Meny

Vil ta knekken på influensasyken en gang for alle

Lager universalvaksiner: Professor Eric Weaver, sammen med avgangsstudent Brianna Bullard og laboratorietekniker Amy Lingel. Foto: Craig Chandler / University of Nebraska-Lincoln

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Amerikanske forskere har tatt et stort steg nærmere en vaksine som vil fungere mot de fleste kjente influensatyper.

Folkehelseinstituttet antar at influensa er den infeksjonssykdommen i Norge som rammer flest og som gir størst sykdomsbyrde i form av sykehusinnleggelser og dødsfall.

Hvert år smittes rundt ti prosent av befolkningen og flere hundre dødsfall kan tilskrives influensainfeksjon.

I sesongen 2016-2017 ble det påvist 19.000 influensatilfeller i Norge. 16.000 av dem var influensa A, hvorav 99 prosent var av subtypen H3N2.

Aktuelt: – Symptomene på influensa og kraftig forkjølelse kan være ganske like

Det har alltid vært vanskelig å lage effektive vaksiner mot influensa, siden det florerer med varianter av subtypene og viruset muterer hele tiden. For eksempel var det den genetiske H3N2-varianten av 3C.2a1 som var mest vanlig i Norge, mens for det meste sirkulerte 3C.2a i resten av Europa.

Vil lage universalvaksine

Forskere har lenge forsøkt å finne en løsning. Professor Eric Weaver ved University of Nebraska-Lincoln leder studien som ifølge ham skal være den første til å se om det går an å lage en vaksine basert på urgamle gener som er felles for alle influensatyper.

– Det ultimate målet er å vaksinere én gang, og få livslang beskyttelse, sier biologiprofessoren.

Tradisjonelt sett lages vaksine gjennom produksjon av svekkede eller inaktive viruspartikler, for å stimulere kroppen til å bli immun mot et spisst protein på overflaten av viruset, som viruset bruker til å angripe og ta over cellene med, hemagglutinin (HA).

Saken fortsetter under illustrasjonen

Mange varianter: Influensa type A har mange varianter, og det blir stadig flere. Men går man langt nok tilbake, finner man en felles slektning. Foto: University of Nebraska-Lincoln / Scientific Reports

Men siden det finnes så mange varianter av viruset, og siden viruset endrer seg hele tiden både tilfeldig, og for å tilpasse seg omstendighetene, gjelder det å treffe riktig.

Les også: Influensadødsfallene doblet seg i fjor

– I dag blir 4,75 prosent av infeksjonene hindret gjennom vaksinasjonsprogrammene, mens sykehusinnleggelser blir redusert med 6,9 prosent. Det er ingen tvil om at teknologien må forbedres, sier Weaver.

Det er sammenlignbart med Norge, hvor influensavaksinasjon har vist seg å være 50-70 prosent effektiv, mens vaksinasjonsdekningen er på rundt 10 prosent.

– Den ideelle vaksinen er billig, sikrer livslang beskyttelse, krever få sprøyter og virker mot alle varianter, sier Weaver.

Influensatyper

Det finnes i dag tre hovedtyper av influensavirus. Hovedtypene A, B og C deles opp etter hvilke typer antistoffer kroppen produserer i møte med dem.

Influensa A er den mest vanlige og smitter både mennesker og dyr. Den er delt opp i undertyper kategorisert etter overflateproteinene hemaglutinin (H) og neuraminidase (N). Det er 18 forskjellige typer H og 11 forskjellige typer N.

Influensa B smitter nesten bare mennesker, men er også påvist hos sel og ildere. Den muterer saktere og dermed er lettere å bekjempe og for kroppen å utvikle immunitet mot. Den deles opp i strenger, de som er aktive nå heter B/Yamagata og B/Victoria.

Influensa C muterer aller minst, gir milde symptomer, og er antatt å medføre liten risiko for mennesker. Det lages derfor normalt ikke vaksiner mot typen.

Kilde: Folkehelseinstituttet (FHI), Centers for Disease Control and Prevention (CDC) og Store norske leksikon.

Jaktet på ur-genene

Metoden som Weaver og laget hans bruker, er å benytte inaktive partikler av adenovirus - som blant annet kan forårsake forkjølelsessymptomer - og mutere dem til å bære ur-genene som deles av et bredt spekter av influensatyper.

Fra før er det antatt at influensa oppstod hos fugler for 10.000 år siden, rett etter siste istid. For 6000 år siden kan influensa ha brutt artsbarrieren og smittet mennesker, da vi begynte å holde dyr. De første store sykdomsutbruddene kom på 1100-tallet og det er konsensus blant forskere om at den første pandemien oppstod i 1580.

Les også: Fem ting du kan gjøre for å slippe unna influensaen

Vaksinen til Weaver ble gitt til mus, som igjen ble utsatt for dødelige doser av flere influensatyper. Forsøksmusene, som fikk en vanlig vaksinedose, overlevde. De som fikk høye doser av vaksinen ble ikke engang syke, ifølge studien. I kontrollstudien overlevde ingen av dem som fikk tradisjonell vaksine.

– Gjøre kroppen immun mot influensa

– Vår idé er at antistoffene som lages gir grunnlag for å gjøre kroppen immun mot influensa, siden den de er sentraliserte og representerer alle virustyper likt, sier Weaver.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Weaver fikk idé fra sin forskning på det mer fryktede HIV-viruset om på hvilket tidspunkt HIV-viruset spredte seg fra aper til mennesker.

I likhet med forskning på HIV-viruset, prøvde laget til Weaver gjennom DNA-analyse å finne hvilke gener den siste felles slektningen til influensaviruset overførte til dagens influensastammer, for å så lage en vaksine basert på disse.

Helse og livsstil
Populært