Meny

Aldri for sent for deprimerte å forbedre helsa

De som klarer å forbedre kondisjonen sin – eller klarer å redusere sine depressive symptomer – lever lenger, viser ny forskning. Illfoto: Colourbox
De som klarer å forbedre kondisjonen sin – eller klarer å redusere sine depressive symptomer – lever lenger, viser ny forskning. Illfoto: Colourbox
Er du i dårlig form eller sliter du med depressive symptomer? Kanskje begge deler? Du vil leve lenger om du får til å forbedre det ene eller andre. Og det fungerer selv om man er godt oppe i årene.

Depresjon er en vanlig mental lidelse og en av de viktigste årsakene til helsetap, ifølge Verdens Helseorganisasjon. På verdensbasis lider mer enn 350 millioner mennesker av depresjon.

Fysisk og mental helse henger sannsynligvis sterkt sammen. Tidligere forskning har funnet at personer med depresjon eller depressive symptomer, har økt risiko for utvikling av hjerte- og karsykdommer og tidlig død. Begrepet «tidlig død» betyr i forskningssammenheng at man dør tidligere enn forventet levealder.

Trude Carlsen, NTNU. Foto: Amanda Gerhardsen
Trude Carlsen, NTNU. Foto: Amanda Gerhardsen

– Vi vet at depresjon er ødeleggende for helsa vår, og vi vet at god fysisk form reduserer risikoen mot en rekke sykdommer, som for eksempel hjerte- og karsykdommer og mentale lidelser som depresjon og angst. God fysisk form gir også lavere risiko for tidlig død, sammenlignet med personer i dårlig fysisk form, forteller Trude Carlsen. Hun er stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU – og Cardiac Exercise Research Group (Cerg).

Håp for eldre?

Men kan vi, selv om vi nærmer seg 50 år, pensjonsalderen eller 80-årene, påvirke helsa positivt ved å forbedre kondisjon eller gjøre noe med de depressive symptomene? Dette ønsket forskerne å finne ut. 15 000 middelaldrende eller eldre personer ble studert. Personene deltok i den andre og tredje runden av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

Forskerne fant naturlig nok størst redusert risiko for ”tidlig død” hos de som både hadde høy kondisjon og lave depressive symptomer over tid. Det gledelige funnet er at de som klarer å forbedre kondisjonen sin – eller klarer å redusere sine depressive symptomer – også har redusert risiko for tidlig død. De lever lenger.

– Det er altså ikke for sent å gjøre tiltak for å forbedre det ene eller andre i høyere alder, sier Carlsen.

Les også:   – Aktive hjertepasienter sunnere enn tynne

Slik fant forskerne resultatene

Deltakernes fysiske form ble beregnet ved hjelp av Kondiskalkulatoren som er utviklet ved Cerg. Kondisjon er det beste målet på fysisk form, og har vist seg å være nøkkelen til et langt og friskt liv.

– Depressive symptomer målte vi ved hjelp av spørreskjema som deltakerne selv fylte ut. Vi skaffet informasjon om hvem som døde i løpet av oppfølgingsperioden gjennom Dødsårsaksregisteret.

Carlsen ønsker å understreke at hun forsker på depressive symptomer, ikke på depresjon som diagnose. Eksempler på depressive symptomer kan være nedstemthet, du føler deg energiløs, gleder deg ikke like mye over ting du før har hatt glede og interesse for, søvnproblemer, og dårlig selvfølelse og selvtillit.

Les også:   Arbeidsledige bruker mer medisiner

Litt svett to ganger i uken er bra

Hva må til for å oppnå forbedring?

– Regelmessig fysisk aktivitet er et av tiltakene. Det er gratis medisin og påvirker helsa på så utrolig mange flere områder enn at du blir gladere og sprekere, sier forskeren.

– For å opprettholde høy kondisjon, eller forbedre den, er regelmessig fysisk aktivitet det viktigste tiltaket. Regelmessig fysisk aktivitet er også vist å forbedre depressive symptomer. Det å bli andpusten og litt svett på ryggen to-tre ganger i uka kan gjøre underverker for helsa vår.

– Resultatene våre illustrerer betydningen av at leger og annet helsepersonell regelmessig vurderer graden av depressive symptomer og beregner kondisjon hos sine pasienter. Det finnes enkle verktøy for å beregne kondisjon, og spørreskjema for å måle depressive symptomer. Ved hjelp av noen enkle spørsmål og målinger kan helsepersonell enkelt beregne kondisjon ved hjelp av Kondiskalkulatoren. Å forbedre det ene eller andre kan ha stor betydning for helsa.

Forskningsresultatene ble nylig publisert i det medisinske tidsskriftet Mayo Clinic Proceedings.

Les også:   Vil teste om oransje lys kan hjelpe psykisk syke

Denne saken er først publisert på Gemini.no - forskningsmagasinet til NTNU og Sintef

Helse og livsstil
Populært