Alarmerende jodmangel frikjenner brunosten

<p>Brunost må spises med måte, men ikke utelates.</p>
Brunost må spises med måte, men ikke utelates. Foto: Rune Petter Ness / NTB scanpix

Den utskjelte brunosten må tilbake i det sunne kostholdet, sier ernæringsfysiologer. Årsaken er alarmerende jodmangel blant spesielt unge kvinner.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FAKTA OM JOD

  • De viktigste kildene til jod i det norske kostholdet er melk og meieriprodukter, fisk og sjømat.
  • Anbefalt inntak er 50-150 mikrogram per dag avhengig av alder, mens gravide og ammende anbefales et henholdsvis 175 og 200 mikrogram jod per dag.
  • Et jodinntak over 600 mikrogram per dag anbefales ikke.
  • Får du i deg tre porsjoner meieriprodukter per dag, noe som også er anbefalt for å sikre inntaket av kalsium, og i tillegg spiser fisk 2-3 ganger i uken får du i deg nok jod. Sjekk ut jodkalkulatoren på melk.no
  • Brunost har et jodinnhold på 145 µg, mens geitost har dobbelt så høyt innhold. Hvitost inneholder derimot nesten ikke noe jod, kun rundt 30 µg. Fisk og fiskepålegg inneholder også jod.

Kilde: Ernæringsrådet

Bramat.no og Norges Idrettshøgskole

Nasjonalosten vår fikk urimelig mye kjeft for et par år siden, da blant annet Horten kommune ville forby brunost i barns matpakker.

Å forby matvarer kan gi uante konsekvenser. Brunost er laget på myse, som er svært rikt på jod, og fullverdig protein. Melkesukkerinnholdet er derimot høyt.

Det betyr bare at brunosten må spises med måte, ikke utelates.

Ernæringsbiologen Lise von Krogh i bramat.no, mener at hva angår pålegg så bør man spise litt av alt, og ikke bare ett pålegg.

- Det er totalen som har noe å si. Brunosten bør ikke ha det negative stempelet som den har fått. Det skal såpass lite brunost til for å gi et godt bidrag av jodinntaket i kostholdet, sier hun.

Trendy dietter øker helsefaren

Svært mange følger trenddietter, som har til felles at de kutter ut råvarer som er viktige i et variert og sunt kosthold.

Laktoseintoleranse, glutenintoleranse, veganisme og steinalderkost er eksempler på diagnoser og dietter som krever mye planlegging og kunnskap for at kroppen skal få essensielle næringsstoffer. Mangler kan medføre alvorlige konsekvenser, spesielt hos gravide.

Forskning indikerer at selv mild og moderat jodmangel før og under svangerskapet kan ha negative konsekvenser for barnets utvikling.

Les også: To av tre stoler mest på egen kunnskap om kosthold

Største årsak til hjerneskade

På verdensbasis er ca. to milliarder mennesker utsatt for jodmangel, og jodmangel regnes for å være største årsak til hjerneskade som kunne vært forebygget.

I områder med jodmangel, ser man blant annet lavere IQ hos barna, noe som igjen kan være med på å hemme vekst og utvikling i disse landene. Nå er Norge i faresonen.

– Melkeinntaket i Norge har gått en del ned de siste årene. Samtidig er det mange som ikke spiser tilstrekkelig med fisk. Dette er bekymringsverdig med tanke på inntaket av jod, og vi må vurdere om det bør gjøres egne tiltak for å møte denne utfordringen, har Helsedirektoratets Linda Granlund, som er divisjonsdirektør for Folkehelse, tidligere uttalt.

Vurderer tiltak

I Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold(2017-2021), lansert i mars, har Helse- og omsorgsdepartmentet besluttet å utrede og vurdere tiltak for å oppnå tilstrekkelig jodinntak, basert på rapporten fra Nasjonalt råd for ernæring. Et av tiltakene som vurderes er å jodberike salt i større grad.

- Er ikke dette i konflikt med målet om å senke saltinntaket i det norske kostholdet?

- Det er snakk om å øke mengden jod i salt, samt å jodberike alt salt. Dette vil være i tråd med WHOs anbefaling, da de aller fleste bruker salt, men i så små mengder at vi samtidig unngår for høyt jodinntak, forklarer leder for Nasjonalt råd for ernæring og professor ved Høgskolen i Oslo og Akerhus, Liv Elin Torheim til ABC Nyheter.

- Helsemyndighetene arbeider for at den norske befolkningen reduserer saltinntaket, og nivået av jodberiking bør økes i takt med at vi spiser mindre mengder salt, legger hun til.

Les også: Usunt kosthold koster oss 154 milliarder årlig

Små, men livsviktige mengder

Få vet at basalstoffskiftet vårt må ha rundt 1550 kcal per dag for at våre indre organer skal kunne fungere optimalt. Men, å telle kalorier er ikke nok, vi må også fylle kvoten for livsviktige mikronæringsstoffer ved å spise variert nok.

Jod er et mineral som naturlig forekommer i en del sjømat. Fordi de færreste spiser nok saltvannsfisk og skalldyr er melkeprodukter den viktigste jodkilden i kostholdet vårt, med 55 prosent.

Med andre ord er ideen om å bytte ut kumelk med nøtte-, mandel- og soyamelk en dårlig idé, om ikke sjømatandelen er høy i det daglige kostholdet. Plantemelk er nemlig ikke beriket med jod.

Jodmangel gav opptil 80 prosent av innlandsbefolkningen struma, før 50-tallet
Jodmangel gav opptil 80 prosent av innlandsbefolkningen struma, før 50-tallet

- Inntil 50- og 60-tallet var jodmangelsykdommer som struma utbredt blant både barn, voksne og husdyr på innlandet i Norge. Mødre som hadde struma i svangerskapet, kunne få mentalt tilbakestående barn som følge av jodmangel, også kjent som sykdommen kretinisme.

– Fordi kuene også hadde struma, begynte man å gi jod til kuenes kraftfôr, noe som resulterte i at det ble mer jod i melken. Dermed ble alvorlig jodmangel i Norge nærmest utryddet. Jod er helt sentralt for utvikling av nervesystemet og hjernen hos fosteret, og viktig for vekst og energistoffskiftet, avslutter Lise von Krogh.

Personvernpolicy