Mange mennesker vet ikke hva K-vitamin er godt for, men det gjør ikke vitaminet mindre viktig. Du finner mye K-vitamin i blant annet brokkoli og soyabønner. Foto: COLOURBOX
Derfor er K-vitamin så viktig
K-vitaminet er ikke så kjent, men forskere har oppdaget at det er viktigere enn vi har trodd.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
K-vitamin er ikke det mest sexy vitaminet, og det er ganske få mennesker som har et forhold til det.
«Får jeg nok? Får jeg for mye? Hvem vet?»
Men vitaminet er faktisk svært viktig for blant annet blodets evne til å koagulere. Det oppdaget den danske forskeren Henrik Dam på 1930-tallet, skriver videnskab.dk. Dette fikk han senere en nobelpris for. I samme runde ga han også vitaminet navnet – K for «koagulasjon».
K-vitamin spiller også en viktig rolle for kroppens evne til å danne knokler.
Les også: Sitter vitaminene i skallet?
Her kan du få dekket K-vitaminbehovet
Tallene er antall mikrogram i en kopp.
- Kokt grønnkål – 1062
- Kokt spinat – 888
- Kokt bladbete – 574
- Kokt brokkoli – 220
- Kokt rosenkål – 219
- Rå persille – 984
Kilde: Oregon State University
K-vitamin finnes i tre former
- Fyllokinon (K1)
- Menakinon (K2)
- Syntetisk K-vitamin, Menadion (K3)
K1 finnes i grønnsaker, mens K2 blir laget av bakteriene i tarmene. K2 utgjør bare en liten del av det daglige inntaket av K-vitamin. K3 er et syntetisk produsert K-vitamin som i for store mengder kan være giftig.
Ifølge ernæringsprofessor Susanne Gjedsted Bügel fra Københavns Universitet kan dette være en av årsakene til at vi har mye beinskjørhet, selv om vi drikker veldig mye melk.
– Anbefalinger for inntak av K-vitaminer er basert på koagulering av blodet, ikke sterke knokler. Det er nok mange som ikke får nok K-vitamin til å få sterkest mulige knokler, forteller Bügel.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSlik får K-vitamin blodet til å koagulere
Vi starter med å se på hva vitaminet gjør, og hvordan det gjør det. Deretter kaster vi et blikk på hvor vi får vitaminet fra og hvordan vi sikrer oss at vi får nok.
Forestill deg at du får en fotball i nesa, og det resulterer i at et blodkar blir sprengt, slik at du begynner å blø neseblod.
Les også: Får vi D-vitaminer når vi bruker solkrem?
Hvis du ikke skal forblø, må kroppen få stoppet blødningen. Det gjør den ved å aktivere en masse proteiner som skal danne fibrin, som former lange strenger som stenger hullet og stanse blødningen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenProteinene som lager fibrin, trenger en av/på-bryter, og K-vitamin er den bryteren.
Mer presist går K-vitamin inn og endrer på ett av proteinenes byggesteiner (glutamin blir hydroksylert til glutamat), og deretter går proteinet fra å være inaktivt til aktivt.
K-vitamin-mangel kan gi neseblod
Dette gjelder ikke bare ett protein, men mange proteiner som danner en kaskade: Det ene proteinet må være aktivt for at det neste kan bli aktivert og så videre.
Artikkelen fortsetter under annonsenProtein aktiverer protein helt til det siste proteinet lager fibrin.
Les også: B-vitamin demper symptomer på schizofreni
– K-vitamin skrur på alle leddene i prosessen, og det er viktig at K-vitamin gjør det, for ellers ville blodet koagulere i blodårene, noe som ville føre til blodpropp, forklarer Susanne Gjedsted Bügel.
Mangel på K-vitamin kan føre til dårlig sårheling, blødende gommer og nettopp neseblod.
Pasienter som tar blodfortynnende medisiner, for eksempel wafarin, bør ifølge noen forskningsresultater også sikre seg at de får nok K-vitamin.
Annen forskning tyder på at det ikke har så stor effekt.
K-vitamin er med på å bygge opp knoklene
Det andre området der K-vitamin spiller en viktig rolle, er vedlikehold av skjelettet.
Mange mennesker har i barndommen fått høre at de må drikke melk for å få nok kalsium til skjelettet.
Det er riktig, men kalsium er ikke nok.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Mangel på D-vitamin øker risikoen for diabetes
Kalsium må nemlig inkorporeres i knoklene, og det gjøres av bestemte proteiner som blir aktivert av K-vitamin.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det innebærer at hvis man ikke får nok K-vitamin, kan man drikke så mye melk man vil, men det vil likevel ikke hjelpe skjelettet. K-vitaminmangel kan være en av årsakene til mange tilfeller av beinskjørhet, selv om vi drikker mye melk, sier Bügel.
Studier har også vist at K-vitamin-tilskudd kan redusere risikoen for beinbrudd.
Forsker spiser 15 ganger det anbefalte
K-vitamin aktiverer også et protein som sørger for at karveggplage ikke kalker til, noe som kan lede til hjerte/kar-sykdommer.
Hvordan sikrer vi oss at vi får nok K-vitamin?
K-vitamin finnes i store mengder i for eksempel grønnkål, rosenkål, brokkoli og asparges. Du kan finne en utvidet liste i faktaboksen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Den europeiske matvaresikkerhetsorganisasjonen (EFSA – European Food Safety Authority) anbefaler at voksne får i seg 70 mikrogram K-vitamin om dagen, omkring 6 asparges eller en tredjedel av en kopp rosenkål.
Det er ganske enkelt – spesielt fordi bakterier i tarmen også lager K-vitamin.
Noen forskere mener også anbefalingene ligger for lavt.
– Det er en forskergruppe i Nederland som kun driver K-vitaminforskning, og lederen av den gruppen, Cees Vermeer, sørger for å få i seg mer enn 1000 mikrogram K-vitamin om dagen, forteller Susanne Gjedsted Bügel.
Det finnes i den ingen studier som har vist at man kan få for mye K-vitamin.
Saken er først publisert på Forskning.no