Verdens tobakksfrie dag:

– «Uhelbredelige røykere» bør heller snuse eller bruke e-sigaretter

Neste år vil trolig e-sigaretter bli solgt i Norge.
Neste år vil trolig e-sigaretter bli solgt i Norge. Foto: NTB scanpix

Folkehelseinstituttet mener folk som overhodet ikke klarer å stumpe røyken heller bør snuse eller bruke e-sigaretter. Kreftforeningen mener det gjøres for lite for å hjelpe folk med å slutte.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Slik stumper du røyken:

Sett en dato for når du skal slutte: Det hjelper deg å holde motivasjonen oppe og nå målet ditt.

Fortell venner, familie og kolleger at du skal slutte: Det er lettere å slutte når du får støtte fra andre, og du kan også inspirere andre til å gjøre det samme. Det kan også være en ide å slutte sammen med noen.

Vær forberedt på at det kan bli vanskelig: Det er ikke lett å stumpe røyken. De første ukene kan bli tøffe med tanke på nikotinsuget.

Fjern sigaretter og snus fra omgivelsene dine: Kast røykpakken du har hjemme og hold fristelsene på avstand

Bruk hjelpemidler: Nikotintyggegummi- og plaster kan hjelpe deg gjennom de første tøffe ukene. Meditasjon kan også hjelpe.

Bryt mønsteret: Har du for vane å ta en røyk etter du har spist, mens du er ute med venner eller når du ser på TV? Prøv å endre vanene dine og se om det hjelper

Ikke mist motet: Ikke gi opp om du har et tilbakefall. Mange prøver å slutte flere ganger før de lykkes.

Kilde: Verdens Helseorganisasjon

Det er ingen tvil om at det aller beste for helsen er å stumpe røyken for godt, og ikke erstatte røyk med andre nikotinprodukter.

Røyking koster mange mennesker livet hvert år. Ifølge Kreftforeningen ville det om alle stumpet røyken i dag, vært 3200 færre krefttilfeller årlig i 2017.

Likevel røyker en av ti nordmenn daglig, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Om man ikke klarer å stumpe røyken, og er en såkalt «uhelbredelig røyker», bør man da heller snuse eller bruke skadereduserende tiltak som e-sigaretter?

Ja, mener Folkehelseinstituttet. Kreftforeningen er mer skeptisk.

Les også: Kreftforeningen anmelder tobakksindustrien for overlagt drap

– Snus er mindre helseskadelig

Tall fra SSB viser at én av tre bruker snus som hjelpemiddel når de stumper røyken.

Forskere er uenige om hvor skadelig snus er, men Kreftforeningen anbefaler likevel ikke å bytte ut røyken med snus.

– Snus er riktignok mindre helseskadelig enn røyk, og er ikke forbundet med lungekreft, men det øker risikoen for andre kreftformer, skriver de på sine hjemmesider.

Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen, understreker overfor ABC Nyheter at langtidseffektene av å bruke snus er relativt ukjente.

– La meg hjelpe-tjenesten er laget for at de som kjenner noen med kreft kan hjelpe til, forteller generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel. Foto: Agnete Brun
– La meg hjelpe-tjenesten er laget for at de som kjenner noen med kreft kan hjelpe til, forteller generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel. Foto: Agnete Brun

– Utsatte grupper som gravide, folk med hjerte-og karlidelser, bør ikke bruke verken snus, e-sigaretter eller «heat-not-burn»-produkter, og heller ikke unge og andre som ikke bruker tobakk, sier Ryel til ABC Nyheter.

Karl Erik Lund, forskningsleder for tobakk ved Folkehelseinstituttet, forteller at mye tyder på at snus har like god effekt ved røykeslutt som nikotinlegemidler.

– Om alternativet er å fortsette å røyke, er snus et skadereduserende alternativ. Snus appellerer til grupper vi ellers har vanskeligheter med å nå, altså de som ikke benytter nikotinlegemidler, sier han til ABC Nyheter og understreker:

– Vi anbefaler ingen å begynne å snuse, men dette er et godt alternativ for uhelbredelige nikotinister. Mange unge som ellers ville ha begynt å røyke, begynner nå i stedet å snuse.

Les også: Ny studie: Snus øker ikke faren for bukspyttkjertelkreft

– Forventer at e-sigaretter vil bli mer populære

E-sigaretter og såkalte «heat-not-burn»-produkter, er røykfrie. Engelske myndigheter anslår at e-sigaretter er 95 prosent mindre skadelige enn vanlige sigaretter.

– Langtidseffektene av å bruke e-sigaretter er ikke kjent, og det er stor variasjon i produktene, men generelt er de sannsynligvis et bedre alternativ enn røyk for røykere som ikke klarer å slutte på andre måter, sier Ryel i Kreftforeningen.

I desember vedtok Stortinget å åpne det norske markedet for nye nikotin- og tobakkprodukter. Litt avhengig av hvor lang tid det tar å implementere lovvedtaket, kan de nye tobakkproduktene bli sluppet på det norske markedet i løpet av 2018.

Les også: Regjeringen åpner for e-sigaretter

FORSKER: Forskningsleder i Folkehelseinstituttets avdeling for rusmiddelforskning Karl Erik Lund mener e-sigaretter med fordel kan brukes som hjelpemiddel for røykeslutt. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
FORSKER: Forskningsleder i Folkehelseinstituttets avdeling for rusmiddelforskning Karl Erik Lund mener e-sigaretter med fordel kan brukes som hjelpemiddel for røykeslutt. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

– På samme måte som røyk appellerer e-sigaretter til en gruppe røykere som er vanskelige å nå. E-sigaretter er veldig populære i England, og vi forventer at det vil bli mer populært Norge når forbudet oppheves, sier Lund.

Han forklarer at i England bidrar e-sigaretter til røykeslutt. Dette er også mer populært enn nikotinlegemidlene.

– Det er fordeler og ulemper med e-sigaretter. Jeg vil si 20 prosent ulemper og 80 prosent fordeler, sier Lund.

Les også: I Storbritannia kan e-sigaretter bli tilgjengelig på resept

– Sigarettene har gått ut på dato

Tobakkindustrien satser også stort på såkalte skadereduserende tiltak. Philip Morris (PMI) har brukt over to milliarder dollar på å utvikle e-sigaretter og «heat-not-burn»-produkter. PMIs satsning har blitt omtalt i flere internasjonale medier, blant annet Forbes og Bloomberg.

– Tobakksindustrien er overmoden for modernisering. Teknologien bak å antenne tørkede blader fra tobakksplanten, er flere tusen år gammel. Nå har teknologien og forskningen kommet så langt at sigarettene har gått ut på dato, sier Claude Guiron, kardiolog og direktør i PMI til ABC Nyheter.

Han forklarer «heat-not-burn»-teknologien slik:

– De færreste kjenner til at det er mulig å levere nikotin og smak via damp, direkte fra tobakk, gjennom å varme tobakken til cirka 300 grader. Med såkalt «heat-not-burn»-teknologi kan varmen i tobakken reguleres til et punkt hvor tobakksmaken og nikotinen frigis, uten at tobakken antennes.

Anne Lise Ryel i Kreftforeningen er skeptisk til disse produktene:

– Når det gjelder tobakksproduktene «heat-not-burn», vet vi ingen ting om helserisiko, annet enn at tobakksindustrien går god for dem, og de stoler vi ikke på, sier hun og legger til:

– For alt vi vet, kan «heat-not-burn» være like «skadereduserende» som light-sigarettene, som historien viste var minst like skadelige som de vanlige sigarettene.

Lund i Folkehelseinstituttet mener det er viktig å skille mellom e-sigaretter og «heat-not-burn»-produkter.

Røykpakker og snusbokser vil i framtiden se omtrent slik ut, med et standardisert utseende uten informasjon om smak og styrke. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Røykpakker og snusbokser vil i framtiden se omtrent slik ut, med et standardisert utseende uten informasjon om smak og styrke. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

– Tobakkindustrien har bedre renomme nå enn for 15-20 år siden, men det gjenstår å se om de vil etterleve intensjonene sine, sier han.

Les også: Tobakkskjempe sår tvil om tradisjonelle sigaretters framtid

– Mer helseskadelig enn e-sigaretter

«Heat-not-burn» er en hybrid mellom e-sigaretter og tobakk, og dette er hovedsakelig tobakkindustriens domene. Markedet for slike produkter er foreløpig veldig lite, forklarer Lund.

– Studier har vist at «heat-not-burn» inneholder flere helseskadelige stoffer enn e-sigaretter, sier han til ABC Nyheter og legger til:

– PMI satser stort på dette, men har foreløpig kun testet produktene i Japan, Italia og Sveits, og har planer om å prøvekjøre på det amerikanske markedet.

Lund mener at det gjenstår å se hvor populære disse produktene vil bli i Norge.

– Jeg tror disse produktene vil appellere til de som ikke finner full tilfredsstillelse i e-sigaretter. «Heat-not-burn»-produkter inneholder og lukter tobakk, og ligger sånn sett tettere opp mot vanlig tobakk. Skadenivået er nok, som nevnt, også høyere enn for e-sigaretter.

Lund tror, og påpeker at data tyder på, at disse produktene kun vil tiltrekke seg røykere.

Les også: Utdanningsnivå viser seg i store røyke-forskjeller

– E-sigaretter og snus har samme faregrad

– Hvilke av de tre alternativene er minst helseskadelig om man ikke klarer å slutte å røyke, Karl Erik Lund?

– Grunnet kort bruksperiode på e-sigaretter (de kom på markedet i 2007) og «heat-not-burn», så har vi ingen holdepunkter for å fastslå den eksakte langtidseffekten. Foreløpig må vi derfor bygge våre antagelser på kjemiske analyser av innhold, uttesting på dyr og akutte fysiologiske endringer hos mennesker, svarer Lund.

Han forklarer at den type snus som nå er i bruk i Skandinavia har vært på markedet siden 1996, og inneholder færre og lavere nivåer stoffer enn den snusen som ble brukt av fiskere og bønder i gamledager. Likevel har forskere hatt mulighet til å observere bruken av nye snustyper vesentlig lengre enn e-sigaretter og «heat-not-burn»-produkter.

– Mye tyder på at det er under forbrenningsfasen at tobakken blir særlig kreftfremkallende, ikke når den inntas oralt (snus) eller varmes opp (heat-not-burn). E-sigaretter inneholder ikke tobakk, men renset nikotin presset ut fra tobakksplanten. Nikotin i seg selv er ikke kreftfremkallende og er på dette dosenivået relativt ufarlig, sier Lund og fortsetter.

– Det er vanskelig å rangere, men under press vil jeg anslå at e-sigaretter og snus har omtrent samme faregrad og at dette er noe lavere enn «heat-not-burn». Det er imidlertid viktig å være klar over at visse pasientgrupper som gravide og personer med hjerte- og karsykdommer bør unngå alle former for nikotininntak.

Kreftforeningen mener det gjøres for lite for å hjelpe folk å slutte å røyke.

– Vi trenger nye strategier for å fremskynde nedgangen i røykingen. Vi ønsker et røykfritt Norge innen 2025, et ønske vi deler med 70 prosent av befolkningen. Et bedre regnestykke enn å satse på røykeslutt får man nesten ikke, avslutter Ryel.

Les også: – Snus kan være verre enn røyk

Personvernpolicy