Meny

Fastleger flest jobber mye, viser rapport

Fastlegene bruker i snitt to tredeler av tiden ansikt til ansikt med pasienter og pårørende, viser en fersk undersøkelse om tidsbruken. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Fastlegene bruker i snitt to tredeler av tiden ansikt til ansikt med pasienter og pårørende, viser en fersk undersøkelse om tidsbruken. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Fastlegeordningen må få et løft allerede på neste års statsbudsjett, mener Legeforeningen. En fersk rapport viser at fastlegene i snitt jobber 56 timer i uka.

– Nå vet vi det: Fastlegen jobber mye, kanskje for mye, sier leder Tom Ole Øren i Allmennlegeforeningen.

Helsedirektoratet har fått utført en undersøkelse om fastlegenes tidsbruk på oppdrag fra Helsedepartementet. Den viser at fastlegene i snitt jobber 7,5 normalarbeidsdager i løpet av en uke, nesten 56 timer.

– Vi kan alle forstå hvorfor unge leger ikke søker seg til fastlegeyrket og hvorfor erfarne fastleger nå slutter. Kapasiteten i fastlegeordningen er sprengt, sa Øren etter å ha sett resultatene.

Over 80 prosent av fastlegene arbeider mer enn arbeidsmiljølovens bestemmelse om arbeidstid på maks 40 timer i løpet av sju dager. Fastleger som deltar i legevakt har størst totalarbeidstid, heter det i rapporten.

En arbeidsdag mer enn i 2014

25 prosent arbeider mer enn 62 timer og 10 prosent arbeider mer enn 75 timer i uken. Fastlegenes arbeidstid har økt betydelig de siste årene til tross for at pasientlistene har blitt litt kortere, heter det.

Sammenlignet med en undersøkelse Legeforeningens forskningsinstitutt gjorde for fire år siden, har totalarbeidstiden økt med sju timer i uka.

To tredeler av arbeidstiden foregår ansikt til ansikt med pasienter og pårørende. Dette utgjør i snitt 38,8 timer per uke.

Nesten 1.900 fastleger svarte på undersøkelsen, hvor de registrerte tidsbruken sin i løpet av en arbeidsuke. 34 prosent av dem har legevakt og disse bruker i snitt 20 timer i uka. Dette tallet omfatter også dem som har bakvakt.

– Må fornye og forbedre

– Denne kartleggingen viser det som fastlegen har fortalt oss over lengre tid, at de opplever at de har fått lengre arbeidsdager og økte oppgaver, sier helseminister Bent Høie (H).

– Vi er nødt til å fornye og forbedre ordningen, konstaterer han, og viser til legevaktordningen som både problemet og en del av løsningen.

– Jeg vil nå diskutere funnene og veien videre med KS og Legeforeningen på neste møte i trepartssamarbeidet, opplyser statsråden.

Umiddelbart etter at rapporten var presentert, la Øren på bordet kravene fra fastlegene: Kortere pasientlister og bedre finansiering, slutt på den «ukontrollerte oppgaveoverføringen» til fastlegene og flere fastleger. Han mener kommunene og staten må erkjenne at dette kommer til å koste og krever et løft i statsbudsjettene i årene som kommer.

KS: Unyansert bilde

Men kommunenes organisasjon KS vil ikke uten videre godta rapportens konklusjoner og etterlyste mer informasjon.

– Undersøkelsen gir et unyansert bilde av legenes faktiske arbeidsbelastning, mener direktør for arbeidsliv Tor Arne Gangsø. Konkret viser han til at undersøkelsen ikke skilte mellom hvilende nattevakt og aktivt arbeid på legevakta.

Gangsø påpeker at vilkårene er forskjellige rundt om i landet. En fastlege i byen har gjerne en lang pasientliste og jobber ikke på legevakt, mens de utenfor byene har kortere liste, men også legevakt.

– Vi er særlig interessert i å se nærmere på om variasjonen mellom fastlegene kan forklares enten ved kommunestørrelse, listelengde eller praksisform, sier han.

Undersøkelsen viser at fastleger i små kommuner, med få innbyggere på listene, utfører en større andel annet legearbeid i kommunen. I tillegg til legevakt, kan det for eksempel være arbeid på sykehjem eller helsestasjon.

I tillegg har 15 prosent av legene i undersøkelsen andre stillinger, innen for eksempel forskning og undervisning, Nav eller bedriftshelsetjeneste.

Helse og livsstil
Populært