Jo, det går faktisk an å bli et tre etter døden

(Vi.no): Velger du kremasjon for deg selv, eller dine kjære, kan asken bli næringsrik jord for et nytt tre, en busk eller en blomst. Det er fullt mulig, men foreløpig ikke så enkelt som det kanskje virker.

Å erstatte gravsteiner med trær fører med seg utfordringer, ifølge direktør i Gravferdsetaten i Oslo, Lene Mürer.

Problemene med trær

– Mange trær blir store og får krevende rotsystem. Det kan ødelegge for andre graver, og gjøre det skyggefullt for vegetasjonen rundt, sier hun.

Videre sier hun at man får ansvar for å ta vare på treet på samme måte som når man fester en hvilken som helst annen grav. En grav skal også kunne gjenbrukes etter 20 år. Det kan bli vanskelig med trær.

Mürer nevner også at selve groingen kan bli vanskelig for en plante.

– Ytterst få, om noen, frø vil kunne spire fra 70 centimeter dybde, mener hun. 70 centimeter er dybden en urne begraves i, sier hun.

Les også: Slik får du riktig pris når du må rydde et dødsbo

– Ikke bærekraftig i dag

Trær og andre vekster byr også på flere utfordringer.

– Det er risiko å legge følelser og symbolikk i noe så skjørt. Hva om treet ikke vokser, får en sykdom eller blir trampet ned, sier Ida Fröjmark.

Hun har skrevet masteroppgave om gravplasser med utgangspunkt i naturen, og mener dagens løsning er relativt miljøvennlig, men ikke særlig bærekraftig:

– Dagens bosetting gjør at vi ikke kan sette av areal forbeholdt døde. Gravplassene i byene må ha flere formål, sier hun.

Les også: Derfor er høy aldersforskjell bra for forholdet.

Åse Skrøvset er nasjonal gravplassrådgiver. Foto: Privat

Slik er det i dag

I dag finnes det to alternativer for begravelse i Norge. En person kan enten bli begravd hel i en kiste, eller kremert. Asken kan enten spres på ubebodde steder (etter godkjenning fra Fylkesmannen), eller urnen kan begraves på en kirkegård.

Ifølge gravplassrådgiver Åse Skrøvset vet man lite om hvordan de tradisjonelle gravferdene påvirker miljøet.

– Det er lite faktabasert kunnskap om miljøkonsekvensene av gravlegging og askespredning, sier hun.

Gunnar Hammersmark, bransjedirektør i Virke Gravferd, forteller at det dog er liten grunn til bekymring.

– Jeg vil si en begravelse er miljøvennlig fordi kretsløpet avsluttes med at levningene går tilbake til naturen, sier Hammersmark.

Ida Fröjmark har skrevet master om gravplasser med utgangspunkt i naturen. Foto: Privat

Han poengterer at kister er fullstendig nedbrytbare, i likhet med urner, og at implantater ved kremasjon blir tatt vare på og resirkulert. Noe som utgjør flere tonn metaller i året, ifølge ham.

Les også: Derfor blir du lykkelig av hagearbeid

Slik gjør man begravelsen mer miljøvennlig

Ida Fröjmark mener det finnes enkle grep man kan ta for å gjøre en gravferd så miljøvennlig som mulig.

– Man kan tenke miljø når man for eksempel velger blomster, mat og trykksaker, sier hun.

Valg av gravminne kan også ha mye å si.

Individuell grav med stein, minnelund eller å spre asken har forskjellige miljøeffekter.

– Skal man ha en grav med stein kan man velge norsk, ubehandlet stein. Det kutter utslipp under transport, forklarer hun.

Trær som gravminner

Selv om det er mange utfordringer ved å plante trær som gravminner, er det fullt mulig. Og det bringer mange fordeler med seg.

– Det finnes urner hvor frøet ligger i en kapsel som er festet med en snor, slik at frøet kun ligger 10 - 20 centimeter ned i jorda, forteller Lene Mürer i Gravferdsetaten.

Det går an å bruke spesialurner på norske gravsteder, men man må ha tilltaelse til å plante noe så stort som et tre.

– Det må søkes i hvert enkelt tilfelle om mulighet til å ha frø i urnen, sier Mürer fra Gravferdsetaten i Oslo.

Godkjenningen avhenger av type frø, og hvor graven blir.

Spesialurner

– Aske har vært brukt som gjødsel i uminnelige tider. En slik urne gjør kremasjonsasken til grobunn for et tre, forteller Ailin Rølvåg.

Hun er en av dem som leverer spesialurner i Norge.

Ailin Rølvåg leverer spesialurner til det norske markedet. Foto: Privat

– Målet er at man skal plante skoger i stedet for kirkegårder. Jeg synes tanken om at død blir til nytt liv er veldig fin, sier hun.

Hun forteller at urner med frø er populært i store deler av verden, men at det ikke har blitt stort på det norske markedet ennå.

Les også: Sjekk hvor mye du har igjen før du får helse-frikort.

Mer vanlig i resten av verden

Urne med frø er mer og mer vanlig i utlandet, men ganske nytt i Norge.

Skrøvset, gravplassrådgiveren, mener folk fremdeles er tradisjonelle når det kommer til gravferd.

– Men det er noen spørsmål knyttet til alternativer, og å gjøre begravelsen så miljøvennlig som mulig, legger hun til.

Ekspertene mener folkets ønsker er i endring. Derfor er det blant annet vedtatt at det skal opprettes kolumbarium og faste askespredningssteder i Oslo. Dette er for å gi flere alternativer, og for å gjøre gravferder mer bærekraftig.

Trær, og andre vekster, som fullverdig alternativ ligger kanskje enda litt lenger frem i tid. Men man skal ikke se bort ifra at det kommer.

– Noen føler større tilknytning til naturen enn kirken, sier Ailin Rølvåg, og fortsetter:

– Og ifølge gravferdsloven skal det tilrettelegges for alle livssyn.

Les også: Eksperttips: Nettbrettene som er enklest i bruk

Saken er først publisert på Vi.no - ny nettavis for godt voksne