Dette hjelper ved migrene

Forskjellige triggere kan utløse anfall hos personer med migrene . Typiske triggere er stress, for lite søvn/mat, alkohol, medisiner og så videre. Det finnes lite vitenskapelig dokumentasjon på hva som faktisk kan utløse migrene, men pasienten vil etter hvert selv lære hva som trigger.

Det er ikke alltid så lett å vite hva som trigger migrene, derfor kan det være lurt å skrive en migrene-dagbok, hvor man skriver opp dato og varighet på anfallene, og hva man gjorde og spiste de siste timene før man fikk anfallet. Dersom enkelte triggere går igjen, bør man sørge for å unngå disse, dersom det lar seg gjøre.

Ved hodepine, bør Paracetamol være førstevalget, og i store nok doser kan det også hjelpe ved et migreneanfall. Acetylsalisylsyre, NSAIDs (inntil 1000-1200 mg) kan også være til god hjelp.

– Noen har nytte av kombinasjon paracetamol og NSAIDs. De som blir kvalme kan eventuelt kombinere enkle smertestillende med kvalmestillende, sier Knut Hagen, professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap.

Les også: Hodepine – hva kan årsaken være?

Kan være nødvendig med forebyggende medisiner mot migrene

Om smertestillende ikke hjelper, er andregenerasjons-anfallsmedisiner mot migrene (triptaner) neste trinn. Blant disse finnes det flere valgmuligheter.

– For de som raskt utvikler kvalme vil inntak som ikke medfører oppsuging av medisin via magesekk, som nesespray, stikkpiller eller injeksjoner, være lurt. For de som ikke sliter med kvalme vil tabletter (ordinær eller smeltetablett) kunne fungere, sier Hagen.

FORSKER: Aleksander Chaibi har lang erfaring med migrenepasienter. FOTO: Privat

Dersom man ikke har god nytte av å unngå triggere, og ikke får effekt av anfallsmedisin, vil neste steg være å prøve forebyggende medisiner (betabokkkere, Candesartan, Amitryptilin, Topiramat eller valproat).

– For de som ikke opplever bedring av forebyggende medikamenter, og som har diagnosen kronisk migrene, kan botox være aktuelt, forklarer Hagen.

Hard fysisk aktivitet kan utløse migreneanfall, men det betyr ikke at man skal unngå å være aktiv. Å leve sunt kan nemlig være forebyggende.

«– Finn treningsformer som ikke utløser anfall, spis regelmessig, prøv å unngå stress, legg deg og stå opp til samme tid gjennom hele uka, og vær forsiktig med alkohol, sier Hagen.»

Les også: hodepine eller migrene?

Viktig å bruke migrenemedisinene riktig

Det er viktig å bruke medisinene riktig, om man skal oppnå god effekt. Det er nemlig slik at pasientene ofte tar migrenemedisinene for tidlig eller for sent.

– Ved bruk av nesespray og tabletter tar det omkring 90 minutter før medisinen tas opp og man får effekt. Derfor er det viktig å kjenne igjen symptomene, og lære seg hvor lang tid man har før anfallet starter. Dette varierer naturligvis fra person til person, derfor er ikke dette en enkel sak, sier Aleksander Chaibi.

Chaibi jobber som forsker på Head and Neck Research Group, Forskningssenteret ved Akershus Universitetssykehus, og som fagansvarlig kliniker ved Atlasklinikken.

– Andre behandlingstiltak kan være å oppsøke hjelp hos kiropraktor eller fysioterapeut – noe som har vist seg å ha forebyggende effekt med omtrent 40 prosent reduksjon av antall migrenedager per måned. Dette skal kombineres med riktig medisinbruk.

Pasienten må få god nok informasjon om migrene

Noe av det viktigste ved behandling av migrene, er å gi pasienten dybdeinformasjon om tilstanden og det som følger med.

– Det er viktig å ufarliggjøre, men også forklare hvordan pasienten selv kan håndtere migreneanfallene, og hvordan han eller hun selv kan forebygge anfall. Stressende situasjoner i hverdagen kan være triggere, og da er det viktig å finne en måte å løse dette på, sier Chaibi.

Om du får et migreneanfall for første gang, bør du slappe av på et mørkt, stille og svalt rom til anfallet går over.

– Hvis man opplever et migreneanfall for første gang er det viktig å oppsøke fastlegen – man trenger å utelukke sekundære og alvorlige årsaker først. Selv om kriteriene sier at man må ha to-fem anfall for å sette migrenediagnosen, er det allikevel ofte ganske enkelt for en erfaren lege.

I noen tilfeller kan det allikevel være vanskelig å diagnostisere migrene, spesielt når flere hodepinetyper overlapper, og man opplever aura-symptomer (synsforstyrrelser og så videre) før hodepinen setter inn. Da vil ofte en nevrolog kunne diffrensiere de ulike hodepinetypene bedre.

– Når diagnosen er satt, er det viktig at primærhelsetjenesten instruerer i riktig bruk av eventuelle anfallsmedisiner, spesielt da overforbuk er et kjent og økende problem i befolkningen, sier Chaibi.

Les også: Sykdommene du kan unngå ved trening

​Saken er først publisert på Lommelegen.no