Voksne nordmenn er mer fysisk aktive enn før

Helse, livskvalitet, vekt og utseende er blant tingene som motiverer til fysisk aktivitet, ifølge rapporten «Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet». Illustrasjonsfoto: Thomas Brun / NTB scanpix
Helse, livskvalitet, vekt og utseende er blant tingene som motiverer til fysisk aktivitet, ifølge rapporten «Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet». Illustrasjonsfoto: Thomas Brun / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det er ikke på grunn av organisert idrett, ifølge ny rapport.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi er mer fysisk aktive på fritiden enn for 30 år siden, kommer det frem av rapporten «Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet» av Gunnar Breivik fra Norges idrettshøgskole og Kolbjørn Rafoss fra UiT – Norges arktiske universitet.

Selv om det er en positiv utvikling, er det likevel bare cirka en tredjedel av den voksne befolkningen som oppfyller myndighetenes anbefaling for fysisk aktivitet, som er på minimum 150 minutter i uken med moderat intensitet / 75 minutter i uken med høy intensitet samt styrkeøvelser to ganger i uken, opplyser Jakob Linhave, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, i en pressemelding.

– Høyt utdannede er mer aktive enn lavt utdannete, og kvinner oppfyller i høyere grad anbefalingen enn menn. Vi ser store utfordringer hos de unge voksne, og vi må knekke noen koder for å påse at aktivitetsnivået opprettholdes fra barndom, inn i ungdommen og videre inn i voksenlivet, sier Linhave.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Kronisk syke Margareth (48) trente seg tilbake i jobb etter 15 år som ufør

Friluftsliv og uorganisert trening viktigere

Rapporten som analyserer og beskriver utviklingen i fysisk aktivitet i den voksne befolkningen i perioden 1985 til 2015, viser at deltakelse i friluftsliv og uorganisert trening har blitt viktigere blant voksne, mens færre deltar i organisert idrett og bruker idrettsanlegg.

Ulike former for friluftsliv, samt målrettet styrke- og utholdenhetstrening, har størst oppslutning og har økt mest i perioden 1995–2015.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kommersielle treningssentre brukes av mer enn 30 prosent av den voksne befolkningen, dobbelt så mange som dem som trener i idrettslag. Ikke minst er treningssentre viktig for kvinner, ifølge rapporten.

– Rapporten gir en unik innsikt i hvordan måten vi er aktive på endrer seg. Det er viktig innsikt fordi det forteller oss om hvordan vi som samfunn bør tilrettelegge for fysisk aktivitet i befolkningen, sier Linhave i pressemeldingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Slik bør du trene når du er 40, 50 eller 60 år

Helse, vekt og utseende motiverer

De viktigste motivene for fysisk aktivitet er knyttet til helse og livskvalitet. Også glede og sosialt fellesskap er viktige motiver for store grupper, særlig de unge, ifølge rapporten.

Minst viktig for befolkningen som helhet, men viktig for ungdom er motivene «konkurrere/måle krefter» og «gir spenning/utfordring».

Mange bruker også fysisk aktivitet for å gå ned i vekt, bedre utseendet, øke selvtilliten og liknende.

Les også:

– Stå og gå minst to timer i løpet av arbeidsdagen

Legens ti tips for et bedre og lengre liv

Dette blir de største treningstrendene i 2017

Mange nordmenn vil trene mer i 2017