Dårlige resultater for tiltak mot barnefedme

To nye studier har undersøkt tiltak for å forebygge fedme hos barn. Resultatene er ikke særlig oppløftende.
To nye studier har undersøkt tiltak for å forebygge fedme hos barn. Resultatene er ikke særlig oppløftende. Foto: DementevaJulia / Shutterstock / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv omfattende programmer for forebygging av barnefedme oppnår svært lite, ifølge to nye undersøkelser. Én studie viser en ørliten effekt, mens den andre finner null virkning.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I de siste årene har mye forskning vist at det er svært vanskelig å behandle fedme med livsstilsendringer. Det er nesten ingen med fedme som klarer å slanke seg og holde kiloene borte permanent.

Resultatene har vært skuffede både for voksne og barn.

Les mer: Mener fedmebehandling av barn har vært mislykket

Les mer: Barn med fedme forblir overvektige etter behandling

Siden fedme er så utfordrende å behandle, blir det nå lagt stadig mer vekt på forebyggende arbeid. Men resultatene på dette feltet har dessverre også vært nedslående.

Tidligere i år kom resultatene fra et stort og grundig program for å få engelske skolebarn til å spise sunnere og bevege seg mer. Forskerne fant ingen virkning.

Og nå kommer altså flere forstemmende forskningsresultater, publisert i tidsskriftet JAMA.

Les også: – Fedme er en kronisk sykdom

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Undervisning og oppfølging

Den største av to nye studier handler om et treårig eksperiment med amerikanske førskolebarn i familier lavt nede på den sosiale og økonomiske rangstigen. Barna hadde ikke fedme, men var i risikogruppen for å få det.

Over 600 slike familier deltok i et opplegg hvor deltagerne fikk ukentlig undervisning om kosthold, fysisk aktivitet, søvnvaner og mediabruk. Dette pågikk i 12 uker. Etterpå ble de fulgt opp med samtaler en gang i måneden resten av året.

De to neste årene fikk familiene regelmessige påminnelser via brev, tekstmeldinger og telefoner, om kosthold og bruk av lokale senter for trening og aktivitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En annen gruppe ble fulgt opp på lignende måte, men her var temaet skoleforberedelser.

Etter tre år sammenlignet forskerne de to gruppene, for å se om det var forskjeller i livsstil og i barnas BMI.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: - Tjukke mennesker er late og dumme

Ingen virkning på vekta

Resultatene viste at opplegget ikke hadde hatt noen virkning på utvikling av overvekt. Gjennomsnittet i BMI i begge gruppene var 17,8.

Dataene tyder imidlertid på at tiltaket faktisk påvirket familiens mat- og mosjonsvaner.

I løpet av de tre åra hadde foreldrene i begge grupper også fylt inn skjema over hva barna hadde spist i løpet av dagen, og over bruken av mosjonstilbud på lokale senter.

Resultatene fortalte at barna i fedmeforebyggingsgruppa spiste rundt 100 færre kalorier om dagen og brukte sentrene mer enn ungene i kontrollgruppa. Men dette så altså likevel ikke ut til å ha noen virkning på utviklinga av vekt.

Les også: TV-slankere gikk opp i vekt igjen

Liten forskjell

Den andre studien, utført av Ian Paul og kollegaene hans, var noe mindre, og rettet seg mot enda yngre barn. Her fikk en gruppe nybakte foreldre opplæring i hvordan de skulle håndtere babyens ulike behov.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For eksempel fikk de råd om ikke å la spedbarnet sovne mens det spiste. Foreldrene fikk også tips om hvordan de skulle roe barnet uten mat, dersom det var urolig men ikke sultent.

Etter tre år sammenlignet forskerne vektutviklingen i hos disse barna med en annen gruppe som ikke hadde vokst opp med slike råd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det viste seg å være en liten forskjell.

Barna i behandlingsgruppa hadde gjennomsnittlig litt lavere BMI enn de andre. Forskjellen var imidlertid mye mindre enn tallet forskerne på forhånd hadde satt opp som grense for et betydningsfullt resultat.

Det var heller ingen forskjell i antallet barn med overvekt eller fedme i de to gruppene.

Les også: Råder overvektige til å droppe slanking

Glimt av håp?

Så hvordan skal vi tolke dette?

Jody Zylke og Howard Bauchner, som kommenterer forskningen, øyner et glimt av håp, siden det tross alt var en bitte liten virkning i den minste studien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis effekten faktisk viser seg å holde i en større undersøkelse, og man starter en storstilt kampanje rettet mot alle nybakte foreldre, kan dette kanskje få en viss innvirkning på utvikling av fedme hos barn.

Kanskje kan forskjellen mellom de to nye studiene også si oss noe meningsfullt om behandling av fedme, spekulerer Zylke og Bauchner. Kan for eksempel barnas alder ha avgjørende betydning?

På den annen side er det kanskje mest sannsynlig at forskjellen skyldes at de to studiene rekrutterte foreldre i ulike grupper. Deltagerne i den siste studien var mye mer ressurssterke enn i den første.

Mange dårlige resultater

Barkin og forskerne bak den resultatløse studien utelukker ikke at en eller annen variant av livsstilsbehandling i barndommen kan forebygge fedme. De påpeker imidlertid at det allerede er gjort en betydelig mengde ulike eksperimenter, som stort sett ender med dårlige resultater.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De antyder at ulike mekanismer i kroppen kan være med på å forklare dette.

Forskerne trekker fram det underlige paradokset i dataene: Det ser ut til at familiene som fikk opplæring om mat og mosjon faktisk endrer livsstilen sin. Barna spiser mindre og er mer aktive på de lokale sentrene.

100 kalorier mindre om dagen burde ifølge tidligere beregninger føre til at disse ungene også hadde lavere vekt. Men det har de altså ikke. Hva kan være grunnen til det?

Det er mulig at det skyldes feilrapportering, skriver forskerne. Men det finnes også forskning som antyder at andre mekanismer kan spille inn.

Les også: Fedmeopererte var fortsatt mye slankere 12 år etter

Stress, bakterier og hormonforstyrrende stoffer

Studier har for eksempel vist at stress kan endre kroppens regulering av forbrenning og metthet, skriver Barkin og kollegaene. Andre undersøkelser har pekt mot at tarmbakterier og hormonforstyrrende stoffer også kan endre stoffskiftet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kan tenkes at slike mekanismer har en så stor virkning at de utligner effekten av et mer kalorifattig kosthold, spekulerer forskerne.

I så fall er det kanskje grunn til å spørre om slike mekanismer kan spille en større rolle enn vi tror når det gjelder fedmeutvikling generelt.

Det er også verdt å merke seg at barna i familier som opplevde matmangel og sult faktisk hadde høyest vekt i enden av studiet. Denne sammenhengen har også dukket opp i andre studier, og mangler fortsatt en god forklaring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er altså fortsatt mye vi ikke forstår rundt epidemien av fedme som har feid over verden i de siste 30 årene. Og de to nye studiene bidrar kanskje aller mest som bekreftelser på at fedme er forbausende vanskelig både å forebygge og behandle.

Les også: Finnes det en x-faktor i fedmeepidemien?

Referanser:

Artikkelen fortsetter under annonsen

S. L. Barkin m. fl., Effect of a Behavioral Intervention for Underserved Preschool-Age Children on Change in Body Mass Index, A Randomized Clinical Trial, JAMA, august 2018. Sammendrag.

I. M. Paul m. fl., Effect of a Responsive Parenting Educational Intervention on Childhood Weight Outcomes at 3 Years of Age, The INSIGHT Randomized Clinical Trial, JAMA, august 2018. Sammendrag.

J. W. Zylke, H. Bauchner, Preventing Obesity in Children, A Glimmer of Hope, JAMA, august 2018. Sammendrag.

Denne saken ble først publisert hos Forskning.no.