Klarer psykopater å se verden gjennom andres øyne?

Psykopater kjennetegnes ved et helt sett med personlighetstrekk. De kan være svært egoistiske, ha manglende empati og være villige til å blåse i om de forårsaker andre lidelse.

Men i noe forskning på psykopater har det kommet fram at de ikke er dårligere enn andre i oppgaver som handler om å sette seg i andres sted, for eksempel i denne studien fra 2004, publisert i tidsskriftet Psychological medicine.

Det er et litt rart resultat med tanke på hvor dårlig mange psykopater oppfører seg mot andre folk, ifølge amerikanske psykologer ved universitetet Yale. De har testet psykopater i nettopp disse egenskapene, og forskningen deres er nå publisert i tidsskriftet PNAS.

Men hvordan tester man om psykopater er dårligere til å sette seg inn i andres situasjon?

Les også: Er de fleste psykopater menn?

Empati og perspektiv

Forskerne trekker oppgaver som går ut på å forstå hvordan og hvorfor andre folk har en annen oppfatning av verden enn deg selv. Dette krever at du setter deg inn i hva en annen person tenker og hva slags informasjon de har tilgang til.

En annen type oppgave kan være å beskrive hva slags sinnsstemning rollefigurer i en historie er i. Psykopater har hatt relativt normale resultater i disse typer oppgaver, ifølge forskerne.

Men hvorfor er det sånn? Forskerne drar fram en annen type test, som tester hvordan du automatisk setter deg inn i noen andres sted, istedenfor å bli bedt om det.

Denne testen kan virke litt rar, men den er brukt i flere forskningsprosjekter.

En mann i et rom

Testen går ut på å vurdere bilder av et rom. Forskning.no har laget en kopi av et slikt bilde under. I rommet er det en person, som forskerne kaller en avatar.

På eksempel-bildet kan du se tre sirkler, mens avataren bare kan se to, siden han har ryggen til den tredje prikken.

Les også: Psykopater kan slå på empatien

Ideen er at du vil bli forvirret av avatarens perspektiv når du vurderer hvor mange prikker du selv kan se. Testen skjer på tid, så man må svare så fort som mulig. Teorien bak testen sier at folk vil automatisk la seg påvirke av at det er en person med et annet perspektiv i rommet, og dermed vil være tregere på å svare.

Slik kan bildet se ut. Dette er bare en illustrasjon som forskning.no har laget, og ikke et bilde fra den faktiske testen. Disse bildene var mer nyanserte og planlagte. Blant annet skulle avataren ha på seg lik fengselsdrakt som forsøkspersonene og ha samme hudfarge som dem. (Bilde: Kollasje/forskning.no/Colourbox)

Folk tar automatisk hensyn til avatarens perspektiv, noe som forstyrrer deres eget svar. Ideen er at man bare påvirkes hvis det er noen med et annet perspektiv der. Dermed bruker forsøkspersonene lengre tid på å svare på hvor mange sirkler på veggen de kan se når det er an avatar i rommet.

Denne effekten er dokumentert, og den blir gjentatt i flere studier, ifølge forskerne. Det er mange andre, mindre aspekter ved denne testen, som du kan lese mer om i PNAS-artikkelen.

Men hvordan vil psykopater gjøre det på denne testen?

Les også: – Feil at vi omgir oss med psykopater på alle kanter

Raskere?

Forskerne rekrutterte 106 innsatte ved et fengsel i staten Connecticut. Fangenes personlighet varierte mellom noen psykopatiske trekk til mange psykopatiske trekk.

Etter å ha tatt testen, sammenlignet forskerne resultatene med tester tatt av folk uten psykopatiske trekk, og det var en stor forskjell.

Psykopatene var generelt mye raskere til å svare når de skulle vurdere hvor mange prikker de selv så, mens avataren så et annet antall, som i bildet over.

Forskerne tolker dette som at psykopatene ikke lar seg påvirke like mye av avatarens perspektiv, og dermed kanskje ikke setter seg automatisk inn i andres sted på samme måte som andre folk.

Studien har noen svakheter, blant annet er forsøkspersonene en ganske ensartet gjeng, siden det kun er menn fra ett amerikansk fengsel.

Referanser:

Drayton mfl: Psychopaths fail to automatically take the perspective of others. PNAS, 2018. DOI: 10.1073/pnas.1721903115. Sammendrag

Artikkelen ble først publisert av forskning.no.