Kreftforeningen etterlyser åpenhet: – Vil ikke være levedyktig på sikt

I løpet av 2017 har Beslutningsforum for nye metoder besluttet at 24 medisiner kan tas i bruk i Norge. Det viser tall som ABC Nyheter har fått fra innsyn i.

I forumet sitter de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene.

Ni av medisinene som har blitt godkjent er kreftmedisiner. En kreftmedisin har blitt avslått. Assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei, sier det er viktig at norske leger har en størst mulig «verktøykasse» til disposisjon.

Assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

– Det er veldig oppløftende og bra at nye behandlingsalternativer blir tilgjengelige. Vi lever i en tid hvor det skjer mye spennende på forskningsfronten, og det er gledelig for pasientene at de kan få medisiner som gir forlenget levetid, sier han til ABC Nyheter.

Les også: På tide å knuse myter om immunforsvaret

Prisene holdes hemmelig

Å innføre medisinene koster. Legemiddelselskapet Amgens legemiddel karfilzomib (Kyprolis) har også fått klarsignal til å innføres, noe Legemiddelverket tvilte på. I sin vurdering skrev de blant annet følgende:

«Kostnad per vunnet kvalitetsjusterte leveår er i øvre sjikt av hva som regnes som kostnadseffektiv behandling».

Prisene på medisinene er hemmelige av hensyn til produsentene.

– Denne debatten om prisen på legemidler engasjerer pasienter og folk flest. Begrunnelsen om hvorfor prisene ikke oppgis er så langt fordi myndighetene skal få rabatter av legemiddelindustrien. Kreftforeningen ønsker å jobbe for mer åpenhet rundt prisene, men det må ikke gå på bekostning av at pasienter får tilgang til nye kreftlegemidler. Dette er noe som bør diskuteres, sier Opdalshei.

Les også: Sykepleierforbundet: – Kritisk mangel på sykepleiere

– Forsvarer høye priser med høye utviklingskostnader

Han påpeker at legemiddelbransjen er global, og at man bør jobbe med åpenhet i samarbeid med flere land.

– Hvis ikke kan det gå på bekostning av norske pasienters tilgang på legemidler. Vi ser at prisene har økt så mye at det ikke vil være levedyktig på sikt. I tillegg står vi foran en periode hvor det stadig blir flere eldre i befolkningen, og da vil vi få flere kreftpasienter.

Videre sier Opdalshei at legeindustrien hevder at utviklingskostnaden har blitt dyrere.

– Dette stemmer, men forklarer neppe hele veksten i legemiddelprisene. Mange av dagens behandlinger er persontilpasset eller passer kun en liten gruppe personer. Da vil prisen per pasient øke. Samtidig er det mulig at legemiddelindustriens forvaltningsmodell har forandret seg, og at man nå tenker mer på profitt, understreker generalsekretæren.

Dag Morten Dalen, professor i samfunnsøkonomi. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Ole Morten Dalen, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, skriver i en kronikk at han er skeptisk til at industrien forsvarer de høye prisene med utviklingskostnader.

– Legemiddelindustrien forsvarer høye priser med høye utviklingskostnader. Selv om det er et godt forsvar, som også finner politisk gehør, tror jeg faktisk ikke utviklingskostnadene får mye oppmerksomhet på bakrommet når industrien utvikler sine prisstrategier for nye og godkjente legemidler. Hvorfor i all verden skulle de det?

Les også: Oxfam: Rike land hindrer medisin til fattige

– Positivt utfall

I løpet av året har blant annet et legemiddel for pasienter med benmargskreft blitt godkjent.

– Dette er et legemiddel som ble markedsført i Norge allerede i januar 2016, så vi har kjent til overlevelsestallene lenge. At prosessen nå er i mål med et positivt utfall er vi glad for, sier overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS) og leder av Oslo myelomatosesenter ved OUS, Fredrik Schjesvold, til Dagens Medisin.

Årlig får 400 personer benmargskreft i Norge.

Så langt i år har tre medisiner blitt avslått. Under kan du se en oversikt over alle beslutninger som er tatt av Beslutningsforum for nye netoder.

Les også: Dette skjer med kroppen når det er kaldt