Meny

Kreftforeningens vitensenter: – Vi vil vise at det er lys i enden av tunnelen

Celleveggen i Kreftforeningens vitensenter lærer besøkende om hvordan kroppens 35 milliarder celler arbeider sammen for at kroppen skal fungere. Foto: Gorm K. Gaare
Visste du at gassangrep under andre verdenskrig førte til at man oppdaget cellegift? – Tidslinjen vår er en tidsreise der folk gjerne får seg noen overraskelser, sier leder for Kreftforeningens vitensenter.

Kreftforeningens vitensenter

Adresse: Kongens gate 6, 0153 Oslo

Åpningstider:

Torsdag 16.00-19.00

Lørdag og søndag 11.00-16.00

Kilde: Kreftforeningensvitensenter.no

OSLO (ABC Nyheter): – Kreft er noe som på en eller annen måte berører alle.

Det sier avdelingssjef Kirsten Haugland i Forsknings- og forebyggingsavdelingen i Kreftforeningen da ABC Nyheter møter henne i organisasjonens nye utstilling i Oslo sentrum.

– Vi hører at de som er innom, sier de enten kjenner noen som har kreft, at noen i familien har kreft, eller at de selv har eller har hatt kreft, fortsetter hun.

Haugland forklarer at Kreftforeningen ønsker at Vitensenteret, som offisielt åpnet dørene i begynnelsen av februar, skal være et sted der folk flest skal kunne komme for å lære mer om kreft.

– Viktig å forstå cellenes rolle

FREMSKRITT: – Selv om det ser mørkt ut i begynnelsen, med kreft som en sikker dødsdom på 1700-tallet, vil vi vise at det er lys i enden av tunnelen, sier senterleder Heidi Thon og viser til at syv av ti overlever kreft i dag.

Det første som møter deg når du går inn i Kreftforeningens vitensenter, er en skjerm der du kan se din egen cellesky. Det er en silhuett av kroppen din, dannet av en masse prikker som skal representere det enorme antallet celler som kroppen består av.

I utstillingen er en hel vegg viet til nettopp cellenes verden. Her kan man lære om hvordan kroppens 35 milliarder celler arbeider sammen for at kroppen din skal fungere.

– Hvis man ikke forstår cellenes rolle i kroppen, kan man heller ikke forstå kreft, sier Heidi Thon som er leder for Kreftforeningens vitensenter til ABC Nyheter.

Hva har en gassmaske med kreftforskning å gjøre? Ved en tilfeldighet ble det oppdaget at gass som ble brukt i gassangrep under 2. verdenskrig, virket effektivt mot enkelte blodkrefttyper. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

Kunstig intelligens kan hjelpe legen

Når man har passert celleskyen får man i første etasje en presentasjon av noen spennende teknologiske nyvinninger. Her kan besøkende blant annet få teste IBMs berømte datamaskin «Watson», som demonstrerer hvordan leger kan få hjelp av kunstig intelligens.

Eyes of Watson er et forskningsprosjekt som viser hvordan kunstig intelligens kan brukes til å sammenligne mammografibilder, pasientjournaler, forskningsartikler og annen relevant informasjon.

Dermed kan Watson Eye hjelpe legen med å gi pasienten det best mulige forslaget til diagnose og behandling, forklarer Thon.

– Watson skal ikke erstatte legen, men bidra som beslutningsstøtte.

– Kunstig intelligens og ny helseteknologi er veldig viktig, fordi omfanget av informasjon blir så stort at det er vanskelig å holde seg oppdatert uten hjelp, sier hun. 

Denne interaktive installasjonen tar for seg to store og viktige spørsmål: «Hva er kreft?» på høyre side og «Hvorfor meg?» på venstre side. I bakgrunnen er veggen som er viet til cellenes verden. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

I utstillingen kan man også få demonstrert hvordan legene kan bruke Microsofts hologrambriller, som lager et 3D-hologram av for eksempel leveren til en kreftpasient, slik at en kirurg kan studere den allerede før operasjonen er i gang.

Les mer om Watson: Her er din nye kreftlege

– Mye man kan gjøre for å forebygge

Nede i underetasjen finner man, foran den nevnte celleveggen, en todelt installasjon som på den ene siden tar for seg for seg spørsmålet «Hvorfor meg?». Der kan besøkende klikke seg rundt i kroppen og lese om hvordan ulike kreftformer påvirkes av blant annet livsstil og gener, og hva man kan gjøre for å forebygge de ulike kreftformene.

– Her ønsker vi å vise at det er mye man kan gjøre selv for å forebygge kreft, særlig for kreftformer som hudkreft og lungekreft, sier Thon.

Les også: – 1 av 25 krefttilfeller knyttes til overvekt på verdensbasis

Komplisert informasjon så enkelt som mulig

På den andre siden av installasjonen kan man følge utviklingen av kreft, og få forklart hva som skjer i kroppen fra ukontrollert celledeling til utvikling av en svulst.

Hvorfor meg? I denne installasjonen kan man klikke seg rundt i kroppen og lese om hvordan ulike kreftformer påvirkes av blant annet livsstil og gener. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

All informasjon som presenteres er kvalitetssikret gjennom dugnadsarbeid fra en rekke eksperter i ulike fagmiljøer. For eksempel i installasjonen som viser utviklingen av kreft, er det jobbet veldig mye med språket for å kunne presentere komplisert informasjon på en så enkel måte at det er forståelig for helt vanlige folk, forklarer Thon.

Les også: Avliver myter om kosthold og kreft

– Lys i enden av tunnelen

Innerst i rommet er det laget en slags tunnel der viktige hendelser fra kreftens historie blir presentert kronologisk.

– Tidslinjen er populær. Dette er en tidsreise der folk gjerne får seg noen overraskelser, forklarer senterlederen. 

Det første man får vite idet man går inn, er at forskere har funnet spor av kreftceller hos 70-80 millioner år gamle dinosaurer.

– Tidslinjen er populær. Dette er en tidsreise der folk gjerne får seg noen overraskelser, sier senterleder Heidi Thon. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

Og hva har gassmasken i glassmonter med kreft å gjøre? Jo, gassmasker ble brukt under gassangrep med sennepsgass rettet mot amerikanske soldater under 2. verdenskrig.

Ved en tilfeldighet ble det oppdaget at gassen virket effektivt mot enkelte blodkrefttyper, noe som igjen førte til videre forskning på cellegift.

– Selv om det ser mørkt ut i begynnelsen, med kreft som en sikker dødsdom på 1700-tallet, vil vi vise at det er lys i enden av tunnelen, sier Thon og viser til at syv av ti overlever kreft i dag.

– Kreftens historie er heller ikke over. Dette illustrerer vi ved å ha med forskningsnyheter som siste element i tidslinjen, legger hun til.

Les også: Å leve med kreft

Mer under utvikling

To viktige installasjoner er under utvikling, forklarer senterlederen. Den ene, som skal være klar til sommeren, skal ta for seg behandlingsformer som kirurgi, stråling, cellegift og immunterapi.

– Dette vil bli en av de viktigste installasjonene i utstillingen, sier Thon.

Den andre som vil forklare hvilke metoder man har for å stille en kreftdiagnose, skal være på plass i løpet av våren.

I tillegg til den faste utstillingen, skal det presenteres temporære utstillinger med ulike tema. Den første tar for seg problematikken med overforbruk av antibiotika, som skaper resistente bakterier. Mange kreftpasienter pådrar seg infeksjoner som krever antibiotikabehandling, og da er man avhengig av å ha antibiotika som virker.

Les også: – Antibiotikaresistens er den største trusselen mot kreftbehandling

– Deltagelse er en fin måte å lære på

Lærer ved å delta: – Vi tror at spredning av kunnskap er et viktig middel for å stoppe spredning av kreft, sier avdelingsleder Kirsten Haugland. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

Senteret som offisielt ble åpnet i forbindelse med Verdens kreftdag, har hatt rundt 3000 besøkende, inkludert dem som har vært innom før selve åpningsdagen 4. februar.

– Responsen har vært bare positiv, selv om noen sier de synes det er skummelt å lese om hvordan kreftpasienter ble operert i gamle dager, sier avdelingsleder Kirsten Haugland.

Hun understreker at målet hele tiden har vært å lage en interaktiv opplevelse for de besøkende.

– Når de besøkende selv kan delta, for eksempel ved å prøve seg på kikkhullsoperasjon, er det en fin måte å lære på. Og vi tror vi har lyktes, for vi ser at de som kommer bruker god tid her, sier Haugland.

Hun forteller at en del skoleklasser har vært på besøk, og at utstillingen passer best for ungdomstrinnet og oppover.

– Mange naturfaglærere blir begeistret for celleveggen, der man får innblikk i hvordan kroppens milliarder av celler samarbeider på en utrolig kompleks og effektiv måte i en frisk kropp.

Bakgrunn: Dette er immunterapi

– Håper folk ser mulighetene som ligger i kreftforskning

Kreftforeningen ønsker også at Vitensenteret skal være et møtested for helsepersonell, leger, forskere, næringsliv, teknologibedrifter og utdanning.

– De ulike aktørene kan lære av hverandre, sier avdelingslederen.

– I tillegg skal utstillingen og arrangementene vi har her, være en arena for å spre kunnskap. Vi tror at spredning av kunnskap er et viktig middel for å stoppe spredning av kreft, fortsetter hun. 

Dette budskapet pryder også den ene veggen i Vitensenteret.

– Hva håper dere folk tar med seg når de har opplevd utstillingen?

– Vi håper de tar med seg en økt forståelse av kreft og ser mulighetene som ligger i kreftforskningen, svarer Haugland.

– Vitensenteret skal være en møteplass som engasjerer og skaper økt engasjement for kreftsaken, sier avdelingslederen til ABC Nyheter.

Les også: Immunterapi og bivirkninger: Kan gå til angrep på kroppens friske organer

Helse og livsstil
Populært