Meny

Disse testene kan diagnostisere demens og Alzheimers

Det finnes flere tester du kan ta for å avdekke demens og Alzheimers. Din fastlegen din kan teste deg. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mini mental test er den mest kjente, men det finnes mange flere tester for å diagnostisere demens og alzheimers sykdom.

Det finnes ingen test som kan «bevise» Alzheimer sykdommen, men det finnes en rekke tester som hjelper legen til å kartlegge hukommelsen og andre symptomer som kan følge med demens.

Alzheimer diagnostiseres ved å utelukke andre mulige bakenforliggende sykdommer for hukommelsessvikt i tillegg til at pasientens hukommelse testes med ulike tester.

I denne artikkelen skal vi gå gjennom de testene som brukes mest i primærhelsetjenesten, det vil si hos fastlegen, på sykehjemmet, på omsorgsboliger, på alderspensjonat og fra kommunens demensteam.

Les også:   Alzheimers sykdom, årsak, symptomer og behandling

Testsituasjonen

For det fleste tester gjelder at testledere bør ha blitt opplært eller satt seg grundig inn i bruk av testen. Dette er meget viktig - dersom testen ikke gjennomføres i tråd med gjeldende retningslinjer for administrasjon og skåring, kan testen gi for høy eller for lavt skåre. Dette igjen kan få uheldige konsekvenser for utredningen, behandlingen og oppfølgingen.

For å få et reelt test-resultat er det viktig å ta noen hensyn under testsituasjonen, for eksempel til omgivelsene testen skal tas i:

  • Det er viktig at det er et rom der pasienten ikke kan finne noe svar på testspørsmål ved å se seg rundt: For eksempel er det ved klokketesten viktig at det ikke henger en klokke på veggen på testrommet som pasienten kan orientere seg på.
  • Det bør også tas hensyn til hvilket morsmål pasienten har. Dersom norsk ikke er morsmålet bør det brukes en godkjent tolk. Tolken bør ikke være en slektning til pasienten. Dessuten bør det – så vidt det lar seg gjøre – brukes tester som er tilpasset pasientens morsmål.
  • Testrommet bør være et rolig enerom uten forstyrrelser slik at pasienten har anledning til å konsentrere seg i høyst mulig grad.
  • Pårørende bør ikke være til stede under testingen.
  • Mobiltelefoner skal være avslått.
  • Pasienten skal bruke de hjelpemidler vedkommende bruker i hverdagen når det gjelder syn og hørsel (for eksempel briller og/eller hørselshjelpemidler).
  • Alt testmateriell (inkludert for eksempel blyant og viskelær) bør være tilgjengelig.

Les også:   Ulike former for demens

(Saken fortsetter under)

Testen blir brukt for å kartlegge hukommelsessvikt ved demens. Foto: Aldring og Helse/Helsedirektoratet

Les også: Forskning: Mye søvn kan være tegn på økt demensrisiko

Mini Mental Test (MMS-E):

Mini-Mental-Test er en screeningstest som brukes både til utredning av kognitiv funksjon og til forløpskontroll ved demens, for eksempel for å vurdere behandlingseffekten av igangsatte tiltak. Den testen brukes også for å kartlegge den kognitive funksjonen i forhold til bilkjøring. Testen består av til sammen 30 spørsmål som er delt opp i følgende underkategorier:

  • tidsorientering
  • stedsorientering
  • umiddelbar gjenkalling
  • hoderegning (= tester arbeidshukommelsen)
  • utsatt gjenkalling
  • benevning
  • repetisjon (av en frase)
  • forståelse (av et 3-leddet kommando)
  • lesning
  • setningsgenerering
  • språk og praksis
  • figurkopiering

Tolkning:

Pasienten kan til sammen oppnå maksimal 30 poeng i denne testen. Er poengsummen mindre enn 26 foreligger det en kognitiv svikt og pasienten bør utredes videre.

Et skår på mindre enn 26 poeng er som regel ikke forenlig med å kjøre bil. Her kan kompetansen til å kjøre bil utredes videre, for eksempel ved å ta en kjøreprøve. Et skår på mindre enn 20 poeng diskvalifiserer som regel for bilkjøringen.

Les også: Normal glemsomhet eller tegn på sykdom?

(Saken fortsetter under)

Oppgaven er å tegne inn tallene på riktig sted i klokkeskiven. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock

Klokketest:

Ved klokketesten får pasienten presentert en sirkel som er tegnet på et ark. Pasienten får informasjon om at sirkelen skal forestille en klokkeskive. Pasienten blir så oppfordret til å tegne inn tallene på klokkeskiven.
Til slutt skal pasienten tegne inn viserne som skal vise et bestemt klokkeslett.

Tolkning:

Klokketesten blir skåret ut i fra hvor tallene og viserne er plasserte, om de riktige tall er brukt i riktig rekkefølge og om klokkeslettet er tegnet inn på riktig måte.

Norsk reviderte klokkelesningstest (KLT-NR):

Denne testen kan brukes som et supplement til klokketesten dersom pasienten har nedsatt evne til å tolke det man ser, har nedsatt kunnskap om hvilke tall som skal stå ved hver markeringstrekk og/eller hva kort og lang viser står for. Det finnes mange personer som klarer å lese en klokke korrekt, men som har vansker med å kopiere en klokke eller tegne den selv. Hos KLT-NR vil pasienten få fremvist 12 klokker der pasienten skal angi nøyaktig klokkeslettet.

Her kan du se testen

Tolkning:

Har pasienten en skolegang på fire år eller mindre bør pasienten klarer å gi minst 8 riktige svar. Ved mindre enn 8 riktige svar blir testen ikke godkjent.
Har pasienten en skolegang på 5 år eller mer bør pasienten klare å gi minst 9 riktige svar. Ved mindre enn 9 riktige svar blir testen ikke godkjent.

(Saken fortsetter under)

Test som skal avdekke depresjon hos eldre. GDS består av 30 spørsmål som pasienten må svare «ja» eller «nei» på. Foto: Screenshot aldringoghelse.no

Geriatrisk Depresjonsskala (GDS):

GDS er en screenings-test som skal avdekke depresjon hos eldre. GDS består av 30 spørsmål som pasienten må svare «ja» eller «nei» på.
Den kan brukes som et skjema som pasienten fyller ut selv eller der testleder stiller de spørsmålene til pasienten. Det har vist seg at sistnevnte er anbefalt.

Her kan du se testen i sin helhet

Tolkning:
Et skår på 11 eller mer tyder på at pasienten kan lide av depresjon.

(Saken fortsetter under)

Her blir du bedt om å sette strek mellom sette strek mellom sirklene slik at tallene blir i riktig rekkefølge. Foto: Screenshot fra legehandboka.no

Trail Making Test (TMT):

Det finnes to versjoner av Trail-Making-testen: en A-versjon og en B-versjon.
I A-versjonen får pasienten et ark foran seg med 25 sirkler som inneholder tall som er fordelt over arket. Oppgaven blir at pasienten skal sette strek mellom sirklene med tall slik at tallene blir i riktig rekkefølge.

Studier har vist et fire ganger høyere forekomst av trafikkulykker (etter to års oppfølging) dersom pasienten ikke rekker å forbinde alle tallsirkelen i riktig rekkefølge innen 60 sekunder fant.

I B-versjonen finnes det både sirkler med tall og sirkler med bokstaver på arket. Pasienten skal skifte mellom tall og bokstav og skal få både tallene og bokstavene i riktig rekkefølge (som for eksempel 1-A-2-B-3-C).
Studier har vist at risikoen for trafikkulykker pasienten selv har skyld i dobler dersom pasienten bruker mer enn 180 sekunder for denne testen.

Disse testene blir også gjerne brukt til vurdering av evnen til å kjøre bil siden testene kan gi et hint på pasientens reaksjonstid.

Komparentopplysninger

Komparentopplysninger er en viktig del av utredningen og er opplysninger som pårørende eller andre som kjenner pasienten godt og har kjent pasienten over tid kan gi.

I en demensutredning vil det være mest naturlig til å forholde seg i første omgang til nærmeste pårørende, særlig de pårørende som har daglig kontakt med eller daglig omsorg for pasienten.

For pasienter som bor på omsorgsbolig, alderspensjonat eller sykehjem eller som mottar tjenester fra hjemmesykepleien kan det være aktuelt at helsepersonell fyller ut noen skjema.
Det finnes tilpassete utredningsopplegg for denne pasientgruppen.

Komparentopplysninger vil gi legen muligheten til å danne seg et mer fullstendig bilde av pasientens tilstand og vansker i dagliglivet.

Derfor finnes det en del skjemaer som pårørende kan motta til utfylling:

Testledere bør ha blitt opplært eller satt seg grundig inn i bruk av testene, hvis ikke kan de gi for høyt eller lavt score. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock

Belastningsskala for pårørende:

Her blir det kartlagt hvor mye pårørende er belastet på grunn av pasientens tilstand.
Det blir blant annet spurt om pårørende har endret egne rutiner på grunn av pasienten, om de er redde på vegne av pasienten og hvor mye de generelt har tilpasset livet sitt pasientens tilstand.

IQCODE - Spørreskjema til pårørende:

I skjemaet blir det angitt noen situasjoner der pasienten ville ha måttet bruke enten hukommelsen eller intellektet sitt.

Pårørende blir bedt om å tenke gjennom situasjonene og sammenligne hvordan pasienten har vært og ville ha agert for ti år siden versus hvordan pasienten er og agerer i dag.

Pårørende blir bedt å vurdere for hver angitt situasjon om pasienten er blitt bedre, har forblitt uforandret eller har forverret seg sammenlignet med tilstanden pasienten var i for ti år siden.

Her kan du se spørreskjemaet

Vurdering av aktiviteter i dagliglivet (ADL):

Denne testen gir en pekepinn på aktiviteter pasienten faktisk klare rå utføre i det daglige livet. Testen blir brukt av helsepersonell som tar seg av pasienter på sykehjemmet, alderspensjonater eller omsorgsboliger.

Områder som testes er følgende:

  • bruk av telefon
  • innkjøp
  • matlaging
  • hushold
  • vasking av klær
  • transport
  • ansvar for egne medisiner
  • håndtere egen økonomi
  • toalett
  • spising
  • påkledning
  • personlig stell (hår, negler, hender, ansikt, klær)
  • fysisk bevegelse
  • bading

Tolkning:
Jo høyere pasienten skårere på et område desto mer sannsynlig er det at pasienten har et hjelpebehov på tilsvarende området.

Les også:  Rastløse ben er en stor plage

Klinisk demensvurdering (KDV):

Dette er en test som brukes av helsepersonell som tar seg av pasienter på sykehjemmet, alderspensjonater eller omsorgsboliger.

KDV vurderer også mulig grad av demens.
Det er en viktig forutsetning og et krav at personen som tar testen har observert pasienten i minst fire uker.

Denne testen baserer seg på at testledere tar kun hensyn til den mentale tilstanden pasienten har slik at testlederen skal så vidt det lar seg gjøre korrigere testen for eventuell annen funksjonssvikt som pasienten viser under testen.

Områdene som testes er:

  • hukommelse
  • orienteringsevne
  • vurderingsevne
  • samfunnsaktiviteter
  • hjem (sykehjem) og fritidsinteresser
  • egenomsorg

Tolkning:
0 = ingen demens
0,5 = usikker eller lett svikt
1 = lett demens
2 = moderat demens
3 = alvorlig demens

Les også:  Parkinsons sykdom

Neuropsychiatric Inventory (NPI-Q), Spørreskjema til pårørende:

I denne testen blir pårørende bedt til å krysse av om pasienten har noen av de følgende symptomer i tillegg til å gradere symptomer til mild, moderat eller alvorlig dersom symptomene er tilstede:

Denne testen finnes i en egen versjon som er tilrettelagt for bruk på sykehjemmet.

Cornell-testen:

Cornell er en skala som tester for alvorlig depresjon hos demente.

Cornell består av to deler der både pasienten spørres og en informant (enten en pårørende eller helsepersonell som tar seg av pasienten i det daglige) intervjues.

Testen spør etter følgende symptom-grupper:

  • stemningssymptomer (angst, tristhet, evne til å glede seg, irritabilitet)
  • forstyrret atferd (rastløshet, langsomme bevegelser, kroppslige plager, tap av interesse nylig)
  • kroppslige uttrykk (appetitt, vekt, tap av energi)
  • døgnvariasjoner (humørvariasjoner, kartlegging av søvn)
  • tankeforstyrrelser (livets verdi, selvbildet, pessimisme, vrangforestillinger)

Her kan du se testen i sin helhet

Tolkning:
En poengsum på 7 – 11 viser at pasienten muligens har en mild depresjon.
Et resultat på over 12 viser at pasienten trolig lider av en moderat eller alvorlig depresjon.

Kilder: aldringoghelse.no , nordemens.no , legeforeningen.no

Les også: 

Alzheimers sykdom: Årsak, symptomer og behandling

Ménières sykdom

Hva gjør du om du ser et menneske med epileptisk anfall?

Rastløse ben

Dette er MS - Multippel Sklerose

Hva kan være årsaken til konsentrasjonsvansker?

Saken er opprinnelig publisert på Lommelegen.no

Helse og livsstil
Populært