– Virus kan bidra til å bekjempe antibiotikaresistens

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ny forskning viser at pasienter får lavere E. coli-nivåer etter å ha fått en blanding bakteriofager.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Virus som angriper bakterier, men lar menneskelige celler forbli intakt kan hjelpe vitenskapsmenn i jobben med å takle våre økende problemer forbundet med antibiotikaresistens, ifølge forskere.

En studie viser at en blanding bakteriofager ikke ga uønskede bivirkninger når de ble gitt personer med mage- og tarmproblemer. De så heller ikke ut til å forstyrre mangfoldet av mikrober i tarmen – den såkalte tarm mikrobiotaen. Likevel resulterte behandlingen i reduserte nivåer av en markør for betennelse, samt visse problematiske arter av bakterier.

– Bakteriofager er et fantastisk alternativ til antibiotika, sier ernæringsblogger og vitenskapelig konsulent Dr Taylor Wallace fra George Mason University, Virginia, som presenterer resultatene av studien på American Society for Nutritions årsmøte i Boston.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– De er selektive, du unngår problemene knyttet til bakteriell motstand ... og de er trygge.

Eksperter mener at mikrobiell resistens mot antibiotika, i stor grad drevet av overdreven bruk og misbruk av stoffene, har resultert i «en fryktelig post-antibiotisk apokalypse», ettersom slike behandlinger blir ineffektive.

Les også: Tarmbakterier var bedre medisin enn antibiotika

Ingen bivirkninger

Den nye forskningen, finansiert av den probiotiske produsenten Deerland Enzymes , delte 32 deltakere - som alle rapporterte gjentatte gastrointestinale problemer, men ellers var sunne - i to grupper. En gruppe fikk en placebokapsel i fire uker, den andre gruppen fikk en kapsel fra selskapet som inneholdt fire fagstammer som forventes å angripe E. coli. Hverken deltakerne eller forskerne visste hvilke kapsler som ble gitt til hvem i løpet av forsøket.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter fire uker stoppet begge gruppene å ta kapslene, og to uker senere fikk deltakerne bytte til motsatt type kapsel, som deretter ble tatt i ytterligere fire uker.

Resultatene viste at det ikke var noen bivirkninger ved å ta bakteriofagene.

Bakteriofag-cocktailen viste seg likevel å ha en viss innvirkning. Den ga blant annet lavere nivåer av proteiner knyttet til betennelse og allergisk respons, samt en nedgang i visse bakteriearter som kan forårsake problemer i kroppen, inkludert matforgiftning som følge av Clostridium perfringens-infeksjon.

– Vi så noen økninger i gunstige bakterier, legger Wallace til.

Studien, som ennå ikke har vært fagfellevurdert, så bare på kortsiktig bruk av bakteriofager og kontrollerte ikke om E. coli sto bak tarmproblemene i første omgang.

Les også: Unødig antibiotikabruk: – Like viktig å henvende seg til pasienter som til legen

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Svært spesifikke manipulatorer

I tillegg opplevde kun noen av deltakerne en nedgang i E. coli – muligens fordi de hadde hatt høyere nivåer til å begynne med, ifølge Wallace. Og mens noen deltakere følte seg bedre og angivelig kunne fortelle når de hadde tatt bakteriofagene, opplevde andre ingen bedring.

Wallace sier at resultatene fremhever hvordan bakteriofager kan brukes til å justere kroppens mikrobesamfunn for økt helse, og gir et alternativ til antibiotika ved å takle potensielt skadelige bakterier.

Martha Clokie, professor i mikrobiologi ved Leicester University, ønsker studien velkommen og peker på at selv om bakteriofagene er vanlige i kroppen vår - de brukes i matproduksjon, samt som medisinske behandlinger i enkelte land - er kliniske forsøk rundt sikkerheten ved terapeutisk bruk nødvendig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Clokie sier bakteriofager kan være verdifulle, siden de kan målrettes mot bestemte bakterier som har forårsaket infeksjon eller har danket kroppens mikrobemiljø ut av balanse – en situasjon kjent som dysbiose. Antibiotika tørker derimot ofte ut både "gode" og "dårlige" mikrober, noe som kan forårsake problemer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Bakteriofager er svært spesifikke manipulatorer. De kan ta ut bestemte arter som deretter tillater andre, mer fordelaktige arter å vokse, sier Clokie.

Les også: Kraftig nedgang i antibiotikabruken i Norge

Forsiktig optimistisk

Aras Kadioglu, professor i bakteriell patogenese ved Universitetet i Liverpool, var også forsiktig optimistisk, selv om han merket seg at studien enda ikke var publisert.

– Bruk av bakteriofager for å balansere en forstyrret tarmflora etter infeksjon og / eller antibiotikabehandling, er for eksempel veldig spennende, sier han.

Clokie legger til at bakteriofager har vært kjent i mer enn et århundre.

– Bakteriofager ble brukt før vi oppdaget antibiotika, sier hun og legger til at

deres evne til å målrettes mot bestemte mikrober først ble sett på som en ulempe.

– Faktisk er det mange aspekter av sykdom hvor den spesifisiteten er nå nyttig for oss.

Inge Kvivik / ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited