Meny

Norge på dødelighetstoppen for føflekkreft: – Ingen brunfarge er verdt å dø for

Video: Norge er på verdenstoppen i føflekkreft. 
Video: Norge er på verdenstoppen i føflekkreft. 
Australsk forsker mener Norge trenger et totalforbud mot solarium.

Fakta om føflekkreft:

  • Føflekkreft (malignt melanom) kan oppstå overalt på kroppen, enten i en ny føflekk, eller en man har fra før.
  • Det er den alvorligste formen for hudkreft.
  • Symptomer på føflekkreft kan være en føflekk som endrer form eller farge, vokser, klør, blør eller danner sår, har asymmetrisk form, har ujevn farge, har uklar overgang til normal hud.
  • Det er den formen for kreft som har økt mest i Norge siden 2000, og forekomsten fortsetter å øke.
  • Siden år 2000 har forekomsten av føflekkreft økt med 57 prosent hos menn og 47 prosent hos kvinner.
  • Dobbelt så mange får føflekkreft i Sør-Norge som i Nord-Norge.
  • Dødeligheten av føflekkreft i Norge er høyest i Europa og like høy som i Australia. New Zealand har høyere dødelighet av føflekkreft enn Norge.
  • Overdreven soling er den vanligste årsaken til føflekkreft, men det kan også være arvelig.

Kilder: Kreftforeningen og Kreftregisteret

Det en direkte sammenheng mellom soling i solarium og kreft, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Organisasjonen har plassert solarium i samme kategori som røyking og asbest.

Norge har et stadig økende problem med føflekkreft. Vi ligger på dødelighetstoppen for sykdommen i Europa, og føflekkreft er den kreftformen som har økt mest i befolkningen siden år 2000.

– Ingen brunfarge er verdt å dø for, sa den australske hudkreftforskeren Adele Green på et seminar i Oslo onsdag i regi av Kreftforeningen.

Hun er i Norge i forbindelse med hudkreftdagen 23. mai, for å snakke om hva Norge kan lære av Australias suksesshistorie på feltet.

Green mener et viktig tiltak her til lands vil være å forby bruk av solarium.

– Jeg snakker om et totalt forbud, ikke restriksjoner. Det er enormt med penger å spare på et forbud. Det var det økonomiske aspektet som til slutt fikk regjeringen til å innføre et forbud i Australia. Hvert år sparer landet tre millioner dollar på forbudet mot solarium, sier forskeren.

Får støtte av norsk hudlege

Når bruken av solarium går ned, går andelen personer som trenger behandling for hudkreft også ned.

I Australia var det bare 11 prosent av befolkningen som hadde prøvd solarium da forbudet ble innført. I Norge har 70 prosent av spurte kvinner prøvd solarium en eller flere ganger i livet, ifølge undersøkelser fra 2014 og 2017. Dermed er det potensiale for å spare mye penger på et forbud i Norge, mener hun.

Hudlege Petter Gjersvik mener et solariumsforbud er noe Norge bør innføre i løpet av få år. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Hudlege Petter Gjersvik mener et solariumsforbud er noe Norge bør innføre i løpet av få år. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Hudlege Petter Gjersvik deltok også på seminaret i Oslo, og mener et solariumsforbud er noe Norge bør innføre i løpet av få år.

– Jeg synes det er en strålende idé. Men det er et langt arbeid foran oss, og det er modningsprosess for oss alle, kanskje spesielt politikere. Forslaget vil nok bli latterliggjort, akkurat som forbudet mot røyking på barer og restauranter. Målet må være totalforbud, og jeg tror ikke perspektivet skal være så altfor langt, mener hudlegen.

Et totalforbud mot solarium har aldri blitt foreslått eller vært oppe til debatt i Stortinget.

Les også: Studie: – Økt risiko for føflekkreft hos overvektige menn

Må lære av Australia

Selv om Norge naturlig nok har en lavere forekomst av føflekkreft enn solrike Australia, er dødeligheten tilnærmet den sammen i de to landene. Australia har tatt flere grep for å få ned forekomsten og dødeligheten av føflekkreft de siste 20-30 årene, som har gitt gode resultater.

– En tredjedel av tilfellene av føflekkreft diagnostiseres tilfeldig av leger når de ser på huden eller tar blodprøve av pasienten. En tredjedel blir oppdaget av pasienten selv når vedkommende oppdager en flekk som har forandret seg, og en tredjedel blir oppdaget av familie eller venner, forklarte Green på seminaret.

Det betyr at to tredjedeler av tilfellene av føflekkreft først blir oppdaget av helt vanlige folk, og ikke av leger og eksperter. Fordi tidligere diagnose vil redusere antall dødsfall i Norge, er det viktig å øke kunnskap om føflekkreft blant befolkningen, slik at vi klarer å oppdage farlige føflekkforandringer tidligere.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Nordmenn oppsøker sola langt mer enn australiere. Det er en av hovedgrunnene til at så mange nordmenn rammes av føflekkreft. Hentet fra forsker Adele Greens presentasjon. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Nordmenn oppsøker sola langt mer enn australiere. Det er en av hovedgrunnene til at så mange nordmenn rammes av føflekkreft. Hentet fra forsker Adele Greens presentasjon. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Anbefaler femårsplan for Norge

Hudkreftforsker Adele Green regnes som en av de fremste ekspertene på sitt fagfelt. Onsdag holdt hun foredrag i Oslo for å snakke om hva Norge kan lære av Australia. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Hudkreftforsker Adele Green regnes som en av de fremste ekspertene på sitt fagfelt. Onsdag holdt hun foredrag i Oslo for å snakke om hva Norge kan lære av Australia. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Green foreslår en femårsplan for Norge for hvordan vi kan øke bevissthet og kunnskap rundt føflekkreft:

  • Holdningskampanjer på TV og i massemediene
  • Holdningskampanjer på sosiale medier, blogger og tekstmeldinger med varsler om farer til tenåringer som gjør søk om solarium
  • Reklamekampanjer i offentlig rom
  • Opplysningsplakater og brosjyrer på legekontorer og lignende
  • Utdanne leger og holde dem oppdatert på utviklingen av fagfeltet
  • Oppdatere og forandre holdningskampanjene til stadighet, slik at befolkningen ikke blir lei av dem eller glemmer dem

For at det skal lykkes tror professoren at både politikere og ideelle organisasjoner må bidra til holdningskampanjene som trengs.

Les også: Ny programvare skal skille dødelige hudkreft fra godartet

Hva kan du gjøre?

Mens politikere, fagfolk og helsepersonell prøver å finne gode løsninger på problemet, er det lite som skal til for at du kan klare å ta vare på huden din, og være på utkikk etter tegn på føflekkreft.

Trude Eid Robsahm er forsker ved Kreftregisteret i Norge, og mener nordmenn har det litt for travelt med å bli brune når vi trekker ut i sola. Derfor blir vi ofte solbrent, tror hun. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Trude Eid Robsahm er forsker ved Kreftregisteret i Norge, og mener nordmenn har det litt for travelt med å bli brune når vi trekker ut i sola. Derfor blir vi ofte solbrent, tror hun. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

– Tipset er å følge med på endringer i huden, rett og slett, og se etter flekker som ser annerledes ut enn de andre man har, og på flekker som har forandret seg over tid, sier forsker ved Kreftregisteret, Trude Eid Robsahm til ABC Nyheter.

Dersom man mistenker at noe er galt, må terskelen være lav for å oppsøke lege. Hovedtipset til Robsahm er imidlertid å unngå å bli solbrent.

– Det er én hovedgrunn til at forekomsten av føflekkreft er så høy i Norge: For mye sol. Hele befolkningen reiser mer, og vi er veldig opptatt av å bli brune. Det er assosiert med alle de gode tingene. Det er helse, velstand, man er sporty. Fordi vi skal bli brune, så har vi det travelt, og vi tillater oss å bli solbrent på veien, sier forskeren.

Solkrem er alfa og omega, men Robsahm bemerker at nordmenn er for slappe med bruken av solkrem.

– Smør på et tykt nok lag med solkrem, og bruk høy nok faktor. Solfaktor 15 skal være bra nok i Norge, dersom man smører et tykt nok lag, men der tror jeg folk er for dårlige. Hvis man smører seg sånn som man vanligvis gjør, og så smører man seg én gang til sånn som man vanligvis gjør, da er man kanskje tilnærmet beskyttet.

I sørligere strøk anbefaler hun høyere faktor fordi solen er sterkere, men gjerne to lag der også. Robsahm tror også at nordmenn er for dårlige til å bruke solkrem i hverdagen, når man ikke ligger på en solseng eller på stranda.

– Man bør begynne å ta med seg en solkrem i veska, sånn at man har den til at man skal sitte i parken eller i hagen, eller er ute og går i byen. I tillegg er det viktig å smøre seg dersom man skal trene utendørs. 

Les også: 

Solkrem: Kan barn bruke solkrem for voksne?

Salget av solkrem med høy faktor har skutt i været

Ti solkrem-tabber nesten alle gjør

Helse og livsstil
Populært