Meny

Helseministeren vil få barn til å kutte ned på brus og hverdagssnop

Nordmenn er fortsatt ikke flinke nok til å spise frukt og grønt, men fire statsråder har en plan om å få opp forbruket.  Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Helsemyndighetene vil ha ned godterispisingen blant barn og unge. Målet er at andelen som spiser søtsaker fem dager i uka, skal halveres i løpet av fire år.

Dette er et av punktene i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold, som legges fram i Stavanger tirsdag.

Barn og unges kosthold trekkes fram i planen som en kilde til særskilt bekymring.

Nye tall viser at halvparten i gruppen 9 til 13 år har et høyere sukkerinntak enn anbefalt. For voksne er andelen 20 prosent.

Når det gjelder mettet fett, kommer barn og voksne ganske likt ut. 85 prosent i aldersgruppen 9 til 13 spiser mer mettet fett enn anbefalt, mens tallet er 80 prosent for voksne.

Frukt, grønt og fisk

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) legger fram nye kostholdsmål når han tirsdag presenterer handlingsplanen sammen med tre andre statsråder.

– Et sunt kosthold gir bedre fysisk og psykisk helse. God mat og gode måltider skaper trivsel i barnehagen, på skolen, på sykehjemmet og på sykehuset. Vi har veldig mye å vinne i arbeidet for et bedre kosthold, sier Høie.

Sunt, variert og bærekraftig kosthold er nøkkelord for handlingsplanen, som strekker seg over de neste fire årene. Det betyr blant annet:

* Mindre sukker: Fram til 2021 setter regjeringens som mål at andelen 15-åringer som spiser godteri eller drikker brus fem ganger i uka eller oftere, skal halveres.

* Mer frukt/grønt: Andelen 15-åringer som spiser frukt eller grønnsaker en gang i uka, økes med 50 prosent.

* Mer fisk: Andelen som spiser fisk til middag en gang i uka eller fiskepålegg tre ganger i uka, skal øke med 20 prosent.

– Gode vaner skapes tidlig. Det vi lærer i barneårene, har vi ofte med oss videre i livet. Derfor er vi veldig opptatt av å stimulere barn og unge til å spise sunnere, sier helseministeren.

Potensial for to ekstra leveår

Kostholdsrådene gjelder imidlertid ikke bare de unge. En stor del av befolkningen følger ikke myndighetenes anbefaling i dag. Mange spiser for lite grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og fisk, og får i stedet i seg for mye mettet fett, sukker og salt.

For eksempel er det bare 25 prosent av voksne som får i seg så mye grove kornvarer som anbefales. 24 prosent av menn og 21 prosent av kvinner følger kostrådene for mengde av fet fisk.

En sentral del av utfordringen blir dermed å få folk til å leve etter myndighetenes kostholdsråd, mener statsrådene.

Kosthold alene kan forklare 8.000 dødsfall årlig, går det fram av handlingsplanen.

– Dette er alvorlig, fordi vi vet at usunt kosthold er en av de viktigste risikofaktorene for å få sykdommer som type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, kroniske lungesykdommer og kreft. Disse sykdommene er årsak til langt over halvparten av alle dødsfall som skjer før 75 år, heter det i handlingsplanen.

Hvis befolkningen følger nasjonale kostråd, kan kvinner og menn få to gode leveår ekstra.

Helse og livsstil
Populært