Nyrekreft er økende både i Norge og internasjonalt

Nyrekreft heter cancer renis på latin. Nyrekreft er en alvorlig kreftsykdom som oppstår i celler i nyrene. Ofte gir sykdommen få symptomer i tidlig stadium.

Les også: Nyresykdommer

Hva er nyrekreft?

Nyrene er bønneformede organer som er å finne på sidene av ryggen, én på hver side, som blant annet bidrar til å rense blodet for avfallsstoffer via urinproduksjon. Nyrekreft er en form for kreft som oppstår i en av celletypene i nyrene. Kreft er betegnelsen på sykdom som skyldes ukontrollert celledeling, og hvilken celletype som kreften utgår fra vil ha stor betydning for hvordan sykdommen arter seg.

Den absolutt vanligste formen for kreft i nyrene hos voksne er såkalt nyrecellekarsinom (80-85%), som utgår fra celler i det ytterste laget i nyrene, kjent som nyrebarken, og er den kreftformen i nyrene som i all hovedsak omtales i denne saken. Rundt 10% har også kreft i nyrebekken (uroteliale carcinomer(1) (3) (5)

Les også: Kronisk nyresvikt

Hva er årsaker og risikofaktorer?

Hva som direkte forårsaker nyrekreft er vanskelig å si sikkert. Det finnes dog flere etablerte risikofaktorer som forbindes med utviklingen av nyrekreft. Noen av de viktigste av disse risikofaktorene inkluderer:

• Røyking
• Høyt blodtrykk
• Overvekt
• Cystenyresykdom
• Eksponering for toksiske stoffer (som asbest, cadmium, med flere)
• Nyresteinsykdom
• Diabetes
• Alkohol
• Tidligere cellegiftbehandling
• Hepatitt C
• Genetikk (se arvelighet) (1)

Utbredelse - hvor vanlig er nyrekreft?

Forekomsten av nyrekreft i Norge er på linje med andre land i Vest-Europa. I 2016 var det 872 mennesker i Norge som fikk nyrekreft, hvorav 589 av disse var menn. Menn rammes altså 50% så ofte som kvinner. Nyrekreft er sjelden før fylte 45 år, og er vanligst i alderen 60-80 år. (4)

En spesiell form for nyrekreft (Wilms tumor) kan i sjeldne tilfeller også oppstå hos barn. (6)

Økning i antall tilfeller

Nyrekreft er økende både i Norge og internasjonalt. (5) Fra 1953 til 2015 er det registrert en gradvis økende forekomst av nyrekreft i Norge, spesielt blandt menn. Økningen anses å være reell selv om man korrigerer for økt bruk av CT og ultralyd. (4)

Les også: Forskjellen på godartet og ondartet svulst

Arvelighet

Genetikk er tenkt å spille en rolle ved nyrekreft. Ved tidligere nyrekreft er man for eksempel betydelig mer utsatt for å få enda en ny nyrekreftsykdom. Man tenker at sykdommen i større grad skyldes familiær disposisjon dersom man har nære slektninger med nyrekreft, sykdommen oppstår før fylte 40 år, eller oppstår flere steder samtidig. Omtrent 2% av nyrekreft er direkte arvelig i form av von Hippel Lindaus syndrom eller andre sjeldne arvelige sykdommer. (1) (3)

Hva er symptomer på nyrekreft?

Nyrekreft utvikler seg vanligvis relativt langsomt, og kan ofte være uten symptomer i tidlig fase når svulsten ikke er så stor. For at svulsten skal gi direkte smerter eller kjennes ved undersøkelse av magen må den ofte bli av en betydelig størrelse. Det tegnet som kanskje forbindes mest med nyrekreft er synlig blod i urinen, som er noe som alltid skal utredes videre.

De vanligste symptomer og tegn på nyrekreft inkluderer følgende:

Blod i urinen (rødfarget urin)

Oppfylling i magen og eventuelt vedvarende smerter

Nedsatt allmenntilstand og tretthet

Vekttap og nedsatt matlyst

Feber (2) (3)

Spredning ved nyrekreft

Ved spredning av kreften (metastasering) vil man kunne få symptomer på dette, avhengig av hvor disse metastasene befinner seg. Ved diagnosetidspunktet har omtrent 25% av de med nyrekreft allerede spredning til andre steder - at tilstanden initialt ofte er såpass symptomfattig er en viktig årsak til dette. (2) (3)

Hva annet kan det være?

Til de viktigste differensialdiagnosene til nyrekreft hører andre oppfyllinger i nyrene som kan sees ved bildediagnostikk, som nyrecyster og andre godartede oppfyllinger. I tillegg vil andre kreftformer i urinveiene eller metastaser til nyrene fra en annen kreftsykdom være differensialdiagnoser.

Når bør man oppsøke lege?

Dersom man opplever symptomer på kreft eller har spesielle symptomer som ikke gir seg innen 2-3 uker, bør man snarlig søke lege for utredning. Blod i urinen skal alltid utredes.

Hvordan settes diagnosen?

Siden nyrekreft gir lite symptomer, blir faktisk så mange som 60% av svulstene påvist i dag tilfeldig i forbindelse med medisinsk bildeundersøkelse av annen årsak..

Ved symptomer på eller mistanke om nyrekreft vil det bli aktuelt med en rask videre utredning av dette. Bildediagnostikk som fremstiller nyrene og omliggende strukturer er sentralt i diagnostikken, enten i form av ultralyd eller en CT-undersøkelse, eller eventuelt MR-undersøkelse i noen tilfeller. Ofte oppdages nyrekreft tilfeldig ved at man ser en svulst i nyrene når bildeundersøkelser gjøres grunnet andre problemstillinger. Andre aktuelle prøver i utredningen er ulike blodprøver og vevsprøve fra nyrene.

Hva er behandlingen?

Behandlingen som kan tilbys mot nyrekreft er avhengig av kreftstadiumet. Generelt er kirurgi hovedbehandlingen av nyrekreft, og det er førstevalget dersom sykdommen er begrenset til nyren.

Hvilken behandlingsmetode som velges avhenger generelt av krefttype og svulstens karakteristikker, pasientens alder, andre sykdommer og risikofaktorer.

Fjerning av svulsten kan gjøres ved å fjerne hele nyren, eller deler av den. Hos utvalgte pasienter kan kirurgisk fjerning også være en del av behandlingen av nyrekreft med spredning.

Tradisjonell cellegift- og strålebehandling har normalt liten effekt mot nyrekreft. Det har dog skjedd mye utvikling innen nyrekreftbehandling de siste årene, og det finnes flere typer medisinsk behandling som kan tilbys med god virkning mot nyrekreft, som immunterapi, biologisk behandling og flere andre typer medikamentelle behandlinger. (2) (3)

Prognose og dødelighet

Prognosen ved nyrekreft er, som ved mange krefttyper, helt avhengig av hvilket stadium kreften er i ved diagnosetidspunktet, og hvilken undertype det dreier seg om. Jo tidligere diagnosen stilles, jo bedre er prognosen. Andelen overlevende etter 5 år ved lokalisert sykdom er rundt 75%, mens den er 50% og under 10% ved henholdsvis regional spredning og fjernspredning. (4)

Kilde: 1) Uptodate 2) Uptodate 3) Uptodate 4) Oncolex 5) Helsedirektoratet 6) Helsenorge.no 6) Felleskatalogen

Saken er først publisert på Lommelegen.no