Sensommeren er høysesong for burotallergi

Sommeren er på hell, men du sliter med kløende øyne og serienysing? Da reagerer du kanskje på burot, en allergibombe av en ugressplante som vokser i villniss og grøftekanter, særlig i Sør- og Midtnorge.

Hvis du har pollenallergi kan du være allergisk mot ulike pollen fra or, hassel, bjørk, burot og gress. I tillegg er noen allergiske mot pil, selje, vier og muggsoppsporer. Du kan være allergisk mot en sort, flere eller alle, dette er individuelt.

Les også: Pollenallergi hos barn

Når er det sesong for burotallergi?

Burot er en av de allergiene som blomstrer sent, først på sensommeren kan man få symptomer. Fra slutten av juli til rundt 20. august. Burotallergi har blitt et økende problem. Tidligere var planten vanligst i sørnorge, nå er den i ferd med å spre seg til hele landet. Planten finnes i sør og helt opp til Nord-Trøndelag og er i ferd med å bli noe vanligere i Nord-Norge.

Burotpollen spres lokalt 100-200 meter fra vokstestedet og mest om morgenen.

Hvordan ser burot ut?

Burot blir 1-2 meter høy. Bladene er 5-20 cm lange, mørkegrønne og med hår på undersiden. Stilken har ofte en rødlig farge. Korgene er ganske små (5 mm lange) og består utelukkende av rørkroner.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foto: Wikipedia/Christian Fischer

Hvilke symptomer gir burotallergi?

Symptomene er de samme som ved annen pollenallergi. Slimhinner i øyne og nese hovner opp og gir rennende nese og øyne. Hodepine følger ofte med, og allergien kan forveksles med sommerforkjølelse.

Les mer: Symptomer på pollenallergi

Hvordan skille burotallergi fra andre allergier?

Burotallergi har en senere sesong enn pollenallergi. Symptomer som først dukker opp på sensommeren kan indikere burotallergi. Men siden gressallergi også starter først på sensommeren, er det ikke lett å skille disse to allergiene fra hverandre. En prikktest eller blodprøve hos legen kan avsløre hva du reagerer på. Det er viktig å vite at disse testene ikke er 100% nøyaktige men kan gi en indikator på allergi.

Les også: Allergi mot hustsøvmidd

Hvor vanlig er burotallergi?

Svært vanlig. NAAF oppgir på sine nettsider at de regner med at det finnes nærmere 200 000 burotallergikere i Norge.

Kan jeg forebygge burotallergi?

Men du kan også ta roten av problemet - bokstavelig talt - ved å fjerne plantene i hagen din. Hver enkelt plante kan lage en utrolig mengde frø som spres i nærheten av moderplanten. Planten starter veksten allerede i juni som kan være en god tid å starte fjerning av buroten. Det hjelper nemlig både å luke og slå den. Fjernes planten med rot og puttes rett i plastposer, hindres pollenspredningen også for kommende år.

Norsk Astma- og Allergiforbund oppfordrer publikum til å fjerne burot rundt skoler, barnehager, sykehus, boligområder og andre steder der pollenallergikere og astmatikere oppholder seg.

Les også: Hovne øyne - hva kan årsaken være?

Hva hjelper mot plagene?

Allergimedisiner kan lindre allergiplager. Nesespray, øyedråper og allergitabletter kan kjøpes i mindre pakninger reseptfritt på apoteket. Trenger du å bruke allergimedisiner over tid bør du snakke med legen din om dette.

Du bør også følge med på pollenvarsel for ditt område, og unngå lufting og mye utendørsliv hvis det meldes om mye pollen.

For pollenallergikere som er sterkt plaget kan allergivaksinering være et alternativ.

Les også: Stueplantene mange reagerer allergisk på

Har burot noen kryssallergier?

Ja. Kryssallergi kalles også en kryssreaksjon. Kryssallergi vil si at dersom du er allergisk overfor et stoff, for eksempel pollen, kan du også reagerer på andre stoffer. Burot tilhører kurvplantefamilien. Du kan også reagere på andre arter av denne familien, slik som prestekrage og løvetann, asters og krysantemum.

Kryssallergier fra mat er:

• Selleri
  
• Purreløk
  
• Løk
  
• Hvitløk
  
• Persille
  
• Gulrot
  
• Paprika
  
• Honning
  
• Hvitløk
  
• Paprika
  
• Fennikel
  
• Banan
  
• Melon
  
• Urter
  
• Urtekrydder
  
• Kamille
  
• Solsikkefrø
  
• Muskatnøtt
  

Kilder: 1) LHL.no 2) Allergiguiden 3) NAAF 4) Wikipedia - om planten burot

Artikkelen ble først publisert på Lommelegen.no.