Psykiske lidelser blir sjelden fanget opp i helsetjenesten

En stor andel av dem som oppfyller internasjonal fagstandard for å bli diagnostisert med psykisk lidelse, går til legen fordi de er plaget med symptomer. Men langt de fleste får ikke riktig diagnose. Foto: Sara Johannessen / NTB scanpix
En stor andel av dem som oppfyller internasjonal fagstandard for å bli diagnostisert med psykisk lidelse, går til legen fordi de er plaget med symptomer. Men langt de fleste får ikke riktig diagnose. Foto: Sara Johannessen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

To tredeler av dem som lider av depresjon, 80 prosent av folk med angst og over 90 prosent av alkoholmisbrukere blir ikke diagnostisert.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det viser en ny studie av de vanligste psykiske lidelsene i Norge fra Folkehelseinstituttet (FHI).

– Gjennom mediene kan man av og til få inntrykk av at mange har en lav terskel for å definere vanlige problemer som psykiske lidelser og så få behandling for dem. Tallene i studien vår tyder derimot på at få oppsøker helsetjenesten, og enda færre får hjelp for årsaken til plagene sine, sier forsker Fartein Ask Torvik, som har ledet studien, til NTB.

En grunn kan være at mange selv ikke definerer problemene sine som psykiske lidelser, for eksempel kan mange mene at alkoholkonsumet deres er et livsstilsvalg snarere enn et misbruk. Over tid ser de kanskje ikke selv hvordan alkoholen påvirker livet deres, men går likevel til lege med plager som søvnløshet.

Går til lege

På bakgrunn av intervjuer gjennom tvillingstudien er 2.271 unge voksne vurdert etter den internasjonale fagstandarden for psykiske lidelser ICD-10. I perioden fra 2008 og fram til intervjutidspunktet i 2013–2014 var det 11 prosent som hadde hatt depresjon, 7 prosent hadde hatt angstlidelser og 4 prosent alkoholproblemer. I tillegg var det 13 prosent som var i grenseland for å kunne diagnostiseres med angstlidelse og 7,4 med alkoholproblemer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Personene med klare diagnoser ble sjekket opp mot data om dem i helseregistrene. 99 prosent hadde vært hos legen i perioden, mange på grunn av psykiske symptomer, men uten å få samme diagnose. Blant dem med depresjon, hadde 70 prosent gått til fastlege med symptomer, men bare 36 prosent fikk diagnosen depresjon der. 15 prosent fikk så behandling for depresjon etter henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det betyr at 64 prosent ikke har fått verken diagnose eller spesialistbehandling.

Fakta om psykiske lidelser:

* Ligner psykiske plager, men er mer gjennomgripende og belastende.

* De vanligste er depresjon, alkoholmisbruk og ulike former for angst og fobier.

* De psykiske lidelsene er klassifisert etter International Classification of Diseases and related health problems, ICD-10.

* Påvirker ofte tanker, følelser, atferd og væremåte.

* Kan ofte medføre redusert livskvalitet og gå utover fungering i hverdagen.

* Mange som har en diagnostiserbar psykisk lidelse vil ikke nødvendigvis oppfattes som syk.

* Registreres av klinikere og/eller ved hjelp av strukturert klinisk intervju.

* Diagnose stilles hvis man oppfyller et visst antall av utvalgte kriterier for den enkelte lidelsen.

* Symptomer inkluderer også mindre kjente plager som stivhet og smerter i muskulatur, søvnproblemer, fysisk utmattethet.

* Årsaken kan være genetisk, fysiokjemisk, psykologisk eller sosial.

* Omkring 10–30 prosent av befolkningen vil til enhver tid lide av en psykisk lidelse.

* Det er høy forekomst av psykiske lidelser hos separerte og skilte.

* Forekomst av psykiske lidelser er også større blant mennesker i lavere sosiale lag.

(Kilder: Folkehelseinstituttet og Store norske leksikon)

Fanges ikke opp

For angstlidelser og alkoholmisbruk er tallene enda lavere. 65 prosent av dem som har angstlidelse gikk til legen med symptomer, bare 21 fikk diagnose der og 18 prosent fikk behandling hos spesialist. Hele 40 prosent av dem med alkoholproblemer hadde vært hos lege for å snakke om psykiske problemer eller symptomer, men i de aller fleste tilfellene ble ikke misbruket fanget opp. Bare 3 prosent fikk diagnosen alkoholproblemer hos fastlege, mens 7 prosent har fått behandling i spesialisthelsetjeneste. At flere har fått diagnosen hos eksperten kan skyldes at fastlege har henvist disse personene til spesialist for andre psykiske symptomer, og at alkoholmisbruket først er fanget opp hos spesialisten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Alkoholmisbruk er svært tabubelagt, og den høye andelen som ikke oppdages kan skyldes at disse personene syns det er vanskelig å ta opp alkoholmisbruket. Det kan også være at de ikke er klar over at det er drikkingen som er hovedårsaken til nedstemthet, følelse av verdiløshet, søvnproblemer, sosiale problemer eller annet som kan ha vært grunnen til at de oppsøker lege. Da er det ekstra viktig at både fastleger og folk flest er klar over hva symptomene kan skyldes og at vi fanger opp psykiske lidelser tidligere, sier Torvik.

Fakta om alkoholmisbruk:

* Skadelig bruk eller avhengighet av alkohol er den vanligste ruslidelsen i Norge.

* Alkoholmisbruk og avhengighet regnes som psykiske lidelser og forekommer hvert år hos rundt 15 prosent av befolkningen

* Utvikling fra bruk via misbruk til avhengighet kan være en langvarig og gradvis prosess, og ofte erkjenner man ikke at alkoholbruken er blitt problematisk før langt ut i forløpet.

* Bruk sklir over til misbruk når alkoholbruken får vedvarende negative konsekvenser sosialt, helsemessig og/eller økonomisk uten at man klarer å slutte

* Kartleggingsverktøyet «CAGE» kan brukes for å undersøke om det er sannsynlig at en pasient misbruker alkohol. Svarer man ja på ett eller flere av følgende spørsmål, bør man utredes nærmere: 1. Har du noen gang følt at du burde redusere alkoholforbruket ditt? 2. Har andre noen gang kritisert alkoholbruken din? 3. Har du noen gang følt ubehag eller skyldfølelse på grunn av alkoholbruken din? 4. Har det å ta en drink noen gang vært det første du har gjort om morgenen for å roe nervene, kurere bakrus eller som en oppkvikker?

* For å få diagnose vurderes man for 11 kriterier, der oppfyllelse av 2–3 betegner mildt misbruk, 4–5 er moderat misbruk og 6 eller flere kriterier oppfylt defineres som alvorlig misbruk.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)