Denne hudsykdommen rammer flest kvinner

Hudsykdommen perioral dermatitt er vanligst ved munn og hake. Foto: NTB Scanpix
Hudsykdommen perioral dermatitt er vanligst ved munn og hake. Foto: NTB Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Perioral dermatitt er en vanlig hudsykdom, som oftest rammer kvinner. Sykdommen er ufarlig, og det finnes gode behandlingsalternativer. Det er vanligst å få utslettet rundt munnen og på haka.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Perioral dermatitt er et utslett som fører til små, røde kuler (1-2 mm store) og kviselignende forandringer i ansiktet. Noen kan også få tørre eksemlignende flekker, samt svie og ubehag.

Hudspesialist Elin Ekornes. Foto: Privat
Hudspesialist Elin Ekornes. Foto: Privat

– Det er vanligst å få utslettet rundt munnen og på haka. Utslettet kan også oppstå ved neseroten eller rundt øynene, og i sjeldnere tilfeller kan man få det i kinnene, pannen og på halsen, sier Elin Ekornes, hudspesialist ved Nordnorsk Hudlegesenter.

Det antas at omtrent 0,5-1 prosent av befolkningen har perioral dermatitt, men det finnes få befolkningsbaserte studier.

Det er ikke kjent hva som forårsaker utslettet, men det mistenkes at en infeksjon med bakterie eller virus kan være grunnen. Det kan også være en forstyrrelse i talgkjertelfunksjonen.

Les også: After - sår og hvite flekker i munn

Hva som kan utløse perioral dermatitt

Perioral dermatitt er vanligst blant kvinner mellom 16 og 45 år, men både kvinner og menn i alle aldre kan få det.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Pasienter med eksem og redusert hudbarriere er mer utsatt. Det finnes en rekke teorier omkring hva som kan være utløsende faktorer. Enkelte mener at hudirritanter som sminke, fete kremer, kortisonkrem og muligens også tannkrem med fluor kan utløse tilstanden, sier Ekornes.

Hormonelle faktorer, sollys og sopp/bakterier i huden, kan også spille en rolle.

Les også: Liom - fettkuler i huden

Behandling for perioral dermatitt

Perioral dermatitt går vanligvis over av seg selv, men det kan ta flere måneder og opptil flere år, så mange søker lege for å få behandling.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Den vanligste behandlingen er tablettbehandling med antibiotika av type tetracycliner, over flere uker. Noen får også tilstrekkelig effekt av lokalbehandling med kremer som inneholder antibiotika, sier Ekornes.

(Saken fortsetter under)

Utslettet kan forsvinne av seg selv, men mange velger å få behandling Foto: NTB Scanpix
Utslettet kan forsvinne av seg selv, men mange velger å få behandling Foto: NTB Scanpix

Slik kan man unngå nye utbrudd

Perioral dermatitt er en ufarlig hudsykdom, med god prognose. Hudforandringene vil mest sannsynlig gå tilbake uten arrdannelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hos de fleste er dette et utslett de bare har én gang, men noen får det tilbake en eller flere ganger senere. Man tror at man kan redusere risikoen for dette ved å unngå irriterende hudprodukter, samt unødvendig bruk av kortisonpreparater, forklarer Ekornes.

Det er også viktig å bruke solbeskyttelse, da ultrafiolette stråler kan øke risikoen for utbrudd.

Les også: De vanligste utslett hos barn

Plaget med gjentatte utslett?

Caroline Strandhagen er spesialist i hudsykdommer. Foto: Privat
Caroline Strandhagen er spesialist i hudsykdommer. Foto: Privat

Ved langvarige problemer med perioral dermatitt anbefales det å ta en Lymecyclin-kur over en lengre periode.

– Denne kuren bør man gå på i to-tre måneder for å få bukt med problemet. Man kan også forsøke Skinorenkrem ved mildere utslett. Det er viktig å ikke dekke til huden med kremer som er for fete, sier Caroline Strandhagen, spesialist i hudsykdommer ved Hudklinikken i Oslo.

Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til en av våre leger

Les også:

Cherry angiomer - kirsebærflekker i huden

Neglesykdommer: Neglesopp, psoriasis eller annen sykdom?

Brennkopper

Kan man få grått hår over natten?

Saken er opprinnelig publisert på Lommelegen.no