Her er forklaringen på at du blir mer lykkelig av sjokolade enn agurk

Det ender med at vi gir etter for fristelsen og spiser mer og mer.
Det ender med at vi gir etter for fristelsen og spiser mer og mer. Foto: Colourbox
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke tilfeldig at du blir lett hekta på sjokolade.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når du spiser mat som inneholder mye salt, sukker og fett, gjerne på en gang, skjer det noe i hjernen din. I boken ”The end of overeating” beskriver Dr. Kessler at vi blir litt som Pavlovs hunder og forventer en viss opplevelse når vi spiser slik mat, sier ernæringsfysiolog i BAMA Gunn Helene Arsky.

Hun forteller at vi lett lar oss fange i en ond sirkel der hjernen vår, kontrollert av stoffet dopamin, hyler ut og krever å bli matet med mer av den samme typen mat.

Lykkefølelse

Når du så tilfredsstiller dette behovet, slippes det ut opioider i hjernen og du føler deg lykkelig.

– De samme mekanismene er i spill når det er snakk om avhengighet av alkohol og narkotika. Vi ser også at mange må øke dosen av mat for å få det samme kicket over tid, sier hun.

Som du sikkert har merket, har ikke sunne matvarer samme effekt og overveldende kombinasjonen av sukker, fett og salt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er rett og slett ikke slik naturlig, ren mat er, sier hun.

Hjernen vår er derfor forsvarsløs mot de herlige følelsene vi får av å overspise junk food.

– Hjernen er laget for å få oss til å spise mye, i redsel for sultkatastrofen rundt neste sving. I vår tid er det imidlertid ingen sultkatastrofer her i landet, men det er derimot alltid mye mat rundt neste sving, sier hun.

Dermed ender det med at vi gir etter for fristelsen og spiser mer og mer.

Tilfredsstiller belønningssenteret

Lege og kostholdsekspert Fedon Lindberg forklarer at maten du lettest blir hektet på, er den maten som tilfredsstiller hjernens belønningssenter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har kun et belønningssenter i hjernen, uansett hva man velger å belønne den med, og det er mye forskjellig som gir tilfredsstillelse, sier han.

For noen dreier det seg om spenning, for andre om tobakk eller alkohol og for mange av oss kan det altså dreie seg om mat.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I hjernen produseres signalstoffene serotonin, dopamin, GABA, endorfiner og noradrenalin.

Mange av dem er forbundet med velbehag, og når de skilles ut opplever du en ro.

– Dette gjør at vi får lyst til å spise mat som øker utskillelsen av disse stoffene, sier han.

Samtidig vil det at du erfarer at denne type mat har en slik virkning, kunne få deg til å få lyst på samme mat neste gang du føler deg for eksempel stresset eller triste.

– For når du tidligere har erfart at sjokolade gir en god følelse, mens agurk ikke gjør det, vil det være sjokolade du får lyst på, seir han.

Les også: Så mye godteri er 150 kalorier

Likner morsmelk

Matvarene vi blir hektet på har en helt spesiell sammensetning. De består av et nesten helt likt kaloriforhold mellom karbohydrater, i form av stivelse eller sukker, og fett.

– Akkurat samme sammensetningen finner du i morsmelk, mens det ikke finnes noen andre naturlige matvarer med denne sammensetningen. Dette vet matvareindustrien, og de skaper bevisst mat vi vil ha og føler at vi trenger sier Lindberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kanskje du kjenner deg igjen i denne listen?

Mat du lett blir hekta på: Pizza, sjokolade, chips, kjeks, is

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mat du ikke blir lett hekta på: Agurk, gulrot, bønner, eple, brun ris

Påvirkes av tarmene

Så når hjernen får det den liker, registrerer du at dette er noe du vil ha.

– Likevel er ikke dette hele forklaringen, for det er jo noen som har større behov for slike matvarer enn andre. Hvorvidt du føler på uro, stress og nedtrykthet vil være med på å påvirke hvor hekta du blir. I tillegg har man den siste tiden funnet ut at også tarmfloraen er en viktig brikke, sier han.

Det foregår nemlig en kraftig kommunikasjon mellom tarmene dine og hjernen.

Tarmene sender signaler til hjernen og påvirker på den måten hva du får lyst til å spise.

– Og det finnes bakterier i magen som har stor betydning for din psykiske tilstand, og dermed også hvilken mat du velger å spise, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er et viktig tema i Lindbergs bok "Naturlig slank med tarm i balanse".

Arsky bekrefter dette.

– Det går en direkte kommunikasjonslinje fra tarmfloraen og opp til hjernen, og bakterier som trives med junk food sender signaler til hjernen om at den må få deg til å spise mer slik mat, sier hun.

Da blir det mer mat til junk food-bakteriene i tarmene dine.

Les også: Slik unngår du luft i magen

Fermentert mat

Det er likevel ikke bare søte saker og junk food som trigger behovet for mer av samme type mat.

– Fermentert mat, slik som sauerkraut, kimchi, kefir og kombucha, inneholder også bakterier som får deg til å få lyst på mer fermentert mat, og fermenterte grønnsaker og drikker er jo supersunne. Kanskje er dette en av årsakene til at de spiser så mye mindre chips og søtt i Østen, der de heller er sugne på fermentert mat med mer umamismak, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Og hvis dette er løsningen for folk i Østen, kan det kanskje være verd å drikke et lite glass kombucha hver dag for deg og.

Hvem vet om dette er alt som skal til for at du kommer over følelsen av å være hekta på godteri og kaker.

Skjer i underbevisstheten

Hvis du trodde at hjernen styrte alt, og at du lett bør kunne styre denne selv, stemmer altså ikke dette.

Veldig mye skjer også i underbevisstheten.

– Et bevisst og riktig kosthold, som skaper balanse i magens bakterieflora, god søvn og lite stress har stor betydning for hvilken mat hjernen etterspør, sier Lindberg.

Også han forteller at fermentert mat, som fermenterte grønnsaker, og fermenterte meieriprodukter, som kefir og yoghurt, kan påvirke tarmene positivt er.

Selv om det er vanskelig, kan positive endringer gjøres, og dette vil ikke bare hjelpe på søtsuget, men også på den øvrige helsen og vekten din.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det dreier seg bare om å gjøre et valg basert på kunnskapen du har. Hvis du har kunnskap om hvordan maten påvirker deg og tarmene dine, kan du selv beslutte hva du vil gjøre, og det er egentlig ikke så komplisert. Du trenger heller ikke å bli helt fanatisk. Hvis du går fra å være helt uinteressert i kostholdet til å bli litt mer bevisst, er mye gjort, sier han.

Denne saken ble først publisert på klikk.no