Ved NTNU jobbes det med genredigering, såkalt Crispr-teknologi, for å få til en bedre personalisert kreftbehandling. Illfoto: Colourbox
Skrur av gener for å finne bedre kreftbehandling
Hvilke celler dør og hvilke overlever når de blir behandlet med en spesiell type cellegift? Svaret kan gi kreftsyke en mer effektiv behandling med færre bivirkninger.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Hvis jeg hadde fått kreft ville jeg ønsket at det fantes en behandling som drepte kreftcellene i en fei, uten at medisinen gjorde meg dårlig. En naiv utopi? Ikke nødvendigvis.
Mange forskningsgrupper rundt i verden jobber for at såkalt personalisert kreftbehandling skal bli mye bedre enn den er i dag.
En av gruppene holder til ved NTNU og ledes av Barbara van Loon, førsteamanuensis ved Institutt for klinisk og molekylær medisin. Hun fikk nylig fire millioner kroner i støtte fra Kreftforeningen til prosjektet.
Her er hennes korte forklaring av hva forskningen går ut på:
– Ved å bruke en teknologi som kan redigerer gener, CRISPR, deaktiverer vi enkeltvis alle de ulike genene i menneskecellene. Dette gjøre vi for å finne ut hva som avgjør om cellen kommer til å overleve eller dø når den blir behandlet med cellegift som inneholder såkalte alkylerende stoffer.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIkke helt krystallklart? La oss ta den lange forklaringen.
Stoffene som både gir og dreper kreft
Først, alkylerende stoffer. Dette er stoffer som finnes i miljøet rundt oss, i tobakksrøyk, i stekt kjøtt og fisk, og i eksos fra biler. Men de finnes også naturlig i kroppen vår – som biprodukter – altså det som blir igjen etter stoffskiftet i cellene. Det dumme er at disse stoffene kan angripe DNA-et vårt.
Barbara van Loon. Foto: NTNU
– DNA kan sammenliknes med programvaren i en datamaskin. Hvis programvaren blir ødelagt, fungerer ikke datamaskinen, sier Barbara van Loon.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDisse alkylerende stoffene kan, kombinert med genene vi har arvet fra mor og far, føre til kreft. Samtidig brukes den samme typen stoffer paradoksalt nok til å behandle kreft. Hensikten er da at stoffene ødelegger DNA-et i kreftcellene slik at de dør.
Spørsmålet Barbara van Loon vil finne svar på, er altså hvilke gener det er som bestemmer om en celle overlever eller dør når den utsettes for alkylerende stoffer.
Les også: Mindre risiko for å dø av folkesykdommer
Må forstå cellenes internkommunikasjon
Cellene i kroppen vår er bygd opp av ulike grupper byggesteiner som kommuniserer med hverandre, både innenfor hver gruppe og mellom gruppene.
– Vi ønsker å finne ut hvordan disse nettverkene av byggesteiner kommuniserer når de blir utsatt for medisiner med alkylerende stoffer, sier van Loon.
Det er her genredigerings-teknologien CRISPR kommer inn i bildet. Ved hjelp av CRISPR deaktiverer forskerne enkeltvis alle de ulike genene i menneskecellene.
– I en celle deaktiverer vi gen A, i en annen gen B, i en tredje gen C, og så videre, forteller van Loon.
Deretter behandler de alle cellene med alkylerende stoffer. Så ser de hvilke celler som dør fortere eller lever lenger enn de andre cellene. Da kan det hende forskningen kan konkludere med at en celle som for eksempel mangler gen A, overlever behandling med alkylerende stoffer. Mens cellen som mangler gen B, dør.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi ender så opp med ei liste over de mest lovende kandidatene blant genkombinasjonene, som bestemmer hvorvidt en celle kommer til å overleve eller dø med slik behandling.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Et og et gen deaktiveres og utsettes for alkylerende stoffer. Da ser man hvilke celler som dør og hvem som overlever. Illfoto: Colourbox
Skal bruke genbanken til HUNT
Denne topplista tar de med seg til genbanken som er samla inn gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Hvor ofte inntreffer genendringene på lista hos befolkninga i Nord-Trøndelag? Og har de som har disse endringene kreft, og i så fall hvilken type kreft?
Hvis alt går som Barbara van Loon ønsker seg, skal de til slutt greie å komme fram til en mye bedre personalisert kreftbehandling.
– Vi vil da vite at personer som har disse spesielle genendringene vil respondere bedre på behandling. Dermed trenger de mindre cellegift for å oppnå ønska effekt, og det gjør at de vil få færre og svakere bivirkninger.
Hun ramser opp tre utfall hun håper forskningsprosjektet skal gi:
- For det første, ved å finne fram til lista over genkombinasjonene som har mest å si for om en celle dør eller overlever når den utsettes for alkylerende stoffer, kan de finne ut om folk som har disse kombinasjonene vil respondere bra eller dårlig på cellegiftbehandlingen.
- For det andre håper hun å kunne bidra til å utvikle behandling som er mer effektiv mot kreften. Når de vet hvilke genkombinasjoner som hindrer kreftceller fra å dø, er det mulig å hemme disse «bremsene» og drepe kreften raskere.
- For det tredje ønsker hun å komme med mer presis informasjon til deg og meg. Vi er utsatt for alkylerende stoffer, hele tiden og overalt, og det vil være nyttig for folk å vite mer om hvordan kroppen vår reagerer når den blir utsatt for disse stoffene.
Les også:
Norsk innsats for verdens folkehelse
Sånn skjuler tuberkulose seg i kroppen
Vil teste om oransje lys kan hjelpe psykisk syke
Saken er opprinnelig publisert på Gemini.no