Anne vil ikke ha barn

FRIVILLIG BARNLØS: Anne Bitsch har valgt å ikke få barn.
FRIVILLIG BARNLØS: Anne Bitsch har valgt å ikke få barn. Foto: Gry Traaen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er veldig preventivt å være sammen med småbarnsforeldre. De ser ofte slitne ut og har dårlig tid til ting som er viktig for meg.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Anne Bitsch var overbevist om at hun en dag skulle bli mamma, men da hun ble gravid som 22-åring, valgte hun abort. Hun følte ikke at hun hadde nok livserfaring til å ta vare på et barn.

– Jeg tenkte at jeg hadde all verdens tid, men da vennene mine begynte å få barn i midten av 20-åra, virket det litt sprøtt på meg at folk med så spinkel livserfaring som oss skulle sette i gang med noe slikt. Babyboomen kom veldig brått på, sier hun.

Da Anne så hvor krevende det var for vennene, fant hun ut at morsrollen kanskje ikke var noe for henne. I dag er forskeren og hennes samboer nesten helt sikre på at de ikke ønsker seg barn.

– Jeg er mer sikker enn usikker. Nå som jeg er 37 år ville det være veldig sent å starte. Jeg har studert lenge og er helt i begynnelsen av karrieren min. Det ville derfor passet veldig dårlig å gå igjennom et svangerskap nå.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Misunnelig på gravide kvinner

Barnefamilier som prevensjon

Anne kan bli både rørt og føle omsorg for små babyer, men så fort de begynner å skrike eller lage en scene, forsvinner lysten på barn.

– Det er veldig preventivt å være sammen med småbarnsforeldre. De ser ofte slitne ut og har dårlig tid til ting som er viktig for meg.

For Anne er meningen med livet å være med venner, reise og kunne fordype seg i jobben. Både hun og samboeren tror at barn vil hindre dem i gjøre dette.

– Jeg synes det virker som et litt ensformig liv å ha en kjernefamilie, og har inntrykk av at man som foreldre ofte blir bundet opp i rutiner og blir mindre mobil.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle valg innebærer fravalg av en bestemt type livsstil. Dette er Anne klar over. Hun ser ikke fram til alderdommen der hun kanskje vil bli pleietrengende. På den andre siden tenker hun at det ikke er en selvfølge å få besøk på sine eldre dager selv om man har barn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg har jo sett folk som har barn og som likevel dør alene. Ikke alle foreldre behandler barna sine bra eller gjør seg fortjent til deres oppmerksomhet og pleie.

Les også: Spørsmålene single folk hater å få

Kritisert av fremmede

Familie og venner har støttet henne i valget om å være barnefri, men fremmede har ikke vært like forståelsesfulle. Dette opplevde Anne til fulle da hun skrev en kronikk om temaet i Aftenposten i 2009 med tittelen Når biologi blir skjebne. Hele den sommeren fikk hun mange e-poster fra kvinner som delte sine erfaringer og skrev at de kjente seg igjen, men ikke alle tilbakemeldingene var like hyggelige. Det skriver Anne i boken Evig barnefri.

En kvinne sa at hun ikke skjønte hvorfor Anne ikke ville erkjenne at noe av det mest fantastiske en kvinne kan gjøre med sin kropp er å skape liv.

Anne har også blitt kalt for feministhore som fremmet unasjonale holdninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En mann skrev til henne at «dersom norske kvinner mister interessen for å få barn, kan vi som nasjon ikke holde befolkningstallet oppe.»

– Jeg tror noe av motviljen mot barnefrie handler om at den norske kulturen har en sterk familieideologi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det blir kanskje sett på som et lite fullstendig voksenliv å ikke skulle reprodusere seg. At barn er en del av pakka for å bli ansett som en respektert samfunnsborger.

Anne påpeker at det er mulig å gi omsorg enn bare innenfor kjernefamilien.

– Jeg skulle ønske barnefrie og familier kunne omgås mer på tvers, og at arbeidslivet ikke spiste oss alle sammen opp.

- Norske kjernefamilier lukker seg ofte om seg selv, og det kan virke som om de ikke har tid til så mye annet eller foretrekker å være sammen med andre barnefamilier.

Les også: Ap vurderer gratis hjelp til barnløse

Artikkelen fortsetter under annonsen

Føder færre barn

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det ble født 59 000 barn i Norge i 2014.

I gjennomsnitt får kvinner 1,78 barn, og siden 2009 har dette tallet gått gradvis nedover.

Rogaland er fylket med høyest fruktbarhet, med 1,90 barn i snitt. Hedmark og Buskerud ligger på bunn med 1,64.

Ifølge SSB er det kvinner mellom 30–34 som er mest fruktbare. Gjennomsnittsalder for førstegangsfødende er 28,7 for kvinner og 31,3 for menn.

I fjor ble rundt 26 000 barn født av foreldre i samboerskap, mens rundt 25 000 hadde gifte foreldre. Før 2014 var tallet motsatt.

Les også: Kristina kom i overgangsalderen i 20-årene

Når bør vi få barn?

Ifølge kommunejordmor Elin Barane Helland i Time kommune er kvinnekroppen biologisk på topp ved 25-årsalderen. Det betyr at jo eldre du er når du starter, desto vanskeligere kan det være å bli gravid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er også større sjanse for flerlingeskap ved høy alder hos mor. Økonomisk er det mange årsaker som spiller inn når det lønner seg å få barn, blant annet utdanning, jobb og boforhold. Det er en fordel at mor er i arbeid og har vært det seks av de siste ti månedene før hun skal føde, påpeker Helland. Dette er for å sikre at mor får foreldrepenger under permisjonen. Jo høyere stillingsprosent hun har, jo høyere lønn vil hun få i permisjonstiden.

Denne artikkelen ble først publisert hos Klikk.no