Barn får mindre antibiotika enn før

Folkehelseinstituttet vil ha slutt på at leger og småbarnsforeldre ofte tyr til antibiotika for å kurere barn for ørebetennelse, halsbetennelse og bronkitt.
Folkehelseinstituttet vil ha slutt på at leger og småbarnsforeldre ofte tyr til antibiotika for å kurere barn for ørebetennelse, halsbetennelse og bronkitt. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det blir skrevet ut mindre antibiotika til barn i Norge. Det er godt nytt for barna og for kampen mot antibiotikaresistente bakterier, mener Folkehelsa.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra 2012 til 2016 falt antallet resepter på antibiotika til barn med 24 prosent, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet som er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Ifølge studien er mindre antibiotika bra for barna, fordi tarmens mikroflora etableres i de første tre leveårene, og det bruk av antibiotika som barn er assosiert med utvikling av sykdommer som astma og cøliaki.

– Det nasjonale målet på 30 prosent reduksjon av antibiotikaforskrivningen innen 2020 er innen rekkevidde for den aktuelle aldersgruppen, sier Ketil Slørdal, spesialist i barnesykdommer og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Nye retningslinjer, som er mer restriktive i bruk av antibiotika mot lettere luftveisinfeksjoner og ørebetennelser, kan forklare fallet, samtidig som det er stor variasjon mellom fylkene. Oslo har det høyeste antallet resepter per 1000 barn, mens Troms og Finnmark har færrest. Nedgangen er størst i Sogn og Fjordane og Nordland.

Siden 1974 har salget av antibiotika i Norge per innbygger økt med om lag 50 prosent. Høyere forbruk gir økende forekomst av resistente mikrober.