Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Det finnes ingen fasit for hvordan man skal se ut nedentil, sier legestudent og forfatter Ellen Støkken Dahl.
Les også: Hva er normal størrelse på penis?
– Normale, friske underliv ser utrolig forskjellige ut. Det er vanlig og normalt å ha indre kjønnslepper som er lenger enn de ytre. Lange indre kjønnslepper er kun et medisinsk problem hvis de gir smerte eller stort ubehag, forklarer Dahl:
Underliv ser ikke nødvendigvis ryddige ut.
– Underliv ser ikke nødvendigvis ryddige ut. Vi har foldete kjønnslepper med ulike farger, uryddig og frynsete hymenalring (skjedekrans) og slimhinnene er ofte ruglete og full av små prikker. Noen har større klitoris, andre har mindre.
Ellen Støkken Dahl har sammen med Nina Brochmann har hun skrevet «Gleden med skjeden», hvor de tar for seg fakta om underlivet, mensen , hormonprevensjon, kvinnesykdommer og seksualitet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPå spørsmål om hvordan et unormalt underlig ser ut, forteller Dahl at hun knytter ordet «unormalt» til forbigående sykdom, som sår og infeksjoner, eller til skader som kan komme under fødsel. - Det kan for eksempel være rifter som kan føre til inkontinens eller fisteldannelse .
Les også: Graviditet - oversikt
Saken fortsetter under
– Hvorfor har kvinner blitt så opptatt av hvordan de ser ut der nede og frykter at de er unormale?
– Dette er nok et sammensatt problem. Både kvinner og menn blir påvirket av prestasjonskulturen vi lever i. Vi skal lede perfekte liv, ha fantastisk sex og perfekte kropper. I større grad enn tidligere er slike perfekte kropper nære oss enn før, forteller Dahl.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNå er disse perfekte kroppene ikke lenger forbeholdt stjernene i Hollywood, men er tilgjengelige for oss gjennom sosiale medier.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi får flere skjønnhetsprodukter for underlivet. Vi barberer bort hår slik at underlivene blir mer synlige, og vi blir da kanskje mer bevisste på hvordan vi ser ut, sier Dahl.
Saken fortsetter under
Porno, anatomiske plansjer eller tegninger av underliv viser ofte de «ryddige» vulvaene.
Anatomiske plansjer viser symmetriske og ryddige underliv.
– Ofte er de hårløse, lyse og jevne i fargen, og med kortere indre enn ytre kjønnslepper. Dette skaper et ideal som mange kvinner ønsker å leve opp til. Kvinner viser sjelden underlivene sine til andre kvinner og unge jenter dusjer med undertøyet på, forteller hun.
Dette gjør at man ofte ikke får sett et spekter av normale underliv.
– Hvis man da er usikker på eget utseende er det vanskelig å få bekreftet om man er normal eller ikke.
Saken fortsetter under
Artikkelen fortsetter under annonsen
Både Ellen Støkken Dahl og Brynjulf Barexstein mener det kan hjelpe å se et bredt spekter av normale kvinneunderliv.
– For eksempel kan man google «The labia library», eller se på «the vulva gallery» på instagram, råder Dahl.
Barexstein trekker frem nyere bøker som
«Venus - norske kvinner sett nedenfra»
«Gleden ved skjeden»
«Kussomaten»
Det kan også være fint å prate med noen om usikkerheten sin. Jeg synes også leger og annet helsepersonell som undersøker vulva kan være flinke til å si til kvinner at de ser normale ut. Det er ikke alltid man tør å spørre, og jeg tror slike bekreftelser kan virke beroligende på mange, sier Dahl.
Artikkelen fortsetter under annonsenI tillegg snakker vi alt for lite om hvordan kvinneunderlivet endrer seg i puberteten, ifølge Dahl.
– Seksualundervisningen tar ikke opp at de indre kjønnsleppene til kvinner vokser i puberteten. Når dette plutselig skjer uten at man er forberedt, kan det komme som et sjokk. Da er det lett å føle seg usikker, påpeker hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenLES OGSÅ: Slik blir du IKKE smittet av HIV
Nøyaktig hvordan et underliv ser ut etter fødsel, og om det forandrer seg finnes det ikke et A4-svar på. Etter en fødsel opplever de fleste kvinner noen kroppslige og følelsesmessige plager. Hvordan plagene oppleves varierer, men de fleste av plagene vil gå over av seg selv etter en stund.
De aller færreste har sett et stort antall underliv på nært hold, mens gynekologer er et typisk eksempel på det motsatte.
– Det betyr igjen at de fleste ikke har så mye sammenligningsgrunnlag og ikke vet så mye om den store variasjonen innen alt som er normalt, og derfor kanskje får en tendens til å tro at en er annerledes, forklarer Barexstein.
Les også : Senvirkninger etter keisersnitt
- Ved underlivsplager skal man kontakte helsepersonell, oppfordrer Dahl.
Her er noen vanlige underlivsrelaterte plager etter fødselen:
Artikkelen fortsetter under annonsen (Kilde: Helsedirektoratet)
Det er normalt at kvinners underliv endres etter en fødsel. Og det som er aller mest normalt, er at alt er normalt, når det gjelder utseende på ytre kjønnsorganer, sier Brynjulf Barexstein allmennlege og Lommelegens sjefssvarlege.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Slik foregår en normal vaginal fødsel
Et økt fokus på intimkirurgi gjør også at flere kvinner oppdager at dette er et tilgjengelig tilbud. Årlig er det over 300 norske kvinner som opererer underlivet, ifølge NRK.
– Operasjoner er et symptom på den økende usikkerheten og ikke nødvendigvis en løsning på den. Det er et problem når ønsket om kirurgi baserer seg på en misforståelse om hva som er normalt, forteller Dahl.
Selv leger er med på å øke presset og plante ideer om det perfekte underliv.
Leger som reklamerer for intimkirurgi bruker ofte ord som «skjemmende» om normale underliv. Dette øker usikkerheten, sier Dahl.
Artikkelen fortsetter under annonsenHvis du er usikker på om det er noe galt med underlivet ditt, er det viktig å oppsøke fastlege eller gynekolog for å få en vurdering av dette.
– Kirurgi bør aldri benyttes for å løse et problem som bør løses psykologisk, altså ditt bilde av deg selv og din frykt for at underlivet er «stygt». Løsningen oppnås ikke ved kirurgi, påpeker Barexstein.
Saken er først publisert på Lommelegen.no
Les også:
Hormonspiral skal være gratis ved medisinske grunner
Akutt underlivssmerte - hva kan det skyldes?
Betennelse i de Bartholinske kjertler
Skjedebetennelse i og etter overgangsalderen
