Meny

Revmatikerforbundet vil ha trening på resept:

– Jeg fikk to valg: medisinere meg ned eller trene meg opp

TRENTE SEG UT AV SENGA: – I tredjeklasse på videregående kom jeg meg ikke opp av senga uten krykker og korsett. Jeg måtte ha mye hjelp for å klare helt enkle ting, som å gå på toalettet, sier personlig trener Susann Olsen som i dag har god kontroll på sin revmatiske sykdom. Foto: Fredrik Wandem/NRF
 – På det verste var jeg sengeliggende og gikk på sterke smertestillende medisiner, sier Susann Olsen (33) som i dag er personlig trener.

En av fire nordmenn har muskel- og skjelettplager. Over 300.000 har en revmatisk diagnose. I dag skyldes om lag 46 prosent av Norges totale sykefravær, og 33 prosent av uførepensjonen, muskel- og skjelettsykdom.

Et bedre kommunalt treningstilbud vil spare samfunnet for store utgifter og gi økt livskvalitet til personer med revmatiske diagnoser, mener Norsk Revmatikerforbund (NRF).

– Alle har godt av trening. Men for mennesker med kroniske muskel- og skjelettsykdommer fungerer det som medisin. Dette er folk som fort blir en en del av statistikken hvis vi ikke setter inn rette tiltak i rett tid, sier Tone Granaas, generalsekretær i NRF, til ABC Nyheter.

– Riktig trening kan stoppe sykdomsutvikling, slik at de kanskje slipper å gå på så mye medisiner. Trening kurerer ikke sykdommen, men det er ofte sykdomsmodifiserende, fortsetter hun.

Mange revmatiske sykdommer går i bølger, altså de kan blusse opp i perioder og roe seg ned igjen.

– Trening gjør at revmatikere kan få en mer forutsigbar utvikling av sykdommen og at de kan holde sykdommen i sjakk mer. Det er sykdomsmodifiserende og forebyggende, og uten de bivirkningene medisiner kan gi, sier Granaas.

– Måtte ha hjelp til alt

En av dem som har kjent på kroppen hvor viktig trening kan være, er Susann Olsen (33). Hun har diagnosen Sjøgrens syndrom. Det er en revmatisk bindevevssykdom som påvirker alle kroppens kjertler, som tåre- og spyttproduksjon, men også fordøyelse og andre viktige prosesser i kroppen.

– For min del har det gitt utslag i ekstrem utmattelse og smerter i småledd. Jeg har nok hatt det hele livet, for jeg har hatt tørr munn og vært trøtt så lenge jeg kan huske, og fikk voksesmerter som ikke gikk over, sier hun til ABC Nyheter.

Olsen danset ballett og symptomene ble mer markante da hun som tenåring danset mer enn hva kroppen kanskje tålte og samtidig spiste mindre.

– Jeg ble sakte, men sikkert verre mot slutten av tenårene.

– På det verste var jeg sengeliggende og gikk på sterke smertestillende medisiner. I tredjeklasse på videregående kom jeg meg ikke opp av senga uten krykker og korsett. Jeg måtte ha mye hjelp for å klare helt enkle ting, som å gå på toalettet.

– Ville tilbake på scenen

I om lag ett år var situasjonen så ille for Olsen. Da hadde hun fått nok.

– Jeg ble drittlei av å være sengeliggende. Jeg ville tilbake på scenen, jeg ville klare meg selv.

– I balletten har vi trent en del pilates, og det startet med at jeg begynte å gjøre pilates i senga. Slik holdt jeg på til jeg å komme meg opp av senga og klarte å gjøre ting som å vaske klær. Når mang har vært sengeliggende begynner man å sette mer pris på slike ting. Jeg gikk lengre og lengre turer, begynte å tøye ut mer og kom meg tilbake til barren i ballettstudio.

Hele veien har hun tilpasset aktivitetsnivået til det kroppen hennes tåler.

– I ballettstudio var det veldig lavterskel, men jeg var sammen de andre og fikk gjøre det jeg klarte. Jeg elsker å løpe, og klarer jeg å løpe det intervallmålet jeg har blir jeg fornøyd. Klarer jeg det jeg ballett-teknisk klarte tidligere, er jeg fornøyd. Det gjør jeg i dag, men jeg har tatt det bit for bit.

– Medisinere meg ned eller trene meg opp

– Jeg vil bruke min egen erfaring til å få andre opp på beina, sier Susann Olsen som er personlig trener. Foto: Fredrik Wandem/NRF

Det gikk åtte år fra Olsen fikk alvorlige symptomer til hun fikk diagnosen Sjøgrens syndrom.

– De første legene jeg hadde trodde jeg var hypokonder. Men da jeg etter hvert byttet legesente, møtte jeg forståelse. Revmatologen på Martina Hansen Hospital sa til meg at jeg kunne velge mellom to ting: enten kunne jeg medisinere meg ned, eller trene meg opp.

33-åringen har utdannet seg til personlig trener og har jobbet med det i halvannet år på SatsElixia. Neste måned starter hun for seg selv og vil hjelpe andre i samme situasjon som henne.

– Jeg vil bruke min egen erfaring til å få andre opp på beina, sier hun.

Les også:   Slik kan du redusere utslag av leddgikt

Vil ha trening på resept

Revmatikerforbundet etterlyser trening på resept fra fastlegen til pasientene.

– Hva ser dere for dere at skal skje etter at fastlegen har skrevet ut trening på resept?

– Vi ser for oss at kommunen har et opplegg gjennom frisklivssentralen og gjennom frivillige organisasjoner som oss, der kommunen dekker utgiftene knyttet til å kjøre gruppetrening eller individuelle trening, svarer Granaas.

– Ved frisklivssentralene har man allerede et apparat på plass, men man bør ha enda mer fokus på muskel- og skjelettplager og trening. Jo tidligere pasienter får kunnskap og tilbud om riktig trening, jo bedre effekt, fortsetter hun.

Generalsekretæren viser til at kommunene har fått store oppgaver og ansvarsområder overført til seg i forbindelse med samhandlingsreformen.

– Ansvaret kom ikke nødvendigvis med mye nye midler, så det gjelder å være smarte. De bør utnytte bedre de frisklivssentralene som allerede finnes, benytte seg av vårt apparat og andre frivillige organisasjoners apparat, sier Granaas.

Hun mener man for eksempel kan starte avtaler mellom frivillige organisasjoner og kommunene.

– Staten har beredskapsavtaler med Redningsselskapet og Røde kors. Hvorfor kan ikke kommunene ha avtaler med frivillige organisasjoner som del av det kommunale helsetilbudet?, spør Granaas.

– Må gjøre noe annet enn vi har gjort hittil

Hun viser til at muskel- og skjelettplager er den tilstanden som rammer flest og koster mest. Hele 73 milliarder i året.

– Politikerne bør tilrettelegge for helseforebyggende trening i kommunene for å spare samfunnskostnader, sier Granaas.

– Kommunene og politikerne vet ikke helt hva de skal gjøre med disse store kostnadene knyttet til muskel- og skjelettplager. Et eller annet sted må vi gjøre noe annet enn vi har gjort hittil. Ja, det er en rivende utvikling innen medisinering, men det holder ikke. Dette er et forsøk på å tenke ut av boksen. Kommunene har ansvaret. Vi vil være med på laget og finne nye løsninger, sier generalsekretæren til ABC Nyheter.

Les også:

– Hjernen er det organet som påvirkes mest av fysisk trening

Du kan puste deg til et bedre liv

Bør du trene dagen derpå?

Helse og livsstil
Populært