Meny

Forskning:

– Tredobbel hjerterisiko hos voksne kvinner som får autoimmun diabetes

HJERTERISIKO: Både personer med diabetes type 1, som er en autoimmun sykdom, og diabetes type 2, som er en livsstilssykdom, har økt risiko for hjerte- og karsykdom. I en ny studie fra NTNU fant forskerne en stor økning i forekomst av hjerteinfarkt blant kvinner som hadde fått autoimmun diabetes i voksen alder, sammenlignet med kvinner som ikke hadde diabetes. Foto: Colourbox.com

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kvinner som rammes av autoimmun diabetes i voksen alder, har mye høyere risiko for hjerteinfarkt, ifølge NTNU-studie. – Interessant, men vi kan ikke trekke for store slutninger fra en studie, sier UiO-professor.

Senskader ved diabetes

Både type 1- og type 2-diabetes kan føre til senskader – eller såkalte diabeteskomplikasjoner – og økt risiko for andre sykdommer.

De mest vanlige senskadene er hjerte- og karsykdom og skader på øyne, nyrer og føtter. Risikoen for senskader øker med dårlig blodsukkerkontroll, det vil si lengre perioder med forhøyet HbA1c (langtidsblodsukker). Utviklingen av senskader ses også i sammenheng med høyt blodtrykk og/eller for høye innhold av fettstoffer (lipider/kolesterol) i blodet.

Kilde: Helsenorge.no.

Mens diabetes type 2 skyldes usunn livsstil som svekker kroppens evne til å produsere og respondere på insulin, skyldes diabetes type 1 at kroppens immunforsvar angriper cellene som produserer insulin.

Diabetes type 1 forbindes gjerne med barnediabetes, men autoimmun diabetes kan også ramme i voksen alder. Denne formen for diabetes kan påvises ved å måle antistoffer i blodet.

I en ny studie har forskere ved NTNU sett på sammenhengen mellom denne autoimmun diabetes som oppstår hos voksne og risikoen for hjerte- og karsykdom.

Resultatene viser at kvinner som fikk autoimmun diabetes i voksen alder, hadde like høy absolutt risiko for hjerteinfarkt som menn med livsstilsdiabetes og mer enn tre ganger så høy risiko som kvinner uten diabetes.

Fikk diagnosen etter 35-årsalder

NTNU-studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet Journal of Internal Medicine, er den første store studien som har sett på risikoen for hjerteinfarkt hos voksne som har fått autoimmun diabetes bekreftet med blodprøve.

Forskerne har tatt utgangspunkt i data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). 207 av de 62.995 deltagerne i HUNT2 som pågikk i årene 1995-1997, hadde fått autoimmun diabetes i voksen alder.

I studien ble alle som fikk påvist antistoffer i blodet og hadde fått diabetesdiagnosen etter at de fylte 35 år, klassifisert med autoimmun diabetes.

Deltagerne ble fulgt opp frem til 2008 og innen utgangen av det året hadde 26 av de 207 deltakerne med autoimmun diabetes fått hjerteinfarkt. Dermed var risikoen dobbelt så høy som for personer uten diabetes.

Dette gjaldt også etter at forskerne hadde justert analysene for forskjeller mellom gruppene når det kom til alder, kjønn, sivilstatus, utdanningsnivå, diabetes i familien, røyking, BMI og tradisjonelle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Les også:   – Stamcelle-gjennombrudd gir håp om diabeteskur

– Bør vurdere mer intensiv behandling av kvinner

Men da forskerne skilte mellom kvinner og menn, så de at den økte risikoen først og fremst gjaldt kvinner med autoimmun diabetes.

Disse kvinnene hadde mer enn tredoblet risiko sammenlignet med kvinner uten diabetes.

Analysen viste at menn med autoimmun diabetes ikke hadde signifikant høyere risiko for hjerteinfarkt enn menn uten diabetes.

Man antar at LADA, også kalt diabetes type 1,5, den vanligste formen for autoimmun diabetes som rammer i voksen alder. (Lenke til SAK)

Da forskerne så på gruppen som hadde diagnosen LADA isolert, fant de først en tredobbel risiko for kvinner, men denne ble svekket etter justering for andre variabler. Menn med LADA hadde ikke økt risiko for hjerteinfarkt, ifølge studien.

Forskerne bak studien mener funnene kan tyde på at kvinner med autoimmun diabetes bør behandles mer intensivt enn i dag, men understreker at resultatene må bekreftes i andre studier.

Les også: NTNU-forskere fant hormon som kan ta knekken på diabetes type 2

– Interessant funn

Professor Kåre Birkeland ved Universitetet i Oslo synes studien fra NTNU er interessant, men understreker at man ikke kan legge for mye vekt på en enkelt studie. Foto: UiO

Professor Kåre Birkeland ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo forklarer at de som har diabetes type 2 har fedme, høyt blodtrykk og mer ugunstige fettstoffer enn de med type 1, som ofte er slanke. 

– Personer med type 1 har også økt risiko for hjerte- og karsykdommer, men ikke på grunn av fedme, sier han til ABC Nyheter.

Birkeland synes studien fra NTNU er interessant. Han forklarer at risikoen for hjerte- og karsykdommer i befolkningen generelt er høyere hos menn enn kvinner.

– Men når det gjelder personer med diabetes er kjønnsforskjellene i stor grad opphevet, sier han.

– Det vil også si at den relative økningen blir høyere for kvinner enn menn, når man sammenligner personer som har diabetes med personer som ikke har diabetes, fordi menn i utgangspunktet har høyere risiko, fortsetter Birkeland.

Han understreker at man ikke kan trekke for store slutninger ut fra en enkelt slik undersøkelse.

– Resultatene kan også bero på litt tilfeldigheter som slår ut i enkelte undersøkelser, blant annet på grunn av relativt lavt antall deltakere som har fått autoimmun diabetes i voksen alder og hjerteinfarkt.

– Det overraskende i denne studien er vel egentlig at de ikke fant noen statistisk signifikant økning av hjerteinfarkt hos menn med som har fått autoimmun diabetes i voksen alder. Jeg har ingen forklaring på dette funnet, og tror vel helst at det er en tilfeldighet, sier Birkeland.

Les også: Lange blunder på dagtid kan være tegn på diabetes

Helse og livsstil
Populært