Meny

Ny MS-medisin virket litt

Effekten av Siponimod ser ut være liten. Men det er en tross alt en virkning, mot en variant av MS som hittil ikke har latt seg behandle. Illustrasjonsfoto: COLOURBOX
En ny medisin ser ut til å ha en liten virkning på sekundær progressiv MS, en form av multippel sklerose som hittil ikke har latt seg behandle.

På et annet felt innen medisinen ville kanskje tilsvarende resultater blitt forbigått i stillhet. Men for pasienter med sekundær progressiv MS (SPMS) er enhver effekt godt nytt.

Denne formen av sykdommen gir ikke de karakteristiske attakkene, hvor pasienten blir verre for en stund, men så bedre igjen. SPMS gir i stedet en gradvis forverring og økende uførhet.

De fleste som får MS, har den attakkvise typen i begynnelsen, men for over halvparten av dem vil sykdommen utvikle seg til den progressive varianten etter 15-20 år

Og her kommer det store problemet: I de siste tiårene er det utviklet mange ulike medisiner som bremser utviklinga av attakkvis MS. I tillegg starter også Norge nå med et forskningsprosjekt av stamcellebehandling.

Les også: Stamcellebehandling virket for halvparten av MS-pasientene

Men til forskerne og pasientenes fortvilelse ser ingenting ut til å bite på SPMS.

Derfor er det også knyttet mye håp til mulige nye medisiner.

Litt mindre risiko for forverring

Siponimod er en av disse medisinene. Tidligere studier har antydet at dette stoffet kan ha en virkning mot sekundær progressiv MS. Og nå kommer altså resultatene fra en stor blindstudie av over 1600 pasienter, utført av Ludwig Kappos fra Universitetet I Basel og en lang rekke kollegaer.

Alle deltagerne i studien hadde SPMS. Rundt 1100 av dem fikk siponimod, mens resten fikk placebo. Forskerne holdt så øye med sykdomsutviklingen. Hovedmålet var å se hvor lenge pasientene kunne gå uten forverring. Forskerne undersøkte pasientene hver tredje måned.

Det viste seg at pasienter på placebo hadde 32 prosents risiko for å oppleve forverring i løpet av en gitt tremåneders periode, mens risikoen var litt mindre – 26 prosent – hos de som fikk siponimod.

Effekten var altså liten, men den var der. Det er lite sannsynlig at forskjellen bare skyltes tilfeldigheter. Undersøkelser av hjernen viste også en litt bedre utvikling. De som hadde fått siponimod opplevde i gjennomsnitt litt mindre reduksjon i hjernevolum og litt mindre økning i arrvev.

Det så derimot ikke ut til å være noen forskjell i tester av hvor fort pasientene kunne gå.

Trolig ingen effektiv behandling

Så hva betyr dette i praksis?

Luanne M Metz og Wei-Qiao Liu fra University of Calgary kommenterer funnet i The Lancet, tidsskriftet hvor studien er publisert.

De er ikke så optimistiske.

Effekten er veldig liten, skriver Metz og Liu. Og den tilsynelatende virkningen på hjernen kan skyldes at siponimod virker mot betennelse, på lik linje med en del andre stoffer. Det ser ikke ut til at siponimod er noen effektiv behandling for SPMS, konkluderer de.

Andre er mer positive. MS-ekspert Alasdair Coles fra University of Cambridge mener dette er fantastiske resultater på noen plan, skriver avisa The Guardian.

Dette er første gang at en medisin som er noenlunde trygg har vist seg å ha noen effekt i det hele tatt, sier Coles til avisa. Han håper dette vil inspirere til mer forskning.

Referanser:

Ludwig Kappos m. fl., Siponimod versus placebo in secondary progressive multiple sclerosis (EXPAND): a double-blind, randomised, phase 3 study, The Lancet, mars 2018. Sammendrag.

L. M. Metz & W. Q. Liu, Effective treatment of progressive MS remains elusive, The Lancet, mars 2018. Sammendrag.

Saken er først publisert på Forskning.no

Helse og livsstil
Populært