Meny

– Legemiddelindustriens grådighet må ha en grense

Helseminister Bent Høie har fått hard kritikk for at forhandlingene med Biogen dro ut i tid. Selv mener han at myndighetene måtte bruke tid for å få prisen ned. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Helseminister Bent Høie tar et oppgjør med Biogen etter de lange forhandlingene om pris på det svært dyre legemiddelet Spinraza.

– Jeg er bekymret for at legemiddelindustrien kan tape omdømme og at det går utover rekrutteringen. Unge, flinke folk vil ikke jobbe for selskaper som har en sosial og samfunnsmessig profil som oppleves som uetisk.

Høie levner legemiddelprodusenten Biogen liten ære selv om norske myndigheter og selskapet nå er blitt enige om en rabattert pris på medisinen Spinraza for pasienter under 18 år.

– De krevde i utgangspunktet en uetisk pris som går langt utover det akseptable. Det er veldig synd. Jeg er en varm tilhenger av ha en legemiddelindustri som tjener penger på å utvikle nye behandlingsmetoder, men grådigheten må ha en

SMA og Spinraza

Sykdommen spinal muskelatrofi (SMA) hører til en gruppe av sykdommer som er kjennetegnet ved at de motoriske cellene i ryggmargen ødelegges.

Spinraza fra selskapet Biogen er den eneste medisinen som kan behandle barn med den svært alvorlige sykdommen.

Mandag 12. februar avgjorde Beslutningsforum for nye metoder at personer under 18 år under en rekke forutsetninger skal få medisinen.

Kilde: NTB

grense.

Han mener legemiddelindustrien vil få problemer med sitt omdømme hvis det blir flere lignende saker.

– Det er bare å minne om hva som skjedde da det ble utviklet hiv-medisin. Prisene var så høye at landene som var hardest rammet ikke kunne ta i bruk medisinene. Dette førte til et omdømmetap som industrien fremdeles sliter med.

Les også: – Dette er uforståelig og utrolig urettferdig

Prosessen

Forhandlingene mellom helsemyndighetene og Biogen pågikk i nærmere fire måneder før partene ble enige om en rabattert pris på legemiddelet Spinraza. Medisinen er den eneste på markedet som har påvist effekt på den sjeldne og dødelige muskelsykdommen spinal muskelatrofi (SMA). Listeprisen som først ble oppgitt var på nær én million kroner per dose. Pasientene trenger seks doser det første året og deretter tre doser årlig resten av livet. For Biogen har medisinen blitt en gullgruve. Dagens Medisin har skrevet at selskapets årsregnskap fra i fjor viser at Biogen omsatte Spinraza for 6,8 milliarder kroner i 2017. Omsettingsveksten var på sju prosent, drevet av Spinraza-lanseringen. Dagsavisen har sendt Biogen en rekke spørsmål og også lagt fram kritikken fra Høie. Selskapet har ikke svart på spørsmålene og vil ikke kommentere det de omtaler som «ubegrunnede påstander» fra Høie.

Helseministeren mener Biogen må ta mye av skylda for at forhandlingene dro ut i tid, noe som førte til stor frustrasjon blant pasientene som har sykdommen og deres pårørende.

– Vi hadde et sterkt ønske om å ta i bruk legemiddelet så raskt som mulig og ba om dokumentasjon på behandlingseffekten allerede i februar i fjor. Biogen leverte dokumentasjon først i juni. Det førte til at det ble prisforhandlinger først på senhøsten. Jeg har opplevd et selskap som ikke har bidratt til å få en rask løsning. De har kommet med påstander som ikke er mulig å kontrollere og stilt absolutte krav om konfidensialitet, sier Høie.

Biogen skriver at de tok kontakt med Statens legemiddelverk allerede i oktober 2016 for å bli enige om hva slags dokumentasjon som det ville være hensiktsmessig å bruke i en metodevurdering, men at Legemiddelverket ville vente og at møtet fant sted 4. april 2017.

– Biogen har som mål å få fram våre produker til pasientene så raskt som mulig, sier Kristin Nyberg, administrerende direktør i Biogen Norge.

Prisen og hemmeligholdet

Nyberg har tidligere forklart den høye prisen til Dagens Medisin med «produktets egenverdi, hva det betyr for samfunnet og det bedriftsøkonomiske, at forskning og utvikling koster veldig mye».

Det siste argumentet brukes ofte av legemiddelindustrien når de skal forsvare høy pris.

– Det er ikke alltid et holdbart argument. Forskere som har studert dette, finner at prisen ofte er høyere enn hva forsknings- og utviklingskostnadene tilsier. Selskapene styrer også sin virksomhet ut fra profitthensyn. Denne trenden er nå forsterket og er uheldig, sier Ole Frithjof Norheim, professor ved institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen.

Dagsavisen mener: Urettferdig medisin-nei

Han mener også det er uheldig at legemiddelselskaper krever hemmelige prisforhandlinger.

– Det gjør at vanlige borgere ikke kan vurdere prisen i forhold til effekt. Dette hindrer en informert debatt.

Han tror det vil komme flere lignende saker der det blir en dragkamp mellom myndighetene og ulike legemiddelselskaper.

– Markedet for medisiner som hjelper mange, for eksempel blodtrykksmedisiner, begynner å bli mettet. Vi ser nå en trend der selskapene ser på mer sjeldne tilstander og skreddersyr medisin for små grupper og enkeltpersoner. Det presser opp prisene, sier Norheim.

Les også: – Det handler om liv og død

– Jeg jobber internasjonalt

Helseministeren mener flere land må gå sammen for å få prisene ned.

– Dette er ikke noe enkeltland kan gjøre alene. Da vil vi ikke få akseptable tilbud

og pasienten må betale prisen. Jeg jobber internasjonalt for å få flere land til å gå sammen om å legge press på selskapene. Selv EU kan bli for lite.

Han gjør det klart at myndighetene kommer til å fortsette å presse prisene ned.

– Jeg er redd for at vi kan få flere lignende saker, men jeg håper det ikke skjer. Vi må ha kraft til å stå imot så selskaper med denne typen strategi ikke når fram. Hvis de greier å skvise enkeltland, kan andre selskaper også prøve seg, sier Høie.

Innlegg: «Da søsteren min og jeg var små fantaserte vi om en magisk medisin...»

– Sørgelig utvikling

Reidun Førde, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, mener myndighetene har opptrådt riktig.

– Arbeidet med å få Spinraza inn som tilbud til pasienter som hittil ikke har hatt et behandlingstilbud, illustrerer hvor komplisert, men også hvor viktig prioriteringsarbeidet er. De vedtatte norske prinsippene, alvorlighet, nytte av behandlingen og forholdet mellom nytte og ressursbruk blir godt illustrert her. Men det siste kriteriet blir ikke mulig å forholde seg til ved hemmelighold av prisene, sier Førde og legger til:

– Hemmelighold gir legemiddelfirmaene veldig mye makt. Det bryter med prinsippene som er vedtatt i Norge om at det skal være full åpenhet. Det er en sørgelig utvikling.

Les også: Brevet til Bent

Les også: Brevet til Mari

Saken er først publisert på Dagsavisen.no

Helse og livsstil
Populært