11.429 nordmenn søkte staten om refusjon for medisinsk behandling i EU

HELSESHOPPING I EØS: Nordmenn kan kjøpe helsetjenester i utlandet, og få refundert penger hjemme etterpå.
HELSESHOPPING I EØS: Nordmenn kan kjøpe helsetjenester i utlandet, og få refundert penger hjemme etterpå. Foto: Colourbox
Artikkelen fortsetter under annonsen

Staten punget ut med 3,8 milliarder kroner til 7,764 nordmenn som kjøpte seg helsetjenester i utlandet i 2015.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det går fram av en fersk rapport om grensekryssende helsetjenester i EU- og EØS-landene i 2015, lagt fram av EU-kommisjonen.

Norske helsemyndigheter fikk krav fra 11.429 nordmenn om refusjon av helsetjenester de hadde skaffet seg i utlandet i 2015.

7.764 fikk søknadene godkjent, 919 ble avvist mens de øvrige ble trukket eller var uaktuelle av andre grunner.

Tallene dreier seg om helsetjenester den enkelte som følge av EØS-avtalen kan shoppe i utlandet, for så å presentere regningen for norske myndigheter.

Rapporten oppgir også hvor lang saksbehandlingstid det er i de ulike landene for å avgjøre søknader om refusjon. I Norge dreier det seg om 98 dager i gjennomsnitt.

Les også: Nå blir det shopping av helsetjenester i utlandet

Norge på topp, for lite for ESA

Utgiftene den norske staten hadde, var tredje størst av alle landene i EU og EØS-landene i 2015, nemlig 4.235.184,73 euro (ca. 3,8 milliarder kroner).

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bare Sverige, med 6,7 milliarder euro, og Belgia med 4,7, punget ut med mer for helsetjenester i andre land.

Overvåkingsorganet for EØS-avtalen, ESA, er likevel ikke fornøyd med Norges grensekryssende helseshopping:

ESA: Norge ikke flink nok til å sende pasienter til utlandet på statens regning

Mer kontroversielt enn tjenestedirektivet

Belgia (32.557) og Danmark (31.684) hadde flest søknader om refusjon. Hos danskene dreide 90 prosent seg om tannstell.

I Norge har det vært uro for og diskusjon om at også helse skal være del av den frie flyten av tjenester i EØS-avtalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Da EU i desember 2006 fikk vedtatt sitt omstridte tjenestedirektiv, var motstanden så sterk innad i EU, at EU-kommisjonen fant ut at helsesektoren måtte tas ut. Ellers ville direktivet om frihandel med tjenester ikke bli vedtatt.

Umiddelbart etter fremmet Kommisjonen så et forslag om et separat tjenestedirektiv for helse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Norge var den rødgrønne regjeringen positiv til handelen med helsetjenester som oppsto, mens LO-kongressen i mai 2009 uttalte at helsetjenester ikke skal være en handelsvare.

LO pleier imidlertid ikke å følge opp sine EØS-kritiske kongressvedtak i fireårsperioden mellom kongressene.

Les: Her ser du Fagforbundets leder gå imot forbundets vedtak mot EØS

Lite forhåndsgodkjenning

EU-reglene for kjøp og salg av helsetjenester over landegrensene omfatter også sykehusbehandling som krever forhåndsgodkjenning fra pasientens hjemland. Det hadde Norge ifølge rapporten ikke noe system for i 2015.

Innbyggere i de øvrige landene tok i liten grad i bruk disse typene helsetjenester i utlandet.

Irland topper lista over inntekter fra utenlandske pasienter som måtte ha forhåndsgodkjenning fra sine egne myndigheter for å få refundert utgiftene, med 448,5 millioner euro. Slovakia er på 2. plass med 391,4 millioner, ca. 3,8 milliarder kroner.

I Norge er det Helfo som administrer kjøp av helsetjenester i utlandet.

Norge har refundert utgifter til helsestell i EØS-land siden 2011, med unntak av sykehusinnleggelser.

I mars 2015 gjennomførte Norge så EU-direktivet 2011/24/EU, som også omfatter sykehusbehandling.