Isbading – en risikosport?

BADE I KALDT VANN: Er isbading det sunt eller tvert i mot helsefarlig? Og hjelper det mot revmatisme og stølhet i muskulatur? Se hva spesialistene mener.
BADE I KALDT VANN: Er isbading det sunt eller tvert i mot helsefarlig? Og hjelper det mot revmatisme og stølhet i muskulatur? Se hva spesialistene mener.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lidenskapelige isbadere hevder at svømming i isvann gir dem god helse. Oppkvikkende er det, men er det virkelig sunt å bade i iskaldt vann?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange isbadere mener at aktiviteten er oppkvikkende og sunn: «Det holder meg frisk!» De føler seg generelt bedre etter iskald avkjøling, enten de er gjennomvarme etter trening, sauna eller bare kaster klærne på stranda. Kroppen får et sjokk av dukkerten, men hva er helsegevinsten ved det?

– For folk flest gjelder det nok at de synes det er forfriskende og at det gir en slags mestringsfølelse. Er du helt frisk, er det ikke farlig dersom du er ute i kort tid. Mange idrettsfolk bruker isbading som ledd i restitusjon av musklene, særlig der du blir veldig varm under trening og konkurranser, sier Maja-Lisa Løchen.

Hun er professor i forebyggende medisin ved UiT Norges arktiske universitet, hjertespesialist og overlege ved Hjertemedisinsk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge. Løchen har forsket på kjønnsforskjeller i hjertesykdommer i over 30 år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Kalde hender og føtter?

Gir en god følelse

Maja-Lisa Løchen: Hjertespesialist. Foto: Gyldendal Akademisk/Hæge Håtveit
Maja-Lisa Løchen: Hjertespesialist. Foto: Gyldendal Akademisk/Hæge Håtveit

– En finsk studie av ti friske kvinnelige vintersvømmere som isbadet tre ganger i uken i tolv uker, viste ingen endring i forhold til antioksidanter i kroppen, sier Løchen.

– En hypotese som ikke er bekreftet, er at for personer som driver regelmessig isbading, så tilpasses kroppen den ekstreme påkjenningen slik at man får en helsebringende effekt på lang sikt. Ifølge hypotesen kan dermed personer som slett ikke er vant til isbading oppleve helsefarlige konsekvenser av isbading, sier Løchen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: EKG kan fortelle mye om hjertet ditt

Sjokkartet og farlig for noen

Når du står i isvannet eller bader hele kroppen, får hele systemet et kick, blodårene trekker seg sammen, blodtrykket stiger, og det skilles ut endorfiner og adrenalin – en komplisert fysiologisk mekanisme.

– Isbading kan være farlig hvis du har problemer med hjertet og blodårer. I hjertet og hjernen er man mer utsatt for blodpropp i blodårene, særlig hvis du har litt trange blodårer. For hjertet betyr dette hjerteinfarkt . Du er også mer utsatt for livstruende hjerterytmeforstyrrelser, sier Løchen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stress-sjokket ved isbading kan på en måte sammenlignes med det sjokket kroppen utsettes for ved et ekstremt psykisk sjokk.

– Dette ser vi ved tilstanden knust hjerte, broken heart syndrome eller takotsubo. Dette er en form for hjertesvikt og hjerteinfarkt. Tilstanden kan vi se for eksempel etter at en partner eller et nært familiemedlem plutselig dør, sier Løchen.

Les også: Hvor ofte bør jeg ta en helsesjekk?

Sprikende forskningsresultater

Løchen har gjennomgått mye av forskningen som er gjort på ihuga isbadere, studiene viser blandede resultater.

Hun påpeker at det mangler studier med langtidsoppfølging av isbadere av begge kjønn som holder på med dette regelmessig og over flere år, sammenlignet med folk som ikke driver denne ekstremsporten.

– En ganske ny studie kan tyde på at vi har en paradoksal situasjon her. Selv om korttidsstudier kan tyde på at isbading ikke skader, så har vi nå fått en langtidsstudie som viser det motsatte, sier Løchen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– For blodsirkulasjonen virker den raske nedkjølingen verken godt eller dårlig, med mindre du har dårlig blodsirkulasjon fra før, da kan dette forverres, påpeker Løchen.

IKKE FOR ALLE: Stress-sjokket ved isbading kan på en måte sammenlignes med det sjokket kroppen utsettes for ved et ekstremt psykisk sjokk, forteller professor.
IKKE FOR ALLE: Stress-sjokket ved isbading kan på en måte sammenlignes med det sjokket kroppen utsettes for ved et ekstremt psykisk sjokk, forteller professor.

Les også: Har jeg normalt blodtrykk?

Lite forskning på kvinner og isbading

– Det er store ulikheter mellom kvinners og menns hjerter og også hvordan ulike hjertesykdommer oppstår, hvilke symptomer de gir, mekanismer, diagnose og behandling. Dessverre har mesteparten av forskningen konsentrert seg om menn og hjertesykdommer, så vi trenger mer forskning på kvinnehjerter. Om det er forskjell på kjønnene når det gjelder gevinster og farer ved isbading, vet vi lite om, da de fleste studier også her er gjort på menn, sier Løchen.

Isvann som restitusjon for idrettsutøvere

Mange forsøk med isbad er utført på deler eller hele kroppen hos idrettsutøvere.

– Hvis kroppen blir overopphetet i forbindelse med ekstremt hard trening eller konkurranse, er isbad den beste måten å restituere kroppen på, påpeker professoren i forebyggende medisin.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Intens trening der kroppen kan bli opphetet øker risiko for muskelskade, dehydrering, tap av energilager, skadelig påvirkning på hjertet og sentralnervesystemet. Nedkjøling kan motvirke disse effektene, og det forskes mye på dette.

– I idrettssammenheng kan man si at restitusjon er tiden kroppen bruker på å tilpasse seg den økte belastningen den har blitt utsatt for under trening, sier Oddbjørn Klomsten Andersen. Han har master i idrettsvitenskap og jobber ved NIMI (Norsk Idrettsmedisinsk Institutt).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når kroppen senkes i kaldt vann gir du hele kroppen og muskulaturen en sjokkbehandling.

– Blodårene i muskulaturen trekker seg sammen, såkalt vasokonstriksjon, noe som fører til redusert lokal blodgjennomstrømning. Flere studier har vist en positiv effekt av isbading på subjektive mål på restitusjon, slik som opplevd utmattelse og muskelstølhet. Reduksjonen i blodgjennomstrømning, sammen med nedkjølingen av muskulatur kan potensielt redusere inflammasjonen i muskulaturen, som igjen gir utslag i mindre muskelstølhet etter trening. Dessverre er dette bare en av flere hypoteser. Effekten av isbad på objektive mål på restitusjon, som for eksempel laktat i melkesyre, enzymet kreatinkinase og CRP, protein ved betennelsesreaksjoner i kroppen, er fremdeles uklar, og det trengs mer forskning på dette området, sier Andersen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Fem helsegevinster ved å gå langrenn

Isbading og revmatisme

– Isbad har lenge vært brukt som behandling av revmatiske sykdommer uten at man har kunnet måle noen objektiv bedring. Men pasientene forteller at de føler seg bedre, forteller Løche.

Det er gjort mange mindre studier som viser at revmatiske pasienter kan føle seg litt bedre etter isbadet. Noen mener de blir mindre utsatt for infeksjoner, men det har ikke vært vist objektivt, sier professoren.

Du trenger ikke dyppe hele kroppen uti isvannet for å kjøle deg ned – det kan holde å vasse eller stå med vannet opp til lårene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

​Les også: Trening hjelper ved artrose

Husk dette ved isbading:

  • Bad ikke alene.
  • Ikke vær ute i vannet for lenge. Du kan besvime på grunn av det store sjokket som kroppen utsettes for.
  • Dukker du hodet under vannet, blir du enda kaldere, men det går greit hvis du ikke har hodet lenge under vannet.
  • Sørg for rask oppvarming. En sauna etterpå er antakelig veldig sunt. En finsk studie fra 2015 «Association between sauna bathing and fatal cardiovascular and all-cause mortality events» viste at bading kombinert med sauna reduserer risikoen for å få hjerteinfarkt og for å dø av hjerte- og karsykdom. Og jo mer sauna man tar, desto bedre er det, konkluderer rapporten. (Kilde: Professor Maja-Lise Løchen)

​Mulig effekt når du er skikkelig støl

Isbading virker primært å være reduksjon av muskelstølhet. Derfor vil isbad være mest effektivt i idretter og treningsformer hvor muskelstølhet ofte oppstår.

– Tung styrketrening, ballidrett eller intervalltrening i vektbærende idretter er eksempler på aktivitetsformer hvor isbad kan ha en effekt. Isbading er blant annet populært blant utøvere innen rugby og fotball - idretter hvor treningen og konkurransene gjennomføres med høy intensitet og med mye eksentrisk muskelarbeid, som ved å bremse en bevegelse, som kan forårsake muskelstølhet, sier Andersen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Kan jeg trene når jeg er forkjølet?

Ved trening i varmt klima er det viktig å avkjøle kroppen for å unngå heteslag, da kan isbading være gunstig.

– Nyere forskning antyder at vanntemperatur bør ligge rundt 11 til 15 grader. Oppholdet i vannet bør være på 11 – 15 minutter for mest effektivt for å redusere muskelstølhet. Med andre ord: noe varmere enn det klassiske isbadet, sier Andersen.

ODDBJØRN KLOMSTEN ANDERSEN: Har master i idrettsvitenskap og jobber ved NIMI.
ODDBJØRN KLOMSTEN ANDERSEN: Har master i idrettsvitenskap og jobber ved NIMI.

Mosjonister vil neppe

​forbedre resultater

Å optimalisere restitusjon blir først og fremst viktig når man trener mye og prestasjon er den avgjørende faktoren. For den vanlige mosjonist som trener tre til fem ganger i uken vil nok ikke isbading føre til en bedre prestasjon.

– Først og fremst fordi det er veldig usikkert om isbad kan føre til bedre prestasjon i det hele tatt, men i tillegg vil uansett kroppen klare å restituere seg til neste økt ved normal hvile og næringsinntak.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Isbad kan gi smertelindring, på samme måte som å ise ned lokale områder vil lette på smerten.

– Om du er støl i leggen, for eksempel, kan det hende at å senke beinet ned i kaldt vann vil redusere den opplevde muskelstølheten – rett og slett vasse. Men for veldig mange er nok kicket de får av isbading en stor del av formålet. Da holder det nok ikke å senke beinet ned i vannet. En iskald dusj vil også gi en oppkvikkende effekt, men er formålet å redusere muskelstølhet, holder ikke en dusj, sier Andersen.

Les også: Vanlige årsaker til muskelsmerter

Saken er først publisert på Lommelegen.no

Kommersielt: Lurer du på noe? Spør en av Lommelegens leger