Smerteplaster brukt på demenspasienter kan forverre symptomer

Flere demenspasienter i en liten norsk-britisk studie fikk forverrede symptomer ved bruk av et smerteplaster. Illustrasjonsfoto.
Flere demenspasienter i en liten norsk-britisk studie fikk forverrede symptomer ved bruk av et smerteplaster. Illustrasjonsfoto. Foto: Colourbox.com

Buprenorfin kan kobles til en økning i bivirkninger som sedasjon og forvirring, ifølge en norsk-britisk studie.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et smertestillende medikament som ofte gis til demenspasienter viser seg å gi en risiko for forverrede symptomer. Ifølge en gruppe norske og britiske forskere kan det knyttes til en økning i problematiske bivirkninger, inkludert sedasjon og forvirring.

Det smertestillende medikamentet buprenorfin er et opioid som er tilgjengelig i flere former. Det blir blant annet gitt pasienter gjennom et plaster hvor stoffet tas opp gjennom huden, og antas å gi færre bivirkninger enn morfin. En annen fordel med buprenorfin er at medikamentet også kan gis til personer som har problemer med å svelge.

Mellom 84.000 og 104.000 personer lever med demens i Norge, ifølge Folkehelseinstituttet. Mellom 10 prosent og 15 prosent av norske demenspasienter buprenorfinplaster mot smerter.

– For en person som har brukt denne behandlingen over tid uten tegn på uønskede symptomer trenger det ikke være grunn til bekymring, sier Ane Erdal fra Universitetet i Bergen, en av forfatterne bak studien.

Les også: Ny rapport: Demensforekomst i Norge høyere enn tidligere antatt

Utilstrekkelig vurdering om behandlingseffekt

Likevel tyder den nye forskningen på at leger bør vise mer aktsomhet når det gjelder bruk og dosering av buprenorfin.

– Vi vet at mange pasienter med demens bruker stoffer som virker på nervesystemet, ofte flere i kombinasjon, i lange perioder med utilstrekkelig vurdering av om pasienten fortsatt har en gunstig effekt av behandlingen.

Studien ble presentert ved Alzheimers Association International Conference 2018 av et forskertgruppe fra Storbritannia og Norge.

I studien fikk 44 norske sykehjemspasienter med alvorlig demens tildelt plaster med buprenorfin, mens ytterligere 45 personer fikk placeboplaster. Verken pasient eller omsorgspersoner visste hvilket plaster som hadde blitt gitt, og forsøket varte i 13 uker.

Resultatene viser de som fikk buprenorfinplaster hadde 24 ganger høyere sannsynlighet å droppe ut av forsøket, selv etter å ha tatt hensyn til faktorer som alder, kjønn, smerter og depresjon. De hadde også høyere sannsynlighet for å ha uønskede bivirkninger.

Totalt 23 av dem som brukte buprenorfinplasteret droppet ut av forsøket, sammenlignet med bare seks av de som brukte placebovarianten.

Erdal sier at de som tok antidepressiva i tillegg til behandling med buprenorfin hadde høyest risiko for bivirkninger, noe som tyder på at det er viktig å vurdere mulige legemiddelinteraksjoner.

Les også: Disse testene kan diagnostisere demens og Alzheimers

Så nedgang i daglig aktivitet

Teamet forteller også at de som brukte buprenorfinplasteret hadde en nedgang i daglig aktivitet på den andre dagen i forsøket, noe som ikke ble observert i placebogruppen.

Imidlertid anerkjenner forskerne at buprenorfinbrukerne synes å ha hatt høyere innledende aktivitetsnivåer, som siden falt og la seg rundt nivåene på placebogruppen.

Selv om resultatene tyder på at buprenorfin ikke reduserte smertenivåene, peker forfatterne av studien på at de involverte kanskje ikke hadde smerter i utgangspunktet siden forsøket var en del av en studie som fokuserte på udiagnostisert smerte og ikke effekten av smertestillende.

Det at studien var så liten gjør at det trengs mer forskning på medikamentet for å kunne få et enda tydeligere bilde av effekt og bivirkninger.

Les også: Nærmere å knekke demenskoden

– Viktig med individuell vurdering

Forsker Liz Sampson fra Marie Curie palliativ omsorgsavdeling ved University College London sier at undersøkelsen understreker at smertestillende medikamenter ikke er en one-size-fits-all affære, og at det er viktig å balansere bivirkninger med gunstig innvirkning.

– Forskningen understreker hvor viktig det er å nøyaktig og individuelt vurdere smerte hos mennesker, så vær nøye med å bruke den lavest mulige dosen, sier hun.

Sally Copley fra Alzheimer’s Society sier at mange med demens ikke får smerten sin diagnostisert, fordi senere stadium av demens gjør det vanskelig å uttrykke hvor mye smerte som oppleves.

– Bivirkninger som sedasjon, personlighetsendringer og forvirring som avdekkes i denne studien tyder på at det bør tas meget nøye hensyn når man foreskriver opioid smertelindring for personer med demens, sier hun.

Oversatt av Inge Kvivik ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited.

Personvernpolicy