Sykehusdirektør til Bent Høie:– Det offentlige helsevesenet har ikke råd til alle nye behandlingsformer

LIV OG DØD: – Nye medisiner og behandlingsformer øker i en takt vi ikke kan betale for. Vi kan ikke forhindre at noen pasienter går ut og kjøper helsetjenester for egne penger, sier Ahus-direktør Øystein Mæland til helseminister Bent Høie.
LIV OG DØD: – Nye medisiner og behandlingsformer øker i en takt vi ikke kan betale for. Vi kan ikke forhindre at noen pasienter går ut og kjøper helsetjenester for egne penger, sier Ahus-direktør Øystein Mæland til helseminister Bent Høie. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det vil alltid være behandlingsformer som ikke blir prioritert fordi man ikke kan dokumentere god nok effekt, men som noen vil velge å betale for privat, sier helseminister Bent Høie.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

ARENDAL (ABC Nyheter): Helse for enhver pris?

Dilemmaene om hvor dyre medisiner og behandlingsformer det offentlige kan tilby for å redde liv og helse, ble satt på dagsorden under Arendalsuka torsdag.

– Nye medisiner og behandlingsformer øker i en takt vi ikke kan betale for. Det er derfor vi må ha prioriteringsdiskusjoner. At vi har et godt offentlig helsevesen hindrer ikke at noen går ut og kjøper seg tjenester for egne penger, sa direktør Øystein Mæland ved Akershus universitetssykehus, Ahus under debatten og la til:
– Vi klarer nok aldri å komme dit at enkeltpasienter ikke vil gå ut og kjøpe seg helsetjenester for egne penger. Men det kan ikke være et selvstendig argument for at det offentlige skal løpe etter, sa Mæland i en debatt om de vanskelige prioriteringene - og forskjellsprioriteringene som skjer i helsevesenet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Hvordan kan livsviktige medisiner ha så høye priser?

Bruker masse på helse

– Er du enig med Øystein Mæland i at den teknologiske utviklingen på medisiner og behandlingsformer går så fort at det offentlige helsevesenet av økonomiske grunner ikke helt kan holde følge, Bent Høie?

– Det vil alltid være områder som ikke blir prioritert fordi man ikke kan dokumentere god nok effekt, men som noen vil velge å betale for privat. Det ser vi allerede i dag, sier helseministeren til ABC Nyheter etter debatten.

– Kan det offentlige ta i bruk alle nyvinninger som har dokmentert effekt?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har kriterier for hvilke typer behandlinger som skal tas i bruk. Hvis en tilfredsstiller de kriteriene, så tar vi det i bruk. Norge er et land der vi bruker mye ressurser på helse, svarer Høie.

Prioriterer opp - og ned

Høie fastslår overfor ABC Nyheter at det blir viktigere og viktigere å være nøye med hva en prioriterer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Prioriterer opp, men ikke minst prioriterer ned. Det er helt åpenbart at det er mye vi driver med i dag i helsetjenesten som vi ikke skal gjøre i fremtiden, rett og slett fordi det foregår noe behandling som ikke har effekt, sier han.

I debatten var også Sps Kjersti Toppe og Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol for eksempel enig i endringene som nå skjer, der sykehusene i mindre grad opererer skuldre og knær som med helle kan behandles ved hjelp av fysioterapi.

Skreddersydd medisin på trappene

I debatten ble også muligheter og nye problemer som følger av utviklingen av persontilpasset medisin, drøftet.

– I dag driver vi med veldig kostnadskrevende behandling som også har negative bivirkninger, uten at alle som får den behandlingen har effekt av det. Gjennom persontilpasset medisin kan vi vite at når vi igangsetter kostbar og belastende behandling, er det større sannsynlighet for at det får virkning, forklarer Høie.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Persontilpasset behandling innebærer for eksempel at man ved genkartlegging av en kreftsvulst kan finne ut hvilken behandling som har best effekt.

Persontilpasning kan imidlertid bli dyrt og gi problemer for dagens måte å avgjøre ja eller nei til ny medisin fra Beslutningsforum.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De persontilpassede medisiner vi nå står foran, innebærer et systemskifte, sa Legemiddelindustriens representant i panelet, Karita Bekkemellem.

– Får vi ned utgifter til sykdom, vil det gi samfunnet enorme besparelser, sa hun til bekymringen for pris.

Ble forelska i Høie

– Dagens beslutningssystem er ikke forberedt på den kommende utviklingen – at vi får skreddersydd medisin, sa Bent Høie i debatten.

I juni ga han de regionale helseforetakene i oppdrag å komme med forslag til hvordan man skal prioritere denne typen medisin, og bygge opp kapasiteten til å ta den i bruk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi ser allerede at de som har god økonomi, kjøper dette internasjonalt. I Norge vil vi at du skal betale skatt etter evne, få helsetjenester etter behov, sa Høie.

– Jeg ble nesten litt forelska da Høie sa at folk skal betale skatt etter evne! sa Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol.

Ifølge henne foreslo Ap i 2015 en kraftfull utvikling av personifisert helsetjeneste. Det ble nedstemt.

En hjertelig utvikling

– Har vitenskapen nå kommet så langt at det er økonomien, ikke hva som finnes av behandlingsmuligheter, som setter grenser for hva helsevesenet kan tilby?

– Jeg er teknologioptimist. Utviklingen bidrar ikke bare til økte kostnader, men også en bærekraftig utvikling som gjør oss i stand til å mestre egen helse og finne rimeligere løsninger, svarer Bent Høie.

Han trekker fram det som har skjedd på hjerteområdet.

– Tidligere ble en med hjerteproblemer innlagt på sykehus i ukesvis og gjennomgikk svære operasjoner. Nå fikses det dagpoliklinisk gjennom enkle inngrep. Jeg er optimist på at dette skal vi klare, sier helseministeren.