Nye muligheter for å ta viktige blodprøver hjemme i stua

Teknikken med å bruke tørkede bloddråper (Dried Blood Spots, DBS) har vært i bruk siden 1960-tallet. Pasienten stikker seg i fingeren med en liten nål og avsetter et par dråper blod på et papirkort. Deretter kan kortet sendes til et laboratorium for å bli analysert, men teknikken er hittil bare blitt brukt på noen få områder.

– En av fordelene med denne teknikken er at du kan ta blodprøvene hjemme i stua; du trenger altså ikke reise til legekontoret eller sykehuset for å få tatt en blodprøve. Vanlige blodprøver tatt i prøverør kan bare tas av personer med spesiell utdanning, men hvem som helst kan bruke den enkle DBS-teknikken etter noen få minutters instruksjon, forteller postdoktor Cecilie Rosting. Hun disputerte nylig til doktorgraden ved Farmasøytisk institutt på UiO med et arbeid som har gått ut på å videreutvikle den gamle teknikken.

– En annen fordel er at disse prøvekortene er stabile i romtemperatur, mens blodprøver i prøverør som oftest må lagres og sendes mens de er nedkjølt, tilføyer hun.

Les også: Utvikler mer treffsikker test for brystkreft

Utvider bruksområdet

Tørkede bloddråper brukes i dag blant annet til screening av nyfødte, for å undersøke om barna lider av diverse medfødte stoffskiftesykdommer – men da går analysen som regel ut på å lete etter små og enkle molekyler.

Fra venstre, ved et massespektrometer: Astrid Gjelstad og Trine Grønhaug Halvorsen har vært veiledere for Cecilie Rosting under doktorgradsarbeidet hennes. Foto: Bjarne Røsjø/UiO

– Det nye i vårt arbeid er at vi har utviklet metoden slik at det også blir mulig å lete etter større molekyler, som proteiner. Det betyr at teknikken på sikt kan bli brukt på mange flere områder enn i dag, utdyper Rosting.

Cecilie Rosting og de to veilederne i doktorgradsarbeidet, førsteamanuensene Trine Grønhaug Halvorsen og Astrid Gjelstad, tilhører en forskergruppe som er spesialister på analyser av biologiske prøver som urin og blod. Da Rosting startet på doktorgradsarbeidet i 2013, hadde teknikken ikke vært nevneverdig utviklet på mange år.

– Men for mellom fem og ti år siden begynte flere forskergrupper å interessere seg for DBS-teknikken igjen, og de siste årene har vi sett en eksplosjon i vitenskapelige artikler om dette. Vi på Farmasøytisk institutt har hele tiden ligget godt an, og vi var noen av de første som beskrev hvordan teknikken kan brukes til proteinanalyse ved hjelp av massespektrometer, forteller Halvorsen.

Les også: Hvordan kan en bit av en blykule oppklare en kriminalsak?

Kan lete etter kreftmarkører

Moderne massespektrometre er avanserte instrumenter som brukes til å bestemme atomers og molekylers masse, strukturbestemme organiske og biologiske molekyler, identifisere kjemiske forbindelser og så videre.

– Resultatene våre viser at tørkede bloddråper kan benyttes i massespektrometrisk måling av proteiner av både ulik størrelse og i ulike konsentrasjoner. Vi har også konstatert at sofistikerte instrumenter og metoder er spesielt viktige der man ønsker å måle lave konsentrasjoner av proteiner fra en slik prøve, forteller Rosting.

Det trengs bare et par dråper blod når innholdet skal analyseres med massespektrometri. Foto: Colourbox

DBS-teknikken i kombinasjon med massespektrometri kan i prinsippet brukes til en lang rekke formål, men et sted skal man begynne. Forskerne ved Farmasøytisk institutt har hittil konsentrert seg om å bruke metoden for å lete etter proteiner som er markører for ulike sykdommer.

– Vi har blant annet sett på om tørkede blodprøver kan benyttes til deteksjon av et proteinhormon som heter humant korion gonadotropin, som for eksempel kan brukes til å påvise kreft i testikler og ovarier. Dette hormonet brukes også som legemiddel og til doping, utdyper Rosting.

– Slik det ser ut i dag, tror jeg ikke at denne teknikken kommer til å bli mye brukt til å stille diagnoser. Men den egner seg godt til oppfølging av pasienter som allerede har fått en behandling, for eksempel for å overvåke at en kreftpasient ikke blir syk igjen. I slike tilfeller er det en stor fordel hvis pasienten kan ta en enkel prøve hjemme hos seg selv istedenfor å reise til et legekontor eller et sykehus, sier Halvorsen.

Les også: Påviste 100 ganger mer «kjærlighetshormon» enn tidligere antatt

Fortsetter utviklingen

Cecilie Rosting har allerede fått ny jobb etter doktorgraden, nærmere bestemt ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) i Oslo. Også der skal hun jobbe med analytisk kjemi og massespektrometri, mens de to tidligere veilederne fortsetter arbeidet ved UiO.

– Vi har noen planer vi ikke kan snakke så mye om ennå, men et viktig poeng er at vi som regel ikke kan bruke hele proteinet når vi skal gjøre analyser med et massespektrometer. Det er bedre å kutte opp proteinene i mindre biter. Nå undersøker vi blant annet om det går an å integrere noen flere trinn i et papir som er spesialtilpasset for proteinanalyse, avslører Trine Grønhaug Halvorsen.

Gjelstad har tidligere jobbet med å utvikle selve papiret som bloddråpene avsettes på. Forskerne har nemlig aldri vært helt fornøyd med de eksisterende prøvekortene, hvor bloddråpene avsettes på et cellulosebasert papir.

– Problemet er at to-tre bloddråper utgjør en nokså liten mengde blod, og en andel av dette blodet blir alltid sittende igjen i papiret når prøven skal analyseres. Derfor fant vi isteden fram til vannløselige prøvetakingsmaterialer som kan brukes istedenfor det cellulosebaserte papiret. Da kan laboratoriet løse opp hele materialet og få tilgang til alt blodet som er avsatt, forteller Gjelstad. Rosting har også testet et av disse materialene i sitt arbeid.

– Det blir aldri snakk om å erstatte alle tradisjonelle blodprøver med denne teknikken. Men DBS kan være et viktig supplement og et verdifullt alternativ som gjør blodprøvetaking både enklere og billigere i mange sammenhenger, oppsummerer Rosting.

Saken er først publisert på Titan.uio.no