Kreftoverlevende føler at det er tøft å komme tilbake i jobb

En studie av åtte personer som kom tilbake til jobben etter en alvorlig kreftsykdom, viser at veien var humpete. Og det humpet i mange år etter endt behandling.

Stadig flere overlever og kommer tilbake til jobb etter endt kreftbehandling. En spørreundersøkelse fra 2011 har vist at bare fem prosent faller ut av arbeidslivet 15–39 måneder etter første behandling.

Les også: Kreftstøtte på jobben

En studie fra 2009 viser andre tall. Astri Syse benyttet nasjonale registre og fant ut at kreft reduserte sannsynligheten for å delta i arbeidslivet med om lag 30 prosent for menn og 40 prosent for kvinner.

Ikke så mye forskning over tid

– I statistikken på et gitt tidspunkt kan det se ut som om det går bra å komme tilbake på jobb etter kreftbehandling. Men det er ikke sikkert man greier å stå over tid i den jobben, mener Birgit Brusletto.

Hun har vært interessert i å finne ut mer om nettopp dette.

Nylig publiserte hun en forskningsartikkel der åtte kreftpasienter er intervjuet om det å komme tilbake etter omfattende kirurgi, kjemoterapi eller stråling. Dette er en del av hennes doktorgradsarbeid ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Tidligere forskning kan gi svar på hvilke kreftpasienter som har større risiko for å falle utenfor arbeidslivet etter endt behandling.

De som har hatt tyngre fysisk arbeid, har større utfordringer med å komme tilbake til arbeid enn andre. Kvinner blir oftere ufør etter lengre sykefravær enn menn. Det samme gjelder de med lavere utdanning.

Brusletto mener dette er nyttig kunnskap. Men det er lite forskning på hvordan og hvorfor de som lykkes, gjør det. Og vi vet lite om hvilken hjelp og støtte som trengs for å lykkes.

Les også: Tilbake til arbeid etter kreft

– Det er ikke så mange som har studert hvordan det går med kreftpasienter i arbeidslivet over tid og hva som skal til for at de klarer det, mener hun.

Noen dypdykk

Hun har bevisst intervjuet folk som har vært i arbeid noen år etter å ha avsluttet kreftbehandlingen. I gjennomsnitt hadde de hun intervjuet jobbet i ni år etter behandlingen når de forteller henne om hvordan veien var tilbake til jobb.

Åtte pasienter er ikke så mange.

Brusletto mener likevel at hun har fått noen unike dypdykk inn i livene til disse tidligere pasientene som sier mye utover tallene. Hun har intervjuet fire kvinner og fire menn i alderen 42 til 59 år.

Ville gjerne tilbake til det vanlige livet

De åtte har forskjellige kreftdiagnoser og helt forskjellige typer yrker. Til felles har de at begynte på jobb da de trodde de var ferdig behandlet.

– De begynte ikke fordi de var tvunget til det økonomisk eller følte seg presset på annet vis. Men samtlige hadde de et sterkt ønske om å komme tilbake det til det en jobbhverdag og et normalt liv. De sier også at de savnet det sosiale fellesskapet på jobben.

Men alle mente at de begynte for tidlig. De ble mer slitne enn de trodde de skulle bli.

– Noen forteller at de gikk helt tom for energi. Etter endt arbeidsdag hadde de ikke overskudd til å gjøre noe annet, forteller Brusletto.

Les også: Mange kreftpasienter er ikke forberedt på plagsomme seneffekter

Stor variasjon i støtten de fikk

De som fikk tilpasninger på arbeidsplassen for å lette arbeidsbelastningen, opplevde det lettere å komme tilbake. De opplevde det som svært viktig for å kunne bidra med noe.

Det var derimot stor variasjon i hvor mye arbeidsplassen la til rette for dem med hensyn til arbeidstid og arbeidstempo, forteller hun.

Erfaringene deres fra helsevesenet var også svært ulike. Noen kunne ikke få fullrost helsevesenet nok og var veldig fornøyde. Andre uttrykte skuffelse og savnet støtte.

De fleste mente at NAV ikke hadde mye nyttig å tilby dem.

Ti myter og fakta om kropp og kulde

LES SAKEN

Noen gikk nye veier

Selv om de tidligere kreftpasientene ble slitne av å jobbe, følte flere likevel at de fikk mye igjen for det. Det ga dem gradvis mer energi. Men for noen krevde det bytte av jobb eller yrke etter kortere eller lengre tid. To av de åtte prioriterte å ta en helt ny utdanning som ga dem arbeidsoppgaver som de fant mening i.

Balansen mellom for mye og akkurat passe er noe av det vanskeligste å finne, mener forskeren.

– Det finnes ingen fasit på den. Alle er forskjellige. Derfor er de som skal fungere som støttespillere, enten det er helsevesenet, NAV eller arbeidsgivere, nødt til å vurdere helheten i situasjonen og legge individuelle løp i samarbeid med den det gjelder, mener hun.

Vil ha mer fleksible sykepenger

Elin Stoermann-Næss er fagansvarlig for Kreftforeningens arbeidslivssatsing.

Hun mener at den nye studien er interessant fordi den kan gi svar på hva som skal til for at arbeidstakere kommer tilbake til jobb etter en kreftsykdom – og blir der.

– Vi vet jo at en del faller ut av arbeidslivet. Vi trenger derfor flere mulige løsninger for at flere kan stå lenger i jobb etter kreftsykdom og behandling.

Flere og flere får kreft og flere og flere overlever sykdommen. Dermed skal også flere tilbake på jobb igjen, og det er viktig med god tilrettelegging for å lykkes med god arbeidsinkludering.

Hun mener at også det offentlige kan ta noen gode grep, for eksempel når det gjelder sykepenger.

– Noen kreftpasienter går tilbake på jobb for tidlig av økonomiske grunner. Når du har vært sykemeldt i ett år, må du være i arbeid i 26 uker før du opparbeider nye sykepengerettigheter. Disse ukene kan være en stor utfordring for mange, mener hun.

Nesten 40 prosent har vært sykemeldt en periode før de får kreftdiagnosen fordi det ofte tar tid å diagnostisere kreft. Da er det naturligvis mange som fortsatt er under behandling når sykepengene tar slutt.

Kreftforeningen går inn for en mer fleksibel sykepengeordning. Slik kan flere jobbe gradert tidligere i sykdoms- og behandlingsforløpet. I dag teller også en halv dags fravær som en hel sykedag.

– Vi tror at det blir lettere for flere å holde kontakten med arbeidslivet når de kan jobbe i perioder de har mulighet og krefter til det, sier Stoermann-Næss.

Kreftpasietenter må ikke fredes

Ikke alle blir like syke av kreftbehandling. Men noen får senskader i form av for eksempel utmattelse og nedsatt hukommelse i en periode.

Både arbeidsgivere, fastleger og NAV mangler kunnskap om senskader etter kreftbehandling, mener Stoermann-Næss. Disse skadene synes jo ikke nødvendigvis utenpå, men er høyst reelle og bidrar til nedsatt arbeidsevne.

– Mange kreftpasienter er heller ikke klar over at de også har en plikt til å holde en viss dialog med arbeidsgiver. Men de kan ikke fredes helt. Derfor er det viktig at også arbeidsgiver sørger for at denne dialogen finner sted.

God tilrettelegging gjør det lettere å ikke falle ut av arbeidslivet, mener hun.

Noen er redd for den vanskelige samtalen

Noen arbeidsgivere synes det er vanskelig å vite hva de skal si til en medarbeider som er blitt alvorlig syk. Når arbeidstakeren da ber om å få være i fred, aksepterer derfor mange arbeidsgivere det.

Arbeidsgiver må ikke være redd for den vanskelige samtalen, sier Stoermann-Næss. Når det nærmer seg slutten på et sykepengeår, er det viktig å planlegge for hva som skal skje form av arbeidsoppgaver, arbeidstid, muligheter for tilrettelegging og så videre, når han eller hun kommer tilbake.

– Det er ofte ikke så mye som skal til. Kanskje kan en sofa på kontoret, litt fleksibilitet med hensyn til arbeidstiden, enklere oppgaver i en periode eller tilbud om et par dager hjemmekontor være nok.

Har sett døden i hvitøyet

Kreft er fortsatt myteomspunnet og mange tenker på døden når de hører ordet.

Deltakerne i Bruslettos studie sa at de måtte tenke på muligheten for at dette var noe de kunne de dø av.

– Når du blir nødt til å se døden i hvitøyet, kan det få konsekvenser for hvordan du vil leve livet ditt videre.

Kreftsykdommen ga flere et fornyet syn på livet og hvordan de ville bruke det. Dette resulterte i at noen orienterte seg på nytt igjen i arbeidslivet. Flere tok en ny utdanning eller valgte et annet yrke.

– Til tross for alt det vonde mente de fleste at kreftsykdommen og den tunge veien tilbake også hadde ført noe godt med seg.

– Gi ikke opp!

De som ble intervjuet i denne undersøkelsen kom med en klar oppfordring: Gi ikke opp selv om veien kan være vanskelig og bratt.

Brusletto mener at det kan være svært individuelt hvilken støtte og hjelp som kan behøves i løpet av denne prosessen. Hun mener det kan ha betydning å vite i hvilken fase den det gjelder er i.

Hun har derfor utviklet en modell som kan benyttes som utgangspunkt for samtaler når det er snakk om å returnere til arbeidslivet etter kreft.

Kilde:

Birgit Brusletto, mfl: A five-phase process model describing the return to sustainable work of persons who survived cancer: A qualitative study, European Journal of Oncology Nursing, mars 2018

Saken er først publisert på Forskning.no