Meny

Den livsfarlige ventetida

Stine Bratvold har vært mye syk de siste årene, men hun har også hatt gode perioder. Her er et bilde fra hennes bursdag for ett år siden. Foto: Privat
Stine Bratvold (22) mener lang ventetid på behandling fører til at mange som har en alvorlig spiseforstyrrelse blir dødelig syke før de får hjelp. 

Stine Bratvold har anoreksi. I flere år har hun gått inn og ut av ulike behandlingsopplegg. På senhøsten i fjor ble hun alvorlig syk. Hun innså det selv og søkte om å få behandling ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) ved Ullevål sykehus. De hadde ikke kapasitet til å ta imot henne før i mars 2018. Bratvold raste ned i vekt. Hun gikk med på å legge seg inn frivillig på en medisinsk avdeling.

Under behandlingen oppsto det raskt problemer. Hun opplevde at de ansatte ikke hadde rett kompetanse til å ta seg av matinntaket og behandle hennes sykdom. Bratvold gikk ytterligere ned i vekt. Tilstanden ble livstruende. Det ble vedtatt tvangsinnleggelse og sykehuset startet med sondefôring.

I en kronikk i Dagsavisen i dag forteller hun om sin sykdom. Med kronikken ønsker hun å sette søkelyset på lange ventelister og manglende behandlingstilbud for personer med alvorlige spiseforstyrrelser. Hun skriver: «Problemet for meg, og veldig mange andre, er at vi blir dødelig syke av sykdommen før vi får den hjelpen vi trenger.»

Les også: Professor Sundgot-Borgen: – Det er helt tragisk at de ikke får hjelp

– En skandale

Behandlingen på den medisinske avdelingen førte til at hun gikk opp i vekt, men hun mente fremdeles at hun ikke fikk riktig behandling. Bratvold engasjerte advokat Helge Hjort, som har lang erfaring med saker innenfor helse- og pasientrett. Hennes sak ble også behandlet i kontrollkommisjonen ved sykehuset.

– Hun hadde lagt seg inn frivillig og mente hun kunne administrere matinntaket selv for å gå opp i vekt. Det gikk bra helt til sykehuset besluttet å ta over håndteringen. Da gikk det galt. Hun motarbeidet regimet, gikk ned i vekt og endte i en livsfarlig situasjon.

Hjort mener at tvangsinnleggelse nok var en riktig avgjørelse siden hun var livstruende syk, men han er svært kritisk til at hun må vente så lenge før hun kommer til en avdeling som har spesialkompetanse på spiseforstyrrelser.

Stine Bratvold har vært mye syk de siste årene, men hun har også hatt gode perioder. Her er et bilde fra hennes bursdag for ett år siden. Foto: Privat

– I to og en halv måned var hun på en somatisk avdeling, så ble hun flyttet til akuttpsykiatrisk hvor hun må være fram til mars. Jeg mener det er en skandale at det tar nesten et halvt år å få adekvat behandling. Alle er enige om at den riktig hjelpen får hun på RASP, sier han og legger til:

– Det er veldig uheldig at personer med alvorlig spiseforstyrrelser blir oppbevart i flere måneder på avdelinger der de ansatte åpenbart ikke har de rette kvalifikasjonene.

Oppbevaring

Stine Bratvold forteller at hun opplever det som tøft å være på en akuttpsykiatrisk avdeling, men at det går framover med helsa. Det er halvannen måned igjen til hun skal starte behandlingen ved RASP.

– Jeg ser ikke lyst på å være her og føler at dette bare er et oppbevaringssted. Å komme på en akuttpsykiatrisk avdeling er helt feil for en med spiseforstyrrelse. Det som har holdt meg gående er at mamma har fått lov til å være her mye.

Hun har opplevd lang ventetid tidligere, men mener det har blitt enda vanskeligere å komme inn til riktig behandling.

– Jeg føler at jeg stanger hodet i veggen. Det er lett å miste motivasjon når du må vente så lenge. Jeg ble veldig redd da jeg skjønte at jeg måtte vente i fem måneder, sier Bratvold.

Når hun blir syk merker hun det først i hodet, så på kroppen.

– Jeg blir mer sliten, psykisk og fysisk. Jeg blir mer opptatt av tvangsritualer og faste ting jeg må gjøre – for eksempel at jeg ikke kan spise et bestemt måltid eller matvare. Hele tilværelsen blir mer tvangspreget.

Les også: Flere menn søker hjelp for spiseforstyrrelser

– Maktesløse

Moren til Stine, Hanne Bratvold, har besøkt datteren hver eneste dag etter at hun ble lagt inn. Tidligere har familien måttet stille opp nærmest døgnet rundt når datteren har ventet på behandling. Moren gjør det klart at hun deler Stines frustrasjon og virkelighetsbeskrivelse.

– Det er veldig tungt når man må kjempe så mye for å få hjelp. Vi har følt oss maktesløse mange ganger. Jeg opplever det som en desperat kamp mot systemet, sier hun og legger til:

– Å vente i flere måneder er veldig lenge når noen er så dårlige. Det er skummelt å tenke på at hun har vært døden nær to ganger. Det er for få akuttplasser og altfor lang ventetid. Dette handler ikke bare om Stine – det gjelder mange. Derfor mener jeg det er så viktig at saken blir belyst, sier Bratvold.

Hun roser de ansatte ved den medisinske avdelingen på sykehuset for jobben de gjorde da datteren ble akutt syk.

– Stine hadde ikke vært her i dag uten dem. Problemet er at hun og mange andre ikke får den hjelpen de trenger før de blir alvorlig syke. På medisinske avdelinger er det ikke folk som er spesialister på spiseforstyrrelser og som skjønner sykdommen fullt ut. Matinntak blir et problem. Dette er ikke noen kritikk av de ansatte, men det burde vært et spesialistteam som sto klart til å gi støtte. Slik er det ikke i dag. Vi trenger et sted der vi kan få hjelp med en gang når vi ser det går den gale veien, sier moren.

Stine teller nå ned dager til hun skal overflyttes til RASP.

– Jeg har aldri vært så motivert som jeg er nå. Jeg forsøker å samarbeide med alle. Jeg vil ha et liv. Jeg vil leve som alle andre på min alder. Jeg skal greie det.

Sykehuset svarer

Dagsavisen har kontaktet sykehuset. Asbjørn Syversen, seksjonsleder ved RASP, vil ikke kommentere den konkrete saken, men har svart på spørsmål om ventetid. Han skriver at antallet henvisninger til avdelingen har vært relativt stabil de siste årene, men at andelen som henvises etter Lov om psykisk helsevern har økt.

– Pasienter som er innlagt på tvang har ofte behov for lengre tids behandling. Konsekvensen av det, er at færre pasienter får tilbud om døgnbasert behandling ved RASP.

Han skriver videre at pasienter som er livstruende svekket, må få behandling på avdelinger som har nødvendig medisinsk spesialkompetanse.

– Psykiatriske avdelinger har generelt sett ikke tilstrekkelig medisinsk spesialistkompetanse til å behandle så alvorlige fysiske tilstander. RASP har ofte psykiatrisk oppfølging under opphold på medisinsk avdeling. Vi samarbeider med medisinske avdelinger for å ivareta den psykiatriske behandlingen. Når pasienter er fysisk friske nok, overføres pasientene fra medisinsk avdeling for psykiatrisk oppfølging, poliklinisk eller døgnbasert, skriver Syversen.

Saken er først publisert på Dagsavisen.no

Helse og livsstil
Populært