Meslingutbruddene skjer grunnet manglende vaksinering

Meslinger heter morbilli på det medisinske fagspråket.

Meslinger var tidligere en vanlig smittsom barnesykdom, som mange døde av på verdensbasis. Meslinger er mye mindre vanlig nå fordi de fleste barn er vaksinerte. Likevel har vi sett utbrudd både i Norge, og andre steder i verden de siste årene.

WHO slår alarm om meslingutbrudd

Verdens helseorganisasjon (WHO) er bekymret over store meslingutbrudd i land der færre vaksineres. Bare i januar ble det rapportert om 500 tilfeller i Europa. Ifølge WHO har barn i rike land en stor risiko for å bli smittet som følge av vaksinefrykt, skriver Sykepleien.no.

Utbruddene skjer grunnet manglende vaksinering. Voksne kan også få meslinger, hvis de verken ble smittet eller vaksinerte som barn. Meslinger er den alvorligste av de tidligere barnesykdommene , og kan forårsake hjernebetennelse , lungebetennelse og død. Dette er grunnen til at det anbefales sterkt å vaksinere barn, og oppnå en sterk flokkimmunitet.

Bilder: De vanligste utslettene hos barn

Årsak

Meslinger skyldes smitte med morbilli-virus.

Smitte

Meslinger smitter via luftsmitte (fjerndråpesmitte) og kontaktsmitte med sekret fra luftveier. Man er smittsom fra man får de første symptomene og til 3-5 dager etter du har fått utslett. Meslinger er svært smittsomt.

Inkubasjonstid

Tiden fra smitte til sykdommen bryter ut (inkubasjonstiden) er vanligvis mellom 10 - 14 dager.

(Saken fortsetter under)

Utslettet er først småflekket og lyserødt, senere blir det mer utflytende og brer seg ut over større områder med litt mørkere farge. Foto: Wikipedia v. Centers for Disease Control and Prevention

Symptomer

Meslinger forårsaker et karakteristisk rødt utslett, feber, snue og såre øyne. Sykdommen kan gi kramper, diare, ørebetennelse og lungebetennelse. En sjelden gang kan meslinger forårsake hjernebetennelse. Det kan gi varig hjerneskade eller død. Sykdommen kan deles inn i to faser:

Fase 1:

Prodromalstadium er den første fasen av sykdommen, før man får utslett. Symptomene er:

• Feber
• Hoste
• Snue
• Lysskyhet

• I løpet av et par dager kan man også få utslett i munnen. Dette er utbrudd av små, hvite flekker på innsiden av kinnene ved de forreste jekslene i undermunnen (koplikske flekker).
  

Fase 2:

Begynnende meslingutslett. Utslettet begynner vanligvis bak ørene og sprer seg raskt til hele kroppen. Utslettet er først småflekket og lyserødt, senere blir det mer utflytende og brer seg ut over større områder med litt mørkere farge. Utslett; vedvarende feber og andre symptomer varer vanligvis 2 til 5 dager.

(Saken fortsetter under)

Ved meslinger kan man få utbrudd av små, hvite flekker på innsiden av kinnene. Dette kalles koplikske flekker. Foto: Wikipedia v. Centers for Disease Control and Prevention

Differensialdiagnose

Mange utslettsykdommer kan ha klinisk bilde som ligner meslinger. Dette kan være:

• Den sjette barnesykdom: Exanthema subitum. Kalles også tidligere «den fjerde barnesykdom», «tredagersfeber» og roseola infantum.
• Den femte barnesykdom: Erythema infectiosum. Polymorft utslett, leddsmerter.
• Legemiddelutløst hudreaksjon.
• Skarlagensfeber. Halsvondt, jordbærtunge, og utslett.
• Røde hunder. Relativt god allmenntilstand, utslett.
• Utslett etter MMR-vaksine.

Komplikasjoner

Feber utover utslettstadiet kan være tegn på komplikasjon.

Risikoen for komplikasjoner er høyere for spedbarn, tenåringer og voksne enn for barn etter første leveår. Også personer med redusert immunforsvar og gravide er særlig utsatt.

• Hjernebetennelse (encefalitt) er en sjelden, men alvorlig komplikasjon som oftest opptrer 1-2 uker etter utslettet. 20-40 prosent av disse pasientene får varig hjerneskade. En spesiell type encefalitt, kalt subakutt skleroserende panencefalitt (SSPE), kan opptre år etter primærinfeksjonen. Det er ekstremt sjelden, anslagsvis 1 av 100 000 meslingsmittede utvikler dette.
  
• Mellomørebetennelse og lungebetennelse er også vanlige følgesykdommer.
  
• Diaré er også rapportert som en følgesykdom
  

10 prosent av de som har hatt meslinger får en følgesykdom i form av hjernebetennelse, ørebetennelse eller lungebetennelse.

Graviditet og meslinger

Hvis en gravid kvinne får meslinger, kan barnet bli smittet, og kvinnen kan abortere eller føde barnet for tidlig. Fosterskader er aldri påvist. Hvis den gravide blir smittet med meslinger like før fødselen, kan den nyfødte utvikle alvorlig infeksjon.

Gravide bør kontakte lege ved mistanke om smitte.

Diagnose

Det er vanskelig å skille meslinger fra andre utslettsykdommer, da flere andre sykdommer kan ha lignende symptomer. Legen vil derfor ta prøver som sendes til laboratoriet for å få bekreftet diagnosen. Det kan være lurt å ta samtidige prøver for røde hunder, som er en sykdom som man kan forveksle meslinger med. Folkehelseinstituttet anbefaler at det alltid tas spyttprøve og blodprøve ved mistanke om meslinger. Dersom noen får meslinger i Norge varsles helsemyndighetene samme dag for å iverksette smitteverntiltak - dette for å hindre at sykdommen sprer seg.

Behandling

Kontakt lege ved mistanke om meslinger. Det finnes ingen behandling som tar knekken på meslingviruset. Eventuelle følgeinfeksjoner behandles med antibiotika. Den som er syk må passes godt på. Hvile og ro, drikke og eventuelt febernedsettende medisiner kan virke lindrende.

Ved behov for innleggelse i sykehus, skal du isoleres fra andre pasienter.

Prognose

Dødeligheten ved meslinginfeksjon ligger under 0,03 % i industrialiserte land. (1)

Vaksine

MMR-vaksinen beskytter barn mot å få meslinger, kusma og røde hunder. Hvis nok mennesker vaksineres mot en sykdom, vil det på sikt ikke lenger være behov for vaksinen. Dersom færre barn vaksineres, reduseres sjansene for å utrydde disse sykdommene.

MMR-vaksinen tilbys alle norske barn via det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Barna må ha to injeksjoner. Den første settes når barnet er mellom 12 og 15 måneder, den andre når barnet er mellom tolv og tretten år.

Les også: Denne vaksinen må du selv passe på å fornye

MMR-vaksine gir IKKE autisme

Påstander om at MMR-vaksinen kan medføre autisme hos barn, har blitt tilbakevist av ny forskning. Både Verdens helseorganisasjon (WHO) og det norske fhi sine eksperter er helt klare:

• De har ikke funnet holdepunkter for at MMR-vaksinen kan forårsake autisme
• MMR-vaksinen er viktig fordi den hindrer meslingeutløst hjernebetennelse, hjerneskade og død
• Det er viktig at vaksinasjonsdeltakelsen er høy for å gi befolkningen god beskyttelse

Kilde: Sandbu S (red.). Vaksinasjonshåndboka. 1.11 Hypotesen om MMR-vaksine, inflammatorisk tarmsykdom og autisme. Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2006

Les også:

Kusma

Kroppslus (kleslus)

Flatlus

Hodelus: Symptomer og behandling

Sjekk barna for lus nå!

Nå får norske barn hepatitt B-vaksine

Saken er opprinnelig publisert på Lommelegen.no