Studie: Leger bør unngå å bruke ordet «kreft» ved mindre alvorlige tilstander

Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskere mener pasienter skremmes til å ta operasjoner, til tross for at de kanskje ikke trenger dem. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er australske og amerikanske forskere som mener at ordet «kreft» altså bør droppes i noen medisinske sammenhenger.

En analyse, publisert i British Medical Journal mandag, beskriver ordet «kreft» som spesielt problematisk når det brukes til å beskrive kreft i skjoldbruskkjertelen som er mindre enn én centimeter i størrelse, brystkreft på et tidlig eller mellomtidlig stadium og lokalisert prostatakreft.

Oppdager forandringer tidlig

Medisinsk teknologi har blitt så avansert at tidlige uregelmessigheter eller forandringer i celler og vev, som kan føre til utvikling av kreft, kan oppdages på et så tidlig stadie at de aldri kunne ha blitt oppdaget ved en klinisk undersøkelse. For noen typer kreft vil disse tidlige forandringene aldri utvikle seg til å bli farlig for en pasients liv. Men det kan likevel føre til en belastning for pasienten, og føre til at pasienten velger å gå gjennom en operasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Bruken av flere medisinske begreper kan føre til både økt bekymring rundt sykdommen, og et ønske om større og mer alvorlig behandling», står det i analysen. Videre står det:

«I tiår har kreft blitt assosiert med død. Denne assosiasjonen har blitt en veletablert del av samfunnet, på grunn av offentlige helsemyndigheter som har opplyst om at screening for kreft kan redde liv. Selv om dette har blitt sagt med de beste intensjoner, har det også delvis plassert og påvirket følelser i befolkningen, som frykt og sårbarhet. For deretter å tilby håp gjennom screening. Selv om begrepet må være biologisk nøyaktig, må det også være noe pasienten kan forstå, og som ikke vil føre til uforholdsmessig bekymring.»

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Velger strålebehandling fremfor overvåking

Analysen ble ledet av Brooke Nickel fra Universitetet i Sydney. Forskere fra Universitetet i Bond i Queensland, og klinikk-kjeden Mayo Clinic fra USA har også bidratt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge Nickel så forskerne et godt eksempel på den negative innvirkningen ordet «kreft» kunne ha, når de så på papillær skjoldbruskkjertelkreft med lav risiko.

– Studier viser at progresjonen til klinisk sykdom og tumorvekst hos pasienter med liten papillær skjoldbruskkjertelkreft som velger kirurgi, er den samme som for dem som velger å overvåke tilstanden sin», sier hun.

Også i lokalisert prostatakreft, der aktiv overvåking har vært et anbefalt alternativ i mange år, viser studier at de fleste menn fremdeles foretrekker radikal prostataektomi eller strålebehandling.

– Selv om aktiv overvåking stadig blir mer anerkjent som et sikkert alternativ for mange pasienter med kreft, er det fremdeles sterk tiltro til at man alltid trenger aggressive behandlingsformer, sier medforfatter i studien professor Kirsten McCaffery.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Vida (28) overlevde kreft - nå er hun 80 prosent sengeliggende

Vil ha enighet om begrepsbruk

Sanchia Aranda, administrerende direktør i organisasjonen Cancer Council Australia, sier kreft-begrepet allerede har blitt fjernet fra tumorer som har blitt bevist å være stort sett ufarlige. Alternative begreper for uregelmessigheter i livmorhalsen, som oppdages gjennom såkalt pap test, har også ført til at flere kvinner har valgt aktiv overvåking, fremfor operasjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi støtter forfatternes opprop for en global enighet om hva som bør være de beste begrepene for noen av disse tilstandene, sier Aranda.

Hun sier seg også enig i at brystkreft på et tidlig og mellomtidlig stadium, har vært «et av de største problemene» når det gjelder overbehandling og overdiagnostisering.

– Da det først ble mulig å oppdage tidlige uregelmessigheter og forandringer, ble det antatt at alt kom til å utvikle seg til invasiv cancer (når kreften sprer seg til det omkringliggende støttevevet).

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det blir klarere og klarere at det gjør det ikke. For hver kvinne som får forebyggende hjelp ved DCIS (et forstadium til brystkreft), er det flere kvinner som har gjennomført unødvendig kirurgi. Mammografi oppdager mindre og mindre uregelmessigheter, og dette har passert evnene vi har til å vite hva uregelmessighetene vil bli til, og hva vi skal gjøre med dem, sier hun.

Oversatt av Maria Hee Furulund / ABC Nyheter © Guardian News & Media Limited