Meny

40 år med fri abort

I mange år marsjerte kvinner 8. mars med krav om selvbestemt abort. Her fra 1. mai-toget i Oslo i 1968. Foto: Scanpix / NTB scanpix
Mange års kamp førte til at strikkepinnene ble historie. 30. mai er det 40 år siden loven om selvbestemt abort ble vedtatt. 

Samtidig som Irland i en folkeavstemning fredag sier ja eller nei til å endre grunnloven slik at selvbestemt abort kan innføres, gjør kvinner i Norge seg klare til å markere at det er 40 år siden de selv fikk rett til å bestemme om de vil bære fram et barn eller ei.

Det er en av kvinnekampens aller største seirer, mener lege og forfatter Berit Austveg, som i fjor utga en bok om etiske spørsmål rundt abort.

– Det viktigste med abortloven er at kvinner ikke lenger blir skadd og dør i forbindelse med uønsket graviditet, sier Austveg til NTB.

Hode på stake

I 1687 bestemte Christian V. at kvinner som tok abort, skulle halshogges og hodet deres settes på stake. I 1842 ble dødsstraffen opphevet, og i 1889 ble forbudet ytterligere lempet på ved at abort ble tillatt dersom kvinnens liv og helse var i fare. Illegale aborter ble imidlertid straffet med inntil tre år i fengsel.

I 1913 startet imidlertid kampen for lovlig abort, med kvinnesaksforkjemper Katti Anker Møller i front. I 1934 startet arbeidet med å myke opp abortlovgivningen, men iherdig motstand fra abortmotstandere førte til at arbeidet ble lagt på hylla.

Samtidig fortsatte illegale «strikkepinneaborter» å florere. Først 22 år senere, i 1956, kom Straffelovsrådet med et forslag til ny abortlov som skulle demme opp for flommen av ulovlige aborter.

Loven ble vedtatt fire år senere, i 1960, men trådte ikke i kraft før etter enda fire år. Heretter var det en nemnd som skulle innvilge abort. Disse besto gjerne av menn, og geografisk var synet på abort temmelig ulikt. Det var langt vanskeligere å få tillatelse i distriktene enn i Oslo. 

Aktuelt:   Irland stemmer over Europas strengeste abortlov

Fakta om abortloven:

* Dagens abortlov ble vedtatt av Stortinget 30. mai 1978. Den trådte i kraft 1. desember samme år.

* Før 12. svangerskapsuke kan kvinnen ta avgjørelsen selv. Etter 12. uke kan en nemnd innvilge abort, dersom det blant annet er fare for kvinnens helse, kvinnen er i en vanskelig livssituasjon, det er fare for sykdom hos fosteret eller graviditeten er et resultat av voldtekt eller incest.

* Abort var forbudt inntil 1964, og kvinner som tok abort illegalt, risikerte inntil tre års fengsel. Fra 1889 var imidlertid svangerskapsavbrudd tillatt ved stor fare for kvinnens liv og helse. Legene måtte tolke dette, og praksisen ble gradvis mer liberal.

* En ny abortlov ble vedtatt i 1960, men trådte ikke i kraft før 1. februar 1964.

* Kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller regnes som den som startet kampen for selvbestemt abort i Norge. I 1913 skrev hun et avisinnlegg der hun argumenterte for avkriminalisering.

* Så sent som i 2014 blusset en ny abortstrid opp da regjeringen Solberg foreslo at fastleger skulle ha rett til å nekte å henvise kvinner til abort.

* De siste årene har det vært nedgang i antall aborter i Norge. I 2017 ble det gjennomført 12.733 svangerskapsavbrudd, 435 færre enn i 2016.

(Kilder: Store norske leksikon, Jusleksikon, Folkehelseinstituttet)

Ny vind

Loven oppnådde likevel noe av hensikten: I 1967 døde den siste kvinnen på grunn av en illegal abort i Norge, ifølge Austveg.

På begynnelsen av 1970-tallet blåser en ny vind i abortkampen. I 1974 dannes Folkeaksjonen mot fri abort, som samler inn over 600.000 underskrifter mot en foreslått liberalisering av abortloven, den største underskriftsaksjonen etter krigen.

Søndagen før loven om selvbestemt abort skulle vedtas i 1978, offentliggjorde biskopene i Den norske kirke et «hyrdebrev» mot abortloven. Dette ble lest høyt fra prekestoler over hele landet, blant annet i Ullern kirke der abortforkjempere hadde forberedt motaksjon. Foto: Henrik Laurvik / NTB scanpix

Som motvekt danner en rekke kvinneorganisasjoner, leger og fagbevegelse Opplysningsutvalget for selvbestemt abort, og på Universitetsplassen i Oslo samles tusenvis til abortdemonstrasjon. En av appellantene er senere statsminister Gro Harlem Brundtland.

I 1975 behandler Stortinget første gang et lovforslag om fri abort. Men forslaget faller med én stemme – fra SV. Men nå er saken blitt den viktigste for kvinnekampen, og i 8. mars 1978 marsjerer kvinner over hele landet under paroler som «Aldri mere strikkepinner».

Den 30. mai er kampen vunnet.

Aktuelt:   Ny rapport fastsetter prisen for kvinners liv og helse

Skamfullt

Men trass i fire tiår med selvbestemt abort og nye medisinske løsninger i pilleform, er det å ta abort fortsatt skamfullt og tabubelagt for mange, konstaterer Austveg.

– Det er synd at det er et sånt stigma knyttet til å ta abort. Det er en viktig avgjørelse, men den behøver ikke være skamfull, mener hun.

I 2014 førte et forslag om å gi leger reservasjonsrett i abortsaker til rekordstort frammøte i 8. mars-toget både i Oslo og andre norske byer. Rundt 10.000 møtte opp på Youngstorget, langt flere enn på mange år. Foto: Marte Christensen / NTB scanpix

Da selvbestemt abort ble innført, fryktet mange kritikere et fossefall av abort. Det skjedde imidlertid ikke. Tvert imot holdt tallet seg stabilt i mange år – og er nå på vei ned.

– Abortlover har ingen innflytelse på forekomsten av abort. Det har derimot tilgang til prevensjon, god seksualopplysning og graden av likestilling, sier Austveg, som har sammenlignet utviklingen i en rekke land.

– Men jo strengere abortlovene er, jo flere kvinner blir skadd og dør, sier hun.

Aktuelt:  Iowa vedtok USAs strengeste abortlov

Helse og livsstil
Populært