Alt du trenger å vite om den vanligste hjerteklaffsykdommen

Artikkelforfatter er indremedisiner og allmennlege.

Aortastenose er den vanligste hjerteklaffsykdommen i Europa og er mest vanlig hos eldre mennesker. Aortastenose må som regel behandles med en operasjon. Forsnevring av aortaklaffen er en annen betegnelse på aortastenose.

Les også: Hjertesykdom - en oversikt

Hva er aortastenose?

Hjertet vårt har fire kamre og mellom disse kamrene sitter det klaffer som åpner og lukker seg for å pumpe blodet gjennom kroppen vår effektivt og korrekt. Aortastenose forekommer når klaffen mellom den venstre ventrikkelen og hovedpulsåren, aorta, ikke kan åpne seg normalt grunnet en innsnevring i åpningen.

Denne klaffen, aortaklaffen, har normalt tre blader og den kalles derfor en trikuspid klaff. Noen er født med bare to klaffblader, og da kaller man klaffen bikuspid. Når disse bladene ikke kan åpne og lukke seg normalt, sirkulerer ikke blodet normalt.

Den venstre ventrikkelen en den delen av hjertet som pumper blod med friskt oksygen ut til resten av kroppen, og når dette ikke skjer normalt, kan man bli kortpustet og trett. Dette kan også føre til hjertesvikt fordi trykket inne i ventrikkelen øker og hjertemuskelen strekkes og blir svakere og kan dermed ikke pumpe effektivt lenger.

Saken fortsetter under

HJERTEKLAFFENE: Ved aortastenose er det aortaklaffen som ikke fungerer godt nok og blodet blir ikke effektivt nok pumpet ut til kroppen fra venstre hjertekammer.. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen

Hvorfor får noen aortastenose?

De vanligste årsakene er medfødt klaffeil som for eksempel en bikuspid, eller tobladklaff, kalsifisering av aortaklaffen, det vil si oppbygging av kalsifisert belegg på klaffen, og revmatisk feber, giktfeber, som kan føre til at klaffene vokser sammen og ikke kan åpne korrekt.

Giktfeber skyldes halsbetennelse med streptokokker, og dette er ikke lenger en vanlig årsak til aortastenose i vestlige land da barn behandles med antibiotika når de får streptokokkinfeksjoner og dermed ikke utvikler giktfeber.

Hvor vanlig er aortastenose?

Ifølge hjerteklaff.no forekommer aortaklaffstenose i

• opptil 1,4 prosent av befolkningen (i Norge ) mellom 65 og 74 år
• mellom 2,8 og 4,6 prosent av de mellom 75 og 85 år
• opptil 10 prosent av mennesker over 85 år

Kan man arve sykdommen?

Man har funnet at medfødt klaffefeil som for eksempel bikuspid klaff er genetisk betinget, og man anbefaler nå at folk som har en mor, far eller søsken med medfødt klaffeil bør sjekkes for det samme.

Hvilke symptomer gir aortastenose?

Symptomer på aortastenose avhenger av når man oppdager det. Det er veldig viktig at leger sjekker sine pasienter over 60 for dette ved å lytte godt til hjertet. Tidlige symptomer inkluderer nedsatt evne til å trene, kortpustethet , svimmelhet når man er fysisk aktiv eller brystsmerter , ved fysisk aktivitet. Symptomer på mer fremskreden sykdom inkluderer hjertesvikt, besvimelse og angina.

Kan det være noe annet?

Andre sykdommer kan ha lignende symptomer (dette kalles differensialdiagnoser)

Hjertesvikt og angina grunnet andre tilstander

Andre anatomiske tilstander i hjertet

Når bør man oppsøke lege?

Hvis man har noen av symptomene som er nevnt, eller har et familiemedlem med aortastenose, eller man har hatt giktfeber, bør man snakke med legen sin om dette.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnose settes først ved fysisk undersøkelse når legen bruker et stetoskop og lytter til hjertet. I aortastenose kan man høre en bilyd mens hjertet pumper blodet ut i kroppen.

I tillegg kan man se at pulsen i nakkeåren oppstår sakte, bilyden blir høyere med tid, og det som kalles den andre hjertelyden er redusert. Alle disse symptomene er ting legen kan høre og se mens pasienten er på kontoret. Når man så mistenker aortastenose basert på disse funnene, sendes pasienten videre til ekkokardiografi, eller ultralyd av hjertet. Dette er en smertefri undersøkelse som kan gjøres som dagpasient.

Man ser på størrelsen av åpningen av klaffen og også blodstrømmen gjennom klaffen for å vurdere hvor fremskreden aortastenosen er.

Man tar også et EKG for å sjekke om det er andre ting i tillegg til aortastenose, og hos noen utvalgte pasienter gjør man også en tredemølletest eller lignende arbeidsundersøkelse. Det kan også være nødvendig med hjertekateterisering og MR av hjertet.

Hvilken behandling finnes?

Behandling for aortastenose er en operasjon hvor man setter inn en ny klaff. Dette er enten en operasjon hvor man åpner brystkassen eller en operasjon hvor man går inn via lysken og setter inn den nye klaffen.

Det finnes forskjellige typer klaffproteser, og avhengig av hvilken type man får trenger man medisiner for langsiktig blodfortynning.

Hvordan vil det gå?

Ubehandlet er aortastenose en alvorlig sykdom som fører til tidlig død. Hvis man har aortastenose og angina er median overlevelse 5 år etter oppstart av symptomer. Hvis man har besvimelse er median overlevelse ca 2-3 år, og vis man har kortpustethet er overlevelse under 2 år etter at symptomene startet. Det er derfor veldig viktig å få stilt korrekt diagnose og bli behandlet.

Kilder: 1) hjerteklaff.no 2) Biner, Simon, Rafique, Asim M., Ray, Indraneil, Cuk, Olivera, Siegel, Robert J., Tolstrup, Kirsten. Aortapathy is Prevalent in Relatives of Bicuspid Aortic Valve Patients. Journal of the American College of Cardiology, 2009; DOI: 10.1016/j.jacc.2009.03.027 3) Uptodate 4) NCBI 5) Uptodate 6) Pcronline.com

Saken er først publisert på Lommelegen.no