Noen solkremer er tryggere enn andre

Solkremer er omdiskutert, nå hvor sommeren er på trappene.

Men hvor trygt og effektivt er det egentlig å bruke solkrem?

Det har flere lesere spurt om, etter at videnskab.dk i en artikkel slo fast at solkremer og mangel på D-vitamin ikke er årsaken til de mange tilfellene av hudkreft i Danmark.

Noen solkremer på markedet kan inneholde stoffer som mistenkes for å være hormonforstyrrende og allergifremkallende.

Den samlede forskningen viser vei

Det er UV-stråler fra solen – ikke solkrem – som er hovedårsaken til hudkreft.

Det fastslår en omfattende gjennomgang av den samlede forskningen – gjennomført av WHOs Internasjonal Agency for Research on Cancer (IARC).

UV-strålene trenger inn i hudcellene og skader DNA-et, og etter mange år med skader kan cellene utvikle seg til kreftceller som deler seg ukontrollert.

Gjennomgangen brukes av forskere verden over som referanse. De anbefaler å begrense mengden sol når UV-indeksen er høy – for eksempel midt på dagen og midt på sommeren – med klær, hatt og solkrem.

Solkremer fjerner UV-stråler

Solkremer er laget for å holde UV-strålene vekk fra cellene i huden.

Filtrene i solkremen beskytter huden mot både UV-A- og UV-B-stråler.

Og de virker. De hindrer at en viss prosentdel av UV-strålene treffer hudcellene, viser en samlet oversikt av forskningen fra WHO.

Jo høyere faktor solkremen har, desto mer blokkerer kremen UV-stråler.

Ved en faktor 15 slipper noen av strålene fortsatt forbi, og derfor vil mange med lys hud fortsatt oppleve å kunne bli solbrent tross bruk av solkrem hvis de oppholder seg lenge i solen midt på dagen.

Jo lysere hud, desto mer utsatt er man, på grunn av lavere nivåer av hudens naturlige filter, melanin (pigment).

Les også: Solkrem med for lav faktor kan øke kreftfaren

Solkrem kan inneholde skadelige stoffer

Noen solkremer inneholder UV-filtre som er mistenkt for å være hormonforstyrrende.

De kan påvirke den naturlige hormonbalansen, blant annet ved å ha effekt som ligner på østrogen – det kvinnelige kjønnshormonet.

Sp krever svar om solarium og hudkreft

LES SAKEN

De kjemiske stoffene kan kanskje gjøre menn mindre fertile og få jenter til å få tidligere pubertet. Det er også mulig at stoffene har ukjente skadelige virkning når flere er til stede i kroppen samme tid – det kalles cocktaileffekten.

Men dette er komplisert, forklarer Anna-Maria Andersson, leder av det danske Center for Hormonforstyrrende stoffer.

– Vi vet ikke om disse stoffene er hormonforstyrrende hos mennesker. Vi har bare prøvd det på dyr, sier hun.

Det vil være uetisk å utsette mennesker for stoffer som kan være skadelige.

Derfor brukes dyrestudier og analyser av kjemisk struktur for å vurdere om stoffene er trygge.

En gjennomgang av Forbrugerrådet Tænk viser at 13 av 47 av de mest solgte solkremene i Danmark inneholder de potensielt hormonforstyrrende UV-filtrene.

Hvis man velger en svanemerket krem, vil man unngå de stoffene.

Danske Kræftens Bekæmpelse anbefaler svanemerket solkrem med minst faktor 15.

Les også: Er det sant at solkremen må kastes etter ett år?

Mulige allergifremkallende stoffer

Det er andre stoffer i solkrem som forskere blant annet mistenker for å være allergiframkallende og miljøbelastende.

Det er bare 14 av 47 solkremer som ikke har stoffer som er mistenkt for å være allergifremkallende eller hormonforstyrrende, ifølge Forbrugerrådet Tænk.

– Hvis du vil føle deg trygg, bør du velge solkremer med svanemerke og allergimerke, sier Christel Søgaard Kirkeby, prosjektleder hos Forbrugerrådet Tænk Kemi.

Testen av solkremer fra Forbrugerrådet Tænk Kemi er laget på omfangsrikt datagrunnlag, forteller Kirkeby.

– Vurderingene våre bygger på data om kjemikalier fra en lang rekke kilder. Vi ser også etter stoffer som kan være kreftfremkallende, men de opptrer nesten aldri i kosmetikk- og pleieprodukter på det europeiske markedet, sier Kirkeby.

Hun påpeker at det er mange solkremprodusenter som har faset ut problematiske stoffer.

Les også: Får vi D-vitaminer når vi bruker solkrem?

Stoffer må fortsatt testes

Ny forskning fra det danske Center for Reproduktion og Vækst viser likevel at 13 av 29 kjemiske UV-filtre funnet i solkremer, deriblant også svanemerkede og allergimerkede krem, kan ha en effekt på sædcellers evne til å befrukte et egg.

UV-filtrene er ikke nødvendigvis hormonforstyrrende, men de kunne likevel påvirke sædcellenes funksjonalitet, viser forsøk i laboratoriet.

Hawaii vil forby solkrem med skadelige kjemikalier

LES SAKEN

Vi har bedt Forbrugerrådet Tænk vurdere hvilke solkremer som inneholder en eller flere av de sædcellepåvirkende UV-filtrene.

Det viser seg at de finnes i alle typer solkremer, og de som har svanemerke.

Et unntak er en solkrem til babyer.

Forsøkene er gjennomført på celler utenfor kroppen, og derfor kan det ikke avgjøres om resultatet også vil gjelde inne i kroppen. Resultatet er imidlertid nok til at det bør tas alvorlig, mener forskeren som står bak studiene.

– UV-filtrene har ikke blitt testet på mennesker, bare menneskeceller utenfor kroppen. Derfor er det ikke sikkert at de faktisk har effekt på sædcellene. Men det bør undersøkes nærmere, sier Anders Rehfeld, lege og tidligere ph.d.-student ved Center for Vækst og Reproduktion ved Rigshospitalet.

Hvis man er nervøs for å bruke solkremer med kjemiske UV-filtre, kan man i stedet bruke svanemerkede solkremer med fysiske og mineralbaserte UV-filtre, slik som titan og sinkbaserte UV-filtre, som er naturlige mineraler, som ligger seg på huden.

Kjemiske UV-filtre finnes i mye annet

De mistenkte kjemiske UV-filtrene finnes i alt mulig annet enn solkrem, fra klær til møbler og andre kosmetikkprodukter.

Mengden UV-filtre i barns urin endrer seg derfor ikke signifikant fra sommer til vintertid, viser en studie fra Center for Hormonforstyrrende Stoffer.

– Det avslører hvor mange kilder til kjemiske UV-filtre det finnes i nærmiljøet. Det er altså ikke bare solkremene som er problemet, sier Anna-Maria Andersson.

Hvis man er bekymret for de kjemiske UV-filtrene, er det også verdt å se nærmere på resten av kosmetikkbeholdningen, samt garderoben og møblene.

Saken er først publisert på forskning.no / © Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.