Meny

Afrikanere bleker huden for å oppnå skjønnhet og suksess - risikerer helsen

Se video: Det å bruke kremer, piller eller injeksjoner med mål om å få lysere hud er en stor trend i flere afrikanske land.
Hudbleking er stort i flere afrikanske land og blir sett som en innfallsport til skjønnhet og suksess. Trenden kommer med en stor helserisiko.

Isima Sobande var medisinstudent da hun først hørte om mødre som bleket huden til babyene sine. Hun avfeide det først som en myte. Men det tok ikke lang tid før hun så det med sine egne øyne, melder nyhetsbyrået AFP Relaxnews.

På et helsesenter i Lagos, Nigeria, kom en mor inn med et to måneder gammelt spedbarn som gråt av smerte.

– Han hadde store byller over hele kroppen, forteller den 27 år gamle legen til AFP.

Babyens mor forklarte at hun hadde blandet en kortisonkrem med sheasmør og smurt huden hans med det for at den skulle bli lysere.

– Jeg ble forskrekket. Det var veldig rystende, sier Sobande til nyhetsbyrået.

Les også: Norge på dødelighetstoppen for føflekkreft: – Ingen brunfarge er verdt å dø for

Vil oppnå skjønnhet og suksess

Pastisk kirurg Aranmolate Ayobami ved Grandville Medical and Laser clinic i Lagos, Nigeria, holder en pakke med hudblekingsproduktet Depiwhite. Foto: Stefan Heunis / AFP

Den unge legen forteller at for mange nigerianere er det å bleke eller lysne huden blitt noe helt vanlig. Det regnes som en innfallsport til skjønnhet og suksess.

– Det er en tankegang som har forplantet seg i samfunnet. For mange mennesker er det veien å gå for å få en god jobb og et forhold, sier Sobande til AFP.

Det å bleke hudfargen er populært i flere deler av verden, inkludert Sør-Asia og Midtøsten.

Men i Afrika, et kontinent der reguleringer enten mangler eller ikke er særlig strengt håndhevet, bringer fenomenet med seg betydelig helserisiko, ifølge medisinske eksperter.

– Afrika opplever en stor trend med økt bruk av hudbleking, særlig blant tenåringer og unge voksne. Den eldre generasjonen brukte kremer, de yngre bruker piller og midler som injiseres, sier psykologiprofessor Lester Davids ved Universitetet i Pretoria i Sør-Afrika til nyhetsbyrået.

Les også: - Jeg var besatt av å være brun

77 prosent av kvinner

Sheila Dhulab prøver for første gang en ansiktsmaske med hudblekende produkter på Pari Hair Salon i Fordsburg, en forstad til Johannesburg. Foto: Gulshan Khan / AFP

I 2011 opplyste Verdens helseorganisasjon (WHO) at 77 prosent av kvinner i Nigeria bruker blekeprodukter regelmessig.

Statistikk om bruken av slike midler er gjerne gammel eller ikke til å stole på. Men at det brer om seg blir tydelig om man ser på det store utvalget av produkter og aktører innen hudbleking.

Og markedet er i stadig vekst, ettersom flere ønsker å tjene penger på kontinentets mange unge mennesker.

Mens de rike kan betale for kjente merkevarer, vil de som ikke har like tykke lommebøker, gjerne kjøpe ulovlige produkter som kan være helseskadelige.

Ingrediensene kan inkludere hydrokinon, kortison, kvikksølv og bly.

– Disse kjemikaliene skader respirasjonssystemet, nyrene og forplantningssystemet. De forårsaker kreft, påvirker nervesystemet og skaper deformiteter hos fostre, sier en ansatt ved Nigerias kontrollorgan for legemidler til AFP.

For noen år siden fant Mattilsynet svært høye nivåer av kvikksølv i hudblekemidler som ble brukt i Norge.

Advarer gravide

Et eksempel på hudblekingskrem som er å få kjøpt i Nairobi, Kenya. Foto: Simon Maina / AFP

Nigeria, Sør-Afrika og Kenya har alle forbudt blekemidler med høye nivåer av hydrokinon og kvikksølv. I Ghana har legemiddelmyndighetene advart gravide kvinner mot å ta piller som inneholder stoffet glutation for å bleke huden til det ufødte barnet, fordi det kan gi alvorlige bivirkninger.

Men myndighetene sliter med å kontrollere blekemarkedet.

I provinsen KwaZulu-Natal i Sør-Afrika blir folk oppfordret til å avvise alle «skjønnhetsidealer fra kolonitiden».

Les også: – Uaktuelt med forbud mot solarium

– Skaper avhengighet

Den nigerianske modellen Dabota Lawson, som har startet sitt eget kosmetikkmerke, forteller at hudbleking kan bli en avhengighet. Foto: Stefan Heunis / AFP

De som begynner med blekemidler sier de gjerne fortsetter med behandlingen.

– Før du vet ordet av det har det blitt en slags avhengighet, der du vil opprettholde utseendet. Akkurat som med plastisk kirurgi, begynner det å føles som om det aldri er nok, sier den nigerianske skuespilleren og modellen Dabota Lawson som har startet sitt eget kosmetikkmerke.

På nettsidene sine selger hun for øvrig produktet «Dabota Lighten», men dette er en fuktighetskrem som det står i beskrivelsen «ikke må forveksles med blekekrem».

Les også: 200.000 nordmenn kan ha diabetes uten å vite det

– Skjønnheten min var mer akseptert i utlandet

Forsker Yaba Blay, ved North Carolina Central University, ser på utviklingen med stor fortvilelse.

– Hudbleking viser at folk forsøker å få makt og privilegier som sees i sammenheng med hvit hud. Vi ser folk som prøver å bli oppfattet som mer verdifulle på grunn av hudfargen sin, sier hun til AFP.

Chadwick Boseman i en scene fra Marvel Studios film «Black Panther», som har blitt en kjempesuksess. Foto: Matt Kennedy / AP

Men det er noen ting som tyder på at man er i ferd med å bevege seg bort fra det eurosentriske skjønnhetsidealet som lenge har rådet. Emneknaggen #Melaninpoppin, som brukes i sosiale medier for å feire mørk hud, og filmsuksessen «Black Panther», som har nesten bare mørkhudede skuespillere med afrikanskinspirerte antrekk og naturlig hår, holdes frem som positive tegn på en holdningsendring.

Men det spørs om idealet også er i ferd med å endre seg i Afrika.

– Sannheten for meg var at min skjønnhet var mer akseptert i utlandet enn hjemme, sier modellen Ajuma Nasenyana fra det nordlige Kenya, som blant annet har gått på catwalken for Victoria’s Secret og Vivienne Westwood, til AFP.

Oversatt og tilrettelagt av Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

Helse og livsstil
Populært