– Immunterapi kommer til å få stadig større betydning i kreftbehandlingen

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

Behandlingen kommer til å bli mer og mer skreddersydd, og på sikt vil også prisene gå ned, mener norsk ekspert.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvorfor har ikke immunterapi effekt på alle pasientene?

Man vet per i dag ikke nok om hvorfor immunterapi virker svært godt på noen pasienter, så dette er er noe mange forsker på, blant annet Johanna Olweus' forskergruppe.

– Ved checkpoint-hemming ser det ut som det er en sammenheng mellom antall mutasjoner i pasientens kreftsvulst og effekten av medisinen; jo flere mutasjoner som finnes, jo bedre virker denne medisinen, sier Olweus.

Hun forklarer at skade på DNAet gir mutasjoner, og DNA-mutasjoner gir endrede proteiner, altså proteiner som er annerledes enn normalt.

– Immuncellene kan gjenkjenne muterte proteinfragmenter som fremmede, så jo flere mutasjoner, jo flere fremmedelementer er det sjanse for at immunsystemet kan reagere på. Problemet er bare at man ikke kan påvise at immunsystemet gjenkjenner mange av disse mutasjonene i kreftsvulsten. For eksempel er det i en føflekksvulst gjennomsnittlig 400 mutasjoner, men man har bare kunnet påvise at immuncellene gjenkjenner 2-3 av disse, sier Olweus og fortsetter:

– Her foregår det mye aktiv forskning, blant annet i vår forskningsgruppe. Vi prøver å finne svar på dette. Hvis det er slik at immuncellene bare kan gjenkjenne noen få mutasjoner, hvordan kan vi finne løsninger som gjør at de får gått til angrep på svulstene likevel?

Olweus og kollegene har tatt immunceller fra friske individer som de har vist kan gjenkjenne flere av kreftsvulstens mutasjoner enn pasientens egne immunceller. Resultatene ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Science i mai.

– Det vi tenker oss er at vi fra friske immunceller kan isolere gener som koder for «missiler» og overføre disse til pasientens immunceller ved genterapi. Slike genmodifiserte immunceller kan drepe pasientens kreftceller. Vi har vist det at det er mulig i laboratoriet, nå gjenstår det å vise at det er mulig i pasienter

– Immunterapi er det største som har skjedd innen kreftfeltet de siste ti årene, sier professor Johanna Olweus ved Institutt for klinisk medisin UiO og leder for K.G. Jebsen-senter for immunterapi mot kreft til ABC Nyheter.

Hun forklarer at immunterapi innen onkologi er at man bruker løselige eller cellebundne komponenter fra immunsystemet for å behandle kreft.

I Norge i dag brukes ulike former for immunterapi som behandling mot:

  • Leukemi (blodkreft)
  • Lymfekreft
  • Føflekkreft
  • Ikke-småcellet lungekreft
  • Nyrekreft

Fra gjennombrudd til skuffelse

Immunterapi som kreftbehandling er i vinden, men tanken om at man skal stimulere kroppens eget immunforsvar til å angripe kreftceller er ikke helt ny.

Den første formen for immunterapi som ble en del av standardbehandling, var benmargstransplantasjon, som man i dag kaller stamcelletransplantasjon, forklarer Olweus:

– Denne behandlingen ble gjennomført for første gang i 1959 og er fremdeles en del av standardbehandling ved leukemi.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Man forsøkte så i mange år å behandle kreft med ulike former for kreftvaksiner. I forsøkene fikk pasientene vaksine først etter at de hadde blitt syke, i motsetning til vaksinasjon mot infeksjonssykdommer der gir man vaksinen før man har fått sykdom, forklarer Olweus.

– Den største forskjellen er at man ved vaksinering mot infeksjonssykdommer gir personen deler av et virus eller en bakterie, som immunsystemet oppfatter som fremmed og dermed bygger opp et forsvar mot. Det man gjorde med kreftpasienter var at man vaksinerte med proteiner som det er mye av i kreftceller, men som også finnes i normale celler. Dermed ga det ikke en kraftig immunreaksjon fordi immunsystemet tolererer slike proteiner, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Slike forsøk holdt man på med i 20 års tid, men det ga altså skuffende resultater.

– Da mistet mange troen på immunterapi, sier professor Olweus.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Hjelper immunforsvaret med å angripe de farligste kreftcellene

Revolusjonerte behandlingen

Så kom behandling med terapeutiske antistoffer som revolusjonerte lymfekreftbehandlingen.

Professor Johanna Olweus ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo leder K.G. Jensen senter for immunterapi mot kreft. Foto: UiO
Professor Johanna Olweus ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo leder K.G. Jensen senter for immunterapi mot kreft. Foto: UiO

– Da bruker man immunglobuliner (antistoffer) som er målrettet mot kreftcellene. Ved lymfekreft gjenkjenner antistoffene molekyler som finnes bare på B-celler. Lymfekreft utgår fra ondartede B-celler, forklarer hun.

Og de siste ti årene har det kommet nye gjennombrudd. Det har blant annet kommet to nye former for immunterapi: medisiner som hindrer kreftcellene fra å bremse immunforsvaret, såkalte checkpoint-hemmere, og immun-genterapi.

– Kliniske resultater fra disse nye formene for immunterapi var revolusjonen som gjorde at tidsskriftet Science i 2013 kalte immunterapi det største gjennombruddet det året, sier Olweus.

– Hvor viktig mener du immunterapi vil bli for kreftbehandling fremover?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ulike former for immunterapi har effekt på ulike typer kreft. Jeg tror vi kommer til å få stadig mer immunterapi som er skreddersydd for enkelte kreftformer, og til dels skreddersydd for den enkelte pasient, svarer hun og fortsetter:

– Immunterapi er allerede blitt en del av etablert kreftbehandling. Det er helt klart at det i kombinasjon med andre kreftbehandlinger kommer til å få stor betydning og stadig større betydning fremover.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Kreftleger frykter todelt helsevesen

– Kilovis av kreftsvulster har forsvunnet i løpet av kort tid

– Er det noen som blir helt friske av slik behandling eller handler immunterapi først og fremst om å forlenge livet til pasienten?

– Checkpoint-hemmere kan kurere kreft, men hvor stor prosent varierer fra kreftform til kreftform. For eksempel er det ved ikke-småcellet lungekreft sjelden at behandlingen kurerer pasienten. Det kan også være at man i fremtiden vil se at immunterapi i kombinasjon med andre behandlinger oftere vil kurere pasientene enn det man ser i dag, svarer Olweus og fortsetter:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– For eksempel har man vist at kombinasjon av to forskjellige slike checkpoint-hemmere gir en klart bedre effekt enn hver av dem alene ved behandling av føflekk-kreft.

Når det gjelder genterapi er det svært effektiv behandling, som ofte gjør pasientene helt friske. Olweus tror vi vil se mye mer av slik behandling i fremtiden.

– Men det er en mer ressurskrevende behandling, og den må i hovedsak skreddersys for hver kreftform. I dag har man bare lykkes med leukemi og lymfekreft, men man vil trolig utvikle genterapi for mange flere kreftformer enn de to, sier forskeren.

– Det å målstyre immuncellene mot kreftcellene er det sannsynlig at vi kommer til å se mye mer av fremover. Det kan være utrolig effektivt ved leukemi og lymfekreft, og man ser at folk blir helt friske, selv der det ellers ikke har vært noe håp. Kilovis av kreftsvulster har i en del tilfeller forsvunnet i løpet av kort tid, fortsetter hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Etter to måneder kjente jeg at kreften begynte å smuldre bort

– Kan bli forebyggende behandling

Så langt er immunterapi i hovedsak forsøkt på pasienter som har fremskreden kreft, hvor man ikke ser effekt av standardbehandlingen. Det er fordi det er slik man tester ut ny behandling, forklarer Olweus.

– Hvis man ser en god effekt av behandlingen og det ikke er kraftige bivirkninger kan man bevege seg mot grupper som har mindre fremskreden kreft.

Men immunterapi er likevel mest aktuelt når kreften enten har kommet tilbake eller har spredd seg.

– Hvis man oppdager kreft tidlig kan man ofte kurere pasienten ved standardbehandling, som kirurgi, cellegift eller stråling. For eksempel vil føflekkreft som oppdages før den har spredd seg, opereres bort. Da er behandlingen ikke en utfordring, fordi kirurgi er den enkleste og beste måten å fjerne svulsten på. Når kreften har spredd seg, eller man ikke har klart å fjerne alt slik at den kommer tilbake, vil immunterapi kunne være nyttig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Olweus ser også for seg at man i fremtiden kan bruke immunterapi som en slags forebyggende behandling for at visse typer kreft ikke skal komme tilbake.

– Ved noen kreftformer vet at man at selv om man operert bort synlig kreft så kommer kreften ofte tilbake. Da kan kanskje immunterapi bli en forebyggende behandling for å angripe gjenværende kreftceller som man i dag ikke klarer å oppdage. Sannsynligheten for at dette kan bli aktuelt øker fordi en del immunterapi gir lite bivirkninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Immunterapi vil få store konsekvenser for behandlingen av kreft

Virker ikke på alle

Selv om immunterapi kan ha svært god effekt på en del pasienter, er det mange som ikke har en effekt av behandlingen i det hele tatt.

– Det er cirka 20-40 prosent av pasientene som i dag behandles med checkpoint-hemming som har større eller mindre effekt av behandlingen, forklarer Olweus.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En stor utfordring er at man kun i begrenset grad kan forutsi om om pasienten vil ha nytte av behandlingen eller ikke.

– Det finnes indikatorer på at enkelte biomarkører kan forutsi behandlingseffekt. Men dette er det et stort behov for å forske mer på.

– Hvorfor er det slik at immunterapi ikke har effekt på alle pasienter?

– Det vet man heller ikke nok om. Det er et veldig viktig forskningsspørsmål som mange jobber med, svarer Olweus. (Se faktaboks.)

Les også: Kreftlege raser mot prioriteringer i Helse-Norge

– Medisinene fjerner hindringen for immuncellene

Olweus forklarer at checkpoint-hemmerne som i dag brukes med god effekt mot blant annet føflekkreft, lungekreft og nyrekreft, har det til felles at de blokkerer bremsene til immuncellene. Navnet har de fått fordi disse bremsene også kalles «check points».

– Kreftcellene har molekyler på overflaten som kan skru på bremser på kroppens immunceller, behandlingen går da ut på å blokkere denne prosessen og dermed oppheve hindringen for immuncellene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slike medisiner omtales gjerne med to ulike navn, der det ene er virkestoffet, for eksempel ipilimumab, og det andre er merkenavnet, som i dette tilfellet er Yervoy. Tilsvarende er nivolumab virkestoff og Opdivo merkenavn, mens pembrolizumab er virkestoffet og Keytruda er merkenavn. Disse tre immunterapimedisinene er de mest brukte checkpoint-hemmerne i behandling eller under utprøvende behandling i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Har effekt på flere kreftformer

Norske helsemyndigheter besluttet nylig at pembrolizumab kan tas i bruk ved norske sykehus som behandling til pasienter med fremskreden ikke-småcellet lungekreft. Fra før er både pembrolizumab og nivolumab tatt i bruk til pasienter som har fremskreden føflekkreft.

Men denne formen for immunterapi har også vist seg å ha effekt på noen andre kreftformer, forklarer Olweus.

Og det gjennomføres mange studier som ser på effekten ved ulike kreftformer. Forrige uke kom en internasjonal studie, som viser at immunterapi kan forlenge livet til pasienter med hode- og halskreft.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Checkpoint-hemmere forsøkes i dag på mange kreftformer, så gjenstår det å se hvor effektive de er. At slike medisiner har en effekt på andre kreftformer enn dem de er godkjent for i dag, er svært sannsynlig.

– Men det er også noen kreftformer der de ikke ser ut til å ha en effekt. For eksempel har man så langt sett begrenset effekt på tykktarmskreft. Det er kun ved én undergruppe de ser ut til å ha en god effekt, og disse pasientene kan man plukke ut, sier forskeren.

Med checkpoint-hemmere er man avhengig av pasientens eget immunsystem, forklarer Olweus.

– Behandlingen ser ut til å være avhengig av at det har vært en immunrespons tidligere som man kan vekke til live igjen, sier hun.

– Fungerer som varmesøkende missiler

Den andre nye formen for immunterapi er genterapi. Der setter man inn gener i pasientens egne immunceller, som gjør at immuncellene gjenkjenner mål på kreftcellene og dreper dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Genene som settes inn, gir opphav til proteiner som fungerer som varmesøkende missiler, som man altså utstyrer immunforsvaret med, forklarer Olweus.

Genene er hentet fra kilder utenfor pasienten selv, enten en mus eller en frisk giver, som har hatt en immunrespons mot målmolekylet på kreftcellen.

– Det er altså en donor som låner komponenter til pasientens egne immunceller, som gjør at de kan oppsøke og drepe kreftcellene, sier forskeren.

Genterapi kan ha effekt selv om pasientens eget immunsystem er helt hemmet.

– Med genterapi er begrensningen at du må skreddersy behandlingen for hver kreftform. Så langt har det vært vanskelig å skreddersy behandlingen for annet enn leukemi og lymfekreft, sier Olweus.

Les også: Flere studier viser at immunterapi er effektivt mot aggressive kreftformer

– Sannsynlig at behandlingen blir billigere

Prisene på immunterapimedisin er veldig høye, noe som gjør at det kan ta lang tid før ny behandling når ut til norske pasienter. Helseminister Bent Høie har tidligere uttalt til ABC Nyheter at helsemyndighetene ikke kan la seg presse til å betale urimelig mye for nye kreftmedisiner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En del pasienter går til det steget at de velger å betale fra egen lomme for å få behandlingen på privatsykehus.

– Kan man forvente at prisene vil gå ned når medisinene har vært i bruk en stund?

– Det tror jeg er sannsynlig. Konkurransen vil jo øke når mange aktører kommer på banen og noen av de opprinnelige patentene går ut. Teknologiske forbedringer vil jo også være avgjørende; et godt eksempel er utviklingen vi har sett for sekvensering av DNA, der hastigheten på tjenesten har gått dramatisk opp samtidig som prisene har gått tilsvarende ned, svarer professor og forskningsleder Johanna Olweus.