Meny

40 år siden Stortinget sa ja til fri abort

Se video: Med kun én stemmes overvekt sa Stortinget 30. mai 1978 ja til selvbestemt abort. Saken anses som en av de viktigste i kampen om kvinners rettigheter.
Se video: Med kun én stemmes overvekt sa Stortinget 30. mai 1978 ja til selvbestemt abort. Saken anses som en av de viktigste i kampen om kvinners rettigheter.
Etter mange års kamp ble strikkepinnene historie. Onsdag er det nøyaktig 40 år siden loven om selvbestemt abort ble vedtatt. 

Med kun én stemmes overvekt sa Stortinget 30. mai 1978 ja til selvbestemt abort fram til 12. svangerskapsuke.

Det er en av kvinnekampens aller største seirer, mener lege og forfatter Berit Austveg, som i fjor utga en bok om etiske spørsmål rundt abort.

– Det viktigste med abortloven er at kvinner ikke lenger blir skadd og dør i forbindelse med uønsket graviditet, sier Austveg til NTB.

Hvor viktig loven fortsatt er for kvinnebevegelsen, fikk Norge en smak av i 2014. Da førte en forslag om å innføre reservasjonstilgang for leger til rekordlange 8. mars-tog landet over.

Hode på stake

I 1687 bestemte danskekongen Christian V. at kvinner som tok abort, skulle halshogges og hodet deres settes på stake. I 1842 ble dødsstraffen opphevet, og i 1889 ble forbudet ytterligere lempet på ved at abort ble tillatt dersom kvinnens liv og helse var i fare. Fra 1902 ble abort tatt inn i straffeloven og illegale aborter kunne straffes med inntil tre år i fengsel.

I 1913 startet kampen for lovlig abort, med kvinnesaksforkjemper Katti Anker Møller i front. I 1934 ønsket Justisdepartementet å myke opp abortlovgivningen, men iherdig aktivitet fra abortmotstandere førte til at arbeidet ble lagt på hylla.

(Saken fortsetter under)

Første mai-demonstrasjon i Oslo anno 1968. Her passerer første mai toget Stortinget på vei ned Karl Johans gate. Foto: NTB / Scanpix
Første mai-demonstrasjon i Oslo anno 1968. Her passerer første mai toget Stortinget på vei ned Karl Johans gate. Foto: NTB / Scanpix

Samtidig fortsatte illegale «strikkepinneaborter» å florere. Først 22 år senere, i 1956, kom Straffelovsrådet med et forslag til ny abortlov som skulle demme opp for flommen av ulovlige aborter.

Loven ble vedtatt fire år senere, i 1960, men trådte ikke i kraft før etter enda fire år. Heretter var det en nemnd som skulle innvilge abort. Disse besto gjerne av menn, og geografisk var synet på abort nokså ulikt. Det var for eksempel langt vanskeligere å få tillatelse i distriktene enn i Oslo.

Les også:  Irland sier ja til abort

Ny vind

Loven oppnådde likevel noe av hensikten: I 1967 døde den siste kvinnen på grunn av en illegal abort i Norge, ifølge Austveg.

På begynnelsen av 1970-tallet blåser en ny vind i abortkampen. Ap har programfestet fri abort.

Formannen for Folkeaksjonen mot selvbestemt abort, Hans Olav Tungesvik, overleverer mer enn 600.000 underskrifter til stortingspresidenten 30. oktober 1974. På bildet f.v. Anbjørn Neland, Helga Gitmark, Tor Aukrust, og Hans Olav Tungesvik. Foto NTB / Scanpix
Formannen for Folkeaksjonen mot selvbestemt abort, Hans Olav Tungesvik, overleverer mer enn 600.000 underskrifter til stortingspresidenten 30. oktober 1974. På bildet f.v. Anbjørn Neland, Helga Gitmark, Tor Aukrust, og Hans Olav Tungesvik. Foto NTB / Scanpix

I 1974 dannes Folkeaksjonen mot fri abort, som samler inn over 600.000 underskrifter mot en foreslått liberalisering av abortloven, den største underskriftsaksjonen etter krigen.

Omtrent samtidig samler Opplysningsutvalget for selvbestemt abort tusenvis til abortdemonstrasjon på Universitetsplassen i Oslo. En av appellantene er senere statsminister Gro Harlem Brundtland.

I 1975 behandler Stortinget første gang et lovforslag om fri abort. Men forslaget faller med én stemme – fra SV. Samtidig bestemmer Stortinget at sosiale hensyn skal gjelde som abortgrunn, noe som fører til at biskop Per Lønning går av i protest.

Nå er saken blitt den viktigste for kvinnebevegelsen, med støtte fra Arbeiderpartiet og SV, og 8. mars 1978 marsjerer kvinner over hele landet under paroler som «Aldri mere strikkepinner».

Den 30. mai er kampen vunnet.

Les også:   Anti-abortgrupper lover mer motstand i Irland

Skamfullt

Men trass i fire tiår med selvbestemt abort og nye medisinske løsninger i pilleform, er det å ta abort fortsatt skamfullt og tabubelagt for mange, konstaterer Austveg.

– Det er synd at det er et sånt stigma knyttet til å ta abort. Det er en viktig avgjørelse, men den behøver ikke være skamfull, mener hun.

(Saken fortsetter under)

Et hyrdebrev fra landets biskoper til menighetene, mot lov om selvbestemt abort, ble lest opp fra en rekke prekestoler. Demonstrasjoner mot hyrdebrevet inne i Ullern kirke. Bilde tatt 4. juni 1978. Foto Henrik Laurvik / NTB / SCANPIX
Et hyrdebrev fra landets biskoper til menighetene, mot lov om selvbestemt abort, ble lest opp fra en rekke prekestoler. Demonstrasjoner mot hyrdebrevet inne i Ullern kirke. Bilde tatt 4. juni 1978. Foto Henrik Laurvik / NTB / SCANPIX

Da selvbestemt abort ble innført, fryktet mange kritikere et fossefall av aborter. Det skjedde imidlertid ikke. Tvert imot holdt tallet seg stabilt i mange år og er nå på vei ned. Strenge abortlover har ingen betydning for forekomsten, fastslår Ausveg, som har sammenlignet utviklingen i en rekke land.

– Det som betyr noe, er tilgang til prevensjon, god seksualopplysning og graden av likestilling, sier hun.

Les også:  Ti kommuner har fortsatt reservasjonsleger

Helse og livsstil
Populært