– Lavt jodinntak kan få alvorlige konsekvenser

<p>Med gulrot, bacon og ertepuré blir fiskemåltidet fullt av smak og farger. Samtidig får du i deg grunnstoffet jod. Foto: Carl Martin Nordby / NTB Scanpix</p>
Med gulrot, bacon og ertepuré blir fiskemåltidet fullt av smak og farger. Samtidig får du i deg grunnstoffet jod. Foto: Carl Martin Nordby / NTB Scanpix

Norges sjømatråd advarer om uheldig utvikling i nordmenns kostholdsendringer, der minkende jodinntak blant annet gir lavt stoffskifte og struma.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Så mye jod inneholder maten vi spiser:

(Tabellen viser antall mikrogram (µg) per 100 gram)

  • Hummer: 700 µg
  • Salt med jod: 500 µg
  • Torskelever: 380 µg
  • Hyse: 320 µg
  • Geitost/brunost: 306 µg
  • Rognleverpostei: 234 µg
  • Krabbe: 218 µg
  • Torsk: 198 µg
  • Blåskjell: 180 µg
  • Lyr: 143 µg
  • Sei: 93 µg
  • Makrell i tomat: 75 µg
  • Egg: 49 µg

Kilde: Matvaretabellen

Grunnstoffet jod finnes hovedsakelig i hvit saltvannsfisk og i meieriprodukter, men siden vi både drikker mindre melk og spiser mindre fisk enn før, ser ekspertene nå en uheldig utvikling.
– Svært alvorlig jodmangel under graviditet gir hypoterose og struma hos mor og varierende grad av fysisk - kan bli kortvokst og døv - og psykisk utviklingshemming hos foster. Dette fordi jod er viktig for stoffskiftehormonene som igjen påvirker dannelsen av nerveceller, synapser og myelinisering, forteller Iselin Bogstrand, matfaglig ansvarlig i Norges sjømatråd.
Bogstad mener det lave jodinntaket blant unge kvinner i Norge bekymringsfullt.

– Selv et mildt til moderat lavt jodinntak blant gravide kan gi negative konsekvenser for hjernens utvikling hos barnet. Mildt/moderat inntak under graviditet kan øke risikoen for lav kognitiv funksjonsevne målt ved IQ.

(Saken fortsetter under)

– Vi har over en lengre periode sett at flere og flere nordmenn har kuttet meieriprodukter i kosten. Fra å kanskje være en «hype» i starten, ser vi nå at disse kostholdsendringene er i ferd med å etablere seg, forteller Iselin Bogstrand i Norges sjømatråd. Foto: Godfisk.no
– Vi har over en lengre periode sett at flere og flere nordmenn har kuttet meieriprodukter i kosten. Fra å kanskje være en «hype» i starten, ser vi nå at disse kostholdsendringene er i ferd med å etablere seg, forteller Iselin Bogstrand i Norges sjømatråd. Foto: Godfisk.no

– Vi bør spise mindre salt

Hos eldre barn og voksne vil kronisk jodmangel føre til apati og lavt stoffskifte. Et symptom på lavt (og høyt) stoffskifte, er struma. Det vil si hevelse på halsen. Struma som oppstår i forbindelse med jodmangel, er et uttrykk for at kroppen strever med å lage nok skjoldbruskkjertelhormoner og forsøker å kompensere ved at selve kjertelen vokser.

Gravide og ammende bør ifølge Norges sjømatråd spise fire enheter magre meieriprodukter daglig og fisk tre ganger i uken, inkludert hvit saltvannsfisk. I tillegg til fiskepålegg på brødskiven.

– Makrell i tomat på brødskiven er en god kilde. Det kan være lurt å ta tilskudd før man planlegger å bli gravid, når man er gravid og når man ammer om man ikke spiser nok fisk og meieriprodukter, forklarer Bogstad før hun fortsetter:
– Tilsetning av jod i salt og i bakevarer vurderes, men her har jeg mest tro på tilsetning i bakevarer og ellers i næringsmidler. Vi bør tross alt spise mindre salt, så å bruke salt i promotering som noe som er bra fordi det inneholder jod, vil igjen kunne gi negative helsekonsekvenser. Vi bør begrense mengden salt da mye salt kan gi høyt blodtrykk.

Les også: Alarmerende jodmangel frikjenner brunosten

Menn flinkere enn kvinner

Er det store forskjeller mellom kjønn, alder og bakgrunn når det kommer til mengden på jod-inntaket blant nordmenn?

– Et for lavt jodinntak kan ikke bare føre til struma, men også lavt stoffskifte. Vi ser allerede at dette er et økende problem blant befolkningen, forteller Iselin Bogstrand i Norges sjømatråd. Foto: Godfisk.no
– Et for lavt jodinntak kan ikke bare føre til struma, men også lavt stoffskifte. Vi ser allerede at dette er et økende problem blant befolkningen, forteller Iselin Bogstrand i Norges sjømatråd. Foto: Godfisk.no

– Menn har et tilfredsstillende daglig jodinntak på 145 mikrogram, mens kvinnenes 110 mikrogram er langt under anbefalt inntak. Spesielt blant de yngre kvinnene i alderen 18-29 år er inntaket lavt, 104 mikrogram. Men også menn kan være utsatt for jodmangel om de ikke spiser nok meieriprodukter og fisk, opplyser Bogstrand.
Hun understreker at undersøkelser tyder på at også jodinntaket blant barn og unge er utilstrekkelig. Men her trengs det flere undersøkelser for å kartlegge.

– Spesielt utsatt er grupper i befolkningen som utelukker meieriprodukter og fisk, eller spiser lite av det. Sårbare grupper er veganere, innvandrergrupper som ikke drikker melk og kvinner i fertil alder, gravide, ammende og små barn.

Les også: Vil ha forbud mot tegneseriefigurer på usunn mat

Må vise forbrukeren hvordan

Den langsiktige forklaringen av nedgangen i sjømatkonsumet, kan ifølge Bogstrand forklares av den såkalte generasjonseffekten: De eldre som tidligere har spist mye sjømat er ikke der for å opprettholde statistikken lengre og de yngre spiser ikke nok sjømat.

– Trenden har nå blitt enda sterkere og bare fra 2015 til 2016 falt konsumet med hele 7 prosent. Dette kan forklares med økte priser på sjømat, tilgjengelighet og synlighet. Sjømaten må få en større synlighet i kampanjer og må fremstå for forbrukeren som et enkelt og smakfullt valg.
– Jeg har også veldig stor tro på å la sjømaten bli en del av det moderne kostholdet. Hos de yngre er det ikke «top of mind». Yngre liker spennende smaker fra ulike verdensdeler som passer deres matpreferanser. Her må sjømaten synliggjøres, for sjømaten passer utmerket i det moderne kostholdet, vi må bare vise forbrukeren hvordan! Vi må også påminnes hvor sunn og viktig sjømaten faktisk er.
Les også: Drikke som passer til skreien

(Saken fortsetter under)

Gravide og ammende kvinner bør være ekstra påpasselige med å få i seg nok jod, siden foster og spedbarn i stor grad er avhengige av mors jodinntak. Det anbefalte jodinntaket per dag ligger på 150 mikrogram for voksne, 175 mikrogram for gravide, og 200 mikrogram for ammende. Foto: Godfisk.no
Gravide og ammende kvinner bør være ekstra påpasselige med å få i seg nok jod, siden foster og spedbarn i stor grad er avhengige av mors jodinntak. Det anbefalte jodinntaket per dag ligger på 150 mikrogram for voksne, 175 mikrogram for gravide, og 200 mikrogram for ammende. Foto: Godfisk.no

Motedietter og «skremselspropaganda»

Vi drikker også mindre melk enn tidligere, samtidig som vi spiser mer ost. Mange drikker ikke melk daglig lengre, og 23 prosent av norske kvinner og 14 prosent av mennene oppgir nå at de regelmessig eller av og til unngår melk.

– Meieriprodukter, med unntak av ost, er blitt stilt i dårlig lys gjennom flere motedietter som har fått mye oppmerksomhet i media. Ofte gjennom «skremselspropaganda» som ikke har bunn i virkeligheten, sier Iselin Bogstrand til ABC Nyheter. Hun fortsetter:

– Dette er uheldig da magre meieriprodukter er en viktig kilde til mange viktige næringsstoffer og da spesielt jod. Samtidig kan også nedgangen forklares med mindre brødspising. Melken har tradisjonelt sett hatt en plass ved siden av brødskivene.

Bogstrand har en klar oppfordring for å få jodnivået opp til riktig nivå, nemlig spise mer fisk og magre meieriprodukter. Ikke bare må vi spise mer fisk for å få i oss nok jod, men også fordi sjømat inneholder en rekke andre viktige næringsstoffer, blant annet protein, vitamin B12, selen, og omega 3.

– Samtidig må man slutte å skremme befolkningen til å ikke spise magre meieriprodukter. Sjømat og magre meieriprodukter er veldig viktig i et variert og sunt kosthold og det vil være veldig vanskelig å få i seg nok jod uten.

Les også:

Hvert femte barn i rike land lever i fattigdom

Studie: – Forførende etiketter lokker flere til å spise grønt

Her er tegnene på hvor fersk fisken din er

Personvernpolicy