Vellykket eksperiment: Brystkreft fjernet helt av immunforsvaret

I USA har en kvinne deltatt i et vellykket eksperiment som har kurert henne for brystkreften som truet med å være dødelig for henne.

Forskerne klarte å aktivere kvinnens eget immunforsvar, såkalt immunterapi, til å bekjempe den brystkreften som hadde spredt seg fra brystet og ut i kroppen.

Les også: Slik virker immunterapi mot kreft

22 måneder etter første behandling var hun erklært helt uten sykdomstegn. Det viser en ny forskningsartikkel utgitt i tidsskriftet Nature Medicine.

Det er første gang forskere har fått så gode resultater med immunterapi mot brystkreft.

– Det er et stort gjennombrudd at man i det hele tatt har fått en effekt på brystkreft med immunterapi. Og så er det en veldig stor effekt, sier Inge Marie Svane, leder av Center for Cancer Immunterapi-CCIT og overlege ved Kreftavdelingen ved Herlev Hospital i Danmark.

Hun har ikke bidratt til studien, men behandler selv føflekk-kreftpasienter med immunterapi.

Forskere aktiverte immunforsvaret til å bekjempe kreft

Før eksperimentet hadde pasienten fått en rekke andre standardbehandlinger, blant annet cellegift, som ikke hadde fått bukt med den aggressive kreften.

Kreftcellene fortsatte derfor å spre seg i kroppen hennes, og det så ikke bra ut.

Forskergruppen fra det amerikanske kreftforskningsinstituttet National Cancer Institute tilbød pasienten å delta i et eksperiment med en ny form for immunterapi. De ville lære immunforsvaret hennes å bekjempe kreftcellene på en helt ny måte:

Forskerne gensekvenserte kreftceller og friske celler fra kvinnen for å finne genmutasjoner som var unike for kreftcellene.

Deretter isolerte forskerne T-celler fra kvinnens kreftsvulst. T-cellene er immunforsvarets «soldater». De angriper organismer i kroppen de oppfatter som skadelige, og de kan «huske» fra tidligere angrep.

Forskerne utsatte deretter T-cellene i laboratoriet for kunstige varianter av kreftcellenes unike gener, såkalte dendrittceller. Dermed kunne de velge de T-cellene som kan gjenkjenne og angripe kreftcellene basert på et unikt genetisk fingeravtrykk.

Til slutt lot de T-cellene formere seg, før de ble sprøytet inn kroppen på kvinnen igjen.

Før dette ble pasienten «forberedt» ved hjelp av en høy dose cellegift, og senere ble T-cellene støttet med et immunstimulerende signalstoff og et immunregulerende antistoff.

Kvinnens kreftceller forsvant

I løpet av seks uker kunne forskerne se at kreften ble mindre. Hun fikk behandling i 2 måneder. Etter 22 måneder hadde alle kreftcellene i kroppen hennes forsvunnet.

Les også: Derfor virker ikke immunterapi på alle kreftpasienter

Immunterapi har et stort potensial, sier Inge Marie Svane.

– Behandlingsformen kan gi en langvarig effekt. Kroppen lærer å bekjempe kreften selv. Slike suksesshistorier ser man sjelden med kreftpasienter med spredning, sier hun.

– Det gjør også at resultatet her er spesielt interessant.

Må testes på andre pasienter

Før vi setter forhåpningene altfor høyt, er det viktig å huske at dette er én enkelt pasient.

Det har tidligere vist seg at noen pasienter reagerer særlig godt på lignende behandling, sier professor Nils Brünner.

– Det er en spennende studie som gjør det mulig å stille opp hypoteser som kan testes med flere pasienter. Men vi vet foreløpig ikke om dette bare en enslig svale, understreker Brünner.

Les også: Antibiotika kan spolere immunterapi mot kreft

Han er leder av Enhet for Anvendt Kreftforskning i Kræftens Bekæmpelse og professor på Institutt for Lægemiddeldesign og Farmakologi ved Københavns Universitet.

Inge Marie Svane er noe mer optimistisk.

– Jeg tror dette er noe helt nytt i behandling av brystkreft, som så langt ikke har respondert på den klassiske immunterapien. Det må selvfølgelig etterprøves i en mye større klinisk studie. Det vil ta en god stund for å bekrefte virkningen når behandlingen er så kompleks, sier Svane.

Pasienter må ha tålmodighet

Hvis alt går bra, og forskerne får penger til å gjennomføre en større studie, kan behandlingen finne veien inn i helsevesenet, mener Svane.

– Vi kan ikke gjennomføre de store forsøkene uten midlene, og det er legemiddelselskapene som har dem. Hvis disse selskapene griper muligheten, kan det gå raskt, men det er vanskelig å gjøre behandlingen kommersielt lønnsom. Derfor vil det være vanskelig å finne finansieringen det er behov for, sier Svane.

Hun er skeptisk til om det blir en standardbehandling fordi prosessen er så kompleks.

Nils Brünner er mer optimistisk.

– Våre teknologiske redskaper utvikler seg raskt, så de tekniske og økonomiske utfordringene skal man nok løse med tiden. Det krever imidlertid at man først får undersøkt og testet behandlingen grundig, avslutter Brünner.

Referanse:

N. Zacharakis mfl: «Immune recognition of somatic mutations leading to complete durable regression in metastatic breast cancer», Nature Medicine (2018), DOI: doi.org/10.1038/s41591-018-0040-8 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Artikkelen ble først publisert på forskning.no.