Slik kan kvinnebryster ha tilpasset seg et liv i kulda

For rundt 80 000 år siden begynte menneskeheten å spre seg ut fra Afrika, og etter noen titusen år, var det folk i nesten hele verden.

Men noen steder tok lengre tid å befolke enn andre. Det amerikanske kontinentet ble befolket for rundt 20 000 år siden. Dette er en ganske spektakulær historie i seg selv: Mange forskere tror Amerika ble befolket av en gruppe mennesker som levde isolert på det tapte Beringia-kontinentet i kanskje så mye som 10 000 år.

Dette var en diger landbro mellom Asia og Alaska som nå ligger under havet. Du kan lese mer om teorien i denne saken.

All urbefolkningen på hele det Amerikanske kontinent kan stamme fra denne ene gruppen som levde på Beringia.

Men denne gruppen gikk også gjennom en tilpasning til et liv i det kalde nord, tror en amerikansk forskergruppe. Og brystene er en av de stedene på kroppen som kan ha endret seg, ifølge artikkelen, som er publisert i tidsskriftet PNAS.

Les også: Ulike metoder for å regne ut når en baby skal bli født skaper trøbbel for både forskning og foster

D-vitamin

Det er snakk om et genvariant som kalles EDAR. Denne genvarianten er spesielt framtredende hos urbefolkning i Amerika og Nord-Asia.

Genvarianten påvirker flere typer utvikling i kroppen, men forskerne trekker fram endringer i brystet.

Genene kan nemlig påvirke antall melkeganger i brystet, som leder melken fram til brystvorten. Flere melkeganger kan ha gitt mer næring til spedbarn som ble født i det ugjestmilde klimaet så langt mot nord.

Forskerne trekker spesielt fram D-vitamin som et viktig næringsstoff. Spedbarna trengte mer D-vitamin, siden produksjonen av D-vitamin henger sammen med hvor mye sollys du får på kroppen. Og sollys er en mangelvare når du kommer så langt nord, spesielt i en tid helt uten kunstig lys.

Flere melkeganger gir også større overføring av andre næringsstoffer, som for eksempel omega-3-fettsyrer, skriver forskerne.

Dette er en kjent sak i vår del av verden, og mange i Norge får ikke nok D-vitamin, ifølge Norsk helseinformatikk.

Les også: Forskning: Søtsug i genene gir mindre risiko for fedme

Teori

Dette er foreløpig bare en teori, men forskerne argumenterer med at alle som er i slekt med denne Beringia-gruppen har denne EDAR-genvarianten, noe som betyr at genene har blitt forsterket en eller annen gang.

Deres teori er at denne genvarianten ga folk som levde langt nord bedre sjanse for overlevelse.

For eksempel bærer urbefolkning i Sør-Amerika på den samme gentypen, selv om de lever i et helt annet klima enn i Alaksa.

Den nye forskningen sier ikke noe om moderne befolkninger som lever i nord i dag. Norge ble også befolket mye senere enn Amerika, siden denne delen av verden var dekket av is helt fram til for rundt 13 000 år siden.

Referanse:

Hlusko mfl: Environmental selection during the last ice age on the mother-to-infant transmission of vitamin D and fatty acids through breast milk. PNAS, 2018. DOI: 10.1073/pnas.1711788115. Sammendrag