Ekstrem tannlegeskrekk: – Det er hjelp å få

<p>SKREKK: Kombinasjonen av å bli utsatt for smerte og ikke ha kontroll er veldig traumatisk, spesielt for barn, men også for voksne. – Det kan oppleves nærmest som et overgrep, sier tannlege Jorun Torpe som jobber i TOO-ordningen, et offentlig tilbud til dem som lider av tannlegeskrekk. Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix</p>
SKREKK: Kombinasjonen av å bli utsatt for smerte og ikke ha kontroll er veldig traumatisk, spesielt for barn, men også for voksne. – Det kan oppleves nærmest som et overgrep, sier tannlege Jorun Torpe som jobber i TOO-ordningen, et offentlig tilbud til dem som lider av tannlegeskrekk. Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix

– Hos mange som har tannlegefobi, skyldes skrekken fæle opplevelser de har hatt hos tannlegen som barn, sier tannlege Jorun Torper som hjelper folk å bli kvitt angsten, gjennom et offentlig tilbud.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Slik fungerer TOO-behandlingen

Tannlege Jorun Torper forklarer at behandlingsopplegget er en trinnvis eksponeringsterapi, som er en form for kognitiv terapi. Pasienten som hele tiden har kontroll, utsettes trinnvis for forskjellige ting, og trener på å håndtere mer og mer.

Før de begynner med dette, tegner de en trapp og ber pasienten skrive på det øverste trinnet det verste de kan tenke seg å bli utsatt for hos tannlegen.

Det er mange ulike ting som skrives i toppen av trappa, forklarer Torper.

– For de fleste handler det om opplevelsen av å miste kontroll, og det kan også handle om spesielle deler av behandlingssituasjonen. Ofte er det å bore når det er vondt. Det kan også være å trekke en tann eller å få bedøvelse, fordi de har fobi for sprøyter. For en pasient var det å bli utsatt for sterkt lys, for han hadde blitt torturert med lys.

I trinnet under skriver de det nest verste de kan tenke seg, og slik fortsetter det nedover til de kommer til noen punkter langt nede på trappa som er mer håndterbare.

– Det kan for eksempel være å ta røntgenbilde, fordi det er noe de har klart uten for store vanskeligheter. Vi starter med å trene på de tingene som er innenfor det pasienten kan tåle uten å få angst, så går vi gradvis videre i bittesmå trinn.

Lager liste over spilleregler

Tannlegen forklarer at de i snitt har ti sesjoner med slik trinnvis trening før pasientene er klare til å gjennomføre det de fryktet mest ved oppstart av behandlingen.

– På forhånd tenker de gjerne at det ikke er mulig i det hele tatt, men de oppdager at når de øver på en og en ting, så er det mulig å lære seg dette og at de mestrer det på en ok måte.

Når pasientene har lært seg å motta tannbehandling er de ferdige hos TOO-teamet. Da kommer det neste skrittet, som Torper understreker at er veldig viktig.

– Når pasienten og jeg blir enige om at for eksempel den fyllingen gikk fint, setter vi oss ned og går gjennom spillereglene som må følges for at det skal gå bra med videre tannbehandling.

Så blir pasienten henvist tilbake til tannlegen som henviste dem til oss eller til en tannlege fra et nettverk av tannleger som samarbeider med TOO, en såkalt paraplytannlege, som de er sikre på at vil håndtere pasientene på riktig måte.

– Det er veldig sårbart i den første perioden, så vi må være sikre på at de tannlegene som kommer etter oss, ikke tramper over noen grenser slik at pasienten mister den mestringen de har hatt.

Det beste ifølge Torper er om den TOO-tannlegen som har behandlet pasienten, følger pasienten over til den nye tannlegen. Sammen fyller de ut en liste over det pasienten trenger for å mestre behandlingen. For eksempel «Jeg trenger noen minutter før jeg setter meg ned i stolen», «Jeg trenger at tannlegen gir meg et stoppsignal» eller «Jeg liker å legge meg rett ned i tannlegestolen, ikke bli heist bakover».

Når spillereglene blir skrevet ned og man sammen med paraplytannlegen blir enige om at slik skal det være, så går det veldig bra, forklarer Torper.

– Vi får tilbakemeldinger som «Dere har reddet livet mitt» og «Jeg hadde aldri trodd at dette ville skje».

– Målet vårt er at de skal få restaurert tannsettet sitt det nærmeste året og de vil da få Helfo-refusjon for dette.

Les også: Knytter dårlig tannhelse til demens

– Positive bivirkninger

Tannlegen forklarer at de bruker mange psykologiske elementer i behandlingen og at de ofte kan se at effekten sprer seg til andre deler av livet til pasienten.

– Det som er veldig spennende er at når pasientene opplever at de klarer å mestre dette, trinn for trinn, så får de en mestringsfølelse som har positive bivirkninger også på andre områder i livet, sier Torper og fortsetter:

– De har ikke tenkt at det er mulig å si ifra og sette grenser. Mange av våre pasienter sliter veldig med det. Men så lærere de her at de kan kjenne etter i kroppen hvor grensen går for dem og at de kan si ifra om det uten at de får kjeft eller at det er skamfullt. De lærer seg å ta den plassen de har lov til å ta.

Noen råd til dem som er litt redde for å gå til tannlegen:

Det er mange flere enn dem som omfattes av TOO-ordningen, som misliker å gå til tannlegen. Torper har noen råd til dem:

  • Snakk med tannlegen om hva som er vanskelig for deg med tannbehandlingen. Det vil være til hjelp for tannlegen å vite det, og vil som regel lette behandlings-situasjonen for dere begge.
  • Husk at du oppsøker tannlegen for å få utført en tjeneste, og at du har rett til å ha både forutsigbarhet og kontroll. Spør hvis du lurer på noe, og avtal et stoppsignal med tannlegen, til bruk hvis du trenger det.
  • Hvis du for eksempel ønsker å senke tempoet på behandlingen, kan du avtale med tannlegen å betale for medgått tid, slik at tempoet blir tilpasset ditt behov.

– Det kommer ofte pasienter hit som ikke har vært hos tannlegen på 20-30 år, og som har en ekstrem skrekk for tannbehandling når de dukker opp her, forteller tannlege Jorun Torper, som jobber med TOO-tilbudet ved Tannhelsens kompetansesenter Øst i Oslo, til ABC Nyheter.

TOO er et tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling (odontofobi).

Ved utgangen av 2015 var det etablert 28 TOO-team på forskjellige steder i Norge, opplyser Helsedirektoratet.

For pasientene virker det gjerne håpløst å skulle ha noe med en tannlege å gjøre igjen. Noen går med smerter og store utfordringer i lang tid, uten å oppsøke hjelp, forklarer Torper.

– Jeg har hatt en pasient som ikke har kunnet tygge mat på mange år, som bare har spist flytende føde, fordi han ikke hadde tenner igjen. Jeg har også hatt pasienter som forteller at de har trukket betente tenner selv, fordi de ikke har våget å gå til tannlegen.

Torper forklarer at TOO-teamet jobber med angsten sammen med pasienten og lærer pasienten å mestre tannbehandling, slik at de kan ta vare på tennene sine i fremtiden og følge opp tannhelsen sin resten av livet.

– Veldig mange mennesker vet ikke om at det er mulig å få hjelp. Men vi kan hjelpe dem med å ta problemet ved roten, sier TOO-tannlegen og fortsetter:

– Jeg ser at det nytter når jeg ser hvordan livskvaliteten til pasientene endrer seg når de er ferdige hos oss.

Les også: Tannkrem med «whitening-effekt» gjør ikke tennene hvitere

– Ikke rart folk er redde

De aller fleste som benytter seg av tilbudet har sterk tannlegeskrekk, uten å ha vært utsatt for overgrep.

Torper synes ikke det er vanskelig å forstå at det for noen kan være veldig skummelt å gå til tannlegen.

– Vi får jo ikke sagt ifra når tannlegen driver inni munnen på oss. Hvis ikke tannlegen gir oss den kontrollen så er det ikke rart at det trigger negative følelser, sier hun og fortsetter:

– Hos mange som har fobi, skyldes skrekken gjerne fæle opplevelser de har hatt hos tannlegen som barn. Mange har ikke vært hos tannlege siden.

Hun forklarer at kombinasjonen av å bli utsatt for smerte og ikke ha kontroll er veldig traumatisk, spesielt for barn, men også for voksne.

– Det kan oppleves nærmest som et overgrep.

– Mange forteller også at de ikke har blitt forstått eller at angsten deres ikke har blitt respektert. De har blitt ydmyket, gjerne kjeftet på av foreldre eller tannleger og så har det toppet seg helt for dem. Da går man ikke til tannlegen hvis man ikke må.

I tillegg er noen mennesker er ekstra sårbare på grunn av ting de har opplevd, og da blir et tannlegebesøk en forferdelig belastning, forklarer Torper.

– Det er mange som har blitt utsatt for overgrep, enten det er seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner, som har problemer med å gå til tannlegen fordi situasjonen minner dem om overgrep.

Les også: Forsker på ny metode som får tannen til å reparere hull selv

Får hjelp med smerter først

Pasientene kan bli henvist av tannleger eller helsepersonell, men de trenger ikke henvising. De kan på eget initiativ ta kontakt med sitt nærmeste TOO-team.

Teamet ved Tannhelsens kompetansesenter Øst består av to tannleger, en mannlig og kvinnelig, en psykolog og en tannhelsesekretær.

– Vi kan ikke ta pasienten rett inn på tannlegekontoret, det er en for stor terskel, så første konsultasjon foregår med psykolog i et nøytralt rom. I inntaksintervjuet snakker vi med pasienten og forsøker å kartlegge hvor alvorlig angsten er og hvilken bakgrunn pasienten har.

I første konsultasjon kartlegges også om pasienten har noen akutte problemer, for eksempel om de går med ekstreme smerter, som må løses fort.

– Når de har gått lenge med smerter og skrekk, trenger de rask hjelp for å bli gjort smertefrie. Den psykiske behandlingen vi tilbyr her, kan vi heller ikke gjøre hvis pasienten går desperat av smerte, da må det løses først, forklarer Torper.

For noen er det så ille at de ikke klarer å være på behandlingsrommet eller sitte i tannlegestolen, men de må få hjelp med smertene. Da er løsningen at de får behandling i narkose, forklarer tannlegen.

– Hvis de for eksempel har mange ødelagte tenner og rotrester som ikke kan reddes, blir disse fjernet i narkose, for å gjøre pasienten fri for smerter og betennelser. Etter at dette er gjort kan man begynne å bygge opp og restaurere tannsettet, men det venter vi med til vi har behandlet skrekken.

Les også: Seks årsaker til at det gjør vondt i tennene

– Må forstå angsten og reaksjonene

Hvordan teamet hjelper pasienten med å bli kvitt tannlegefobien varierer fra pasient til pasient.

Behandlingen går først og fremst ut på å jobbe med å få pasientene til å forstå angstreaksjonene sine.

– Det er viktig å nå ut til dem med tannlegefobi fordi mange av disse pasientene har dårlig livskvalitet fordi tennene deres er så dårlige, noen har ikke tenner igjen. De kan ikke smile og de kan også ha skamfølelse knyttet til tennene, som er hemmende både på jobb og sosialt, sier TOO-tannlege Jorun Torper. Foto: TkØ
– Det er viktig å nå ut til dem med tannlegefobi fordi mange av disse pasientene har dårlig livskvalitet fordi tennene deres er så dårlige, noen har ikke tenner igjen. De kan ikke smile og de kan også ha skamfølelse knyttet til tennene, som er hemmende både på jobb og sosialt, sier TOO-tannlege Jorun Torper. Foto: TkØ

Pasientene er veldig forskjellige og kan reagere på ulike måter, forklarer Torper. Noen får først og fremst en fight or flight-reaksjon hvor de for eksempel får hjertebank, svetter og skjelver. Andre pasienter har klart å overleve skremmende situasjoner ved å melde seg ut og ikke være til stede i situasjonen.

– De må forstå hvor reaksjonene kommer fra og hvordan de kan mestre dem. Da gir vi pasientene opplæring i hvordan angst virker, så de forstår hvorfor de skjelver eller har vondt i magen og alle de andre fryktelige symptomene som oppstår ved panikk

Les også: Slik vet du at tannlegen gjør en god jobb

– Fantastisk å se hvordan det virker

Behandlingen hos TOO-teamet foregår trinnvis, i små trinn som er tilpasset hver enkelt pasient.

Trinnene skal være så små at de er innenfor pasientens toleransevindu, altså innenfor det de kan mestre uten at det utløser en angstreaksjon. Det er da de lærer å mestre situasjonen, forklarer TOO-tannlegen.

– Det er så fantastisk å se hvordan den kognitive atferdsterapien viker, hvordan hjernen lærer nye måter å reagere på og håndtere ting på når man jobber motivert og systematisk. Det er like spennende hver gang, sier Torper.

– Men forutsetningen for å lære hjernen at den ikke skal reagere som før, er at pasientene ikke utsettes for noe som er tøffere enn at de klarer å være innenfor toleransevinduet sitt.

For eksempel tør mange av pasientene ikke å sette seg i tannlegestolen. De skjelver eller blokker ut og blir dårlige av angst.

– De får déjà vu av følelsen av å miste kontroll, enten de har opplevd det hos tannlegen eller i andre situasjoner, som ved overgrep eller tortur.

– Da kan vi for eksempel avtale at de skal sette seg på tvers i tannlegestolen med beina på gulvet. De kan prøve det i to sekunder og så gå ut. Da opplever de at de tross alt fremdeles har bakkekontakt.

Spilleregel nummer en er at behandlerne aldri skal overkjøre pasienten, understreker Torper.

– Uansett hva vi skal gjøre, når vi trener på et lite trinn, går vi nøyaktig gjennom og avtaler hva som skal skje og hvor lenge det skal vare.

Se faktaboksen for mer informasjon om hvordan TOO-behandlingen gjennomføres.

Les også: Forebygg de fem vanligste tannplagene

– Går ut over livskvaliteten

– Hvorfor er det så viktig å nå ut og hjelpe de som lider av ekstrem tannlegeskrekk?

– Det er viktig fordi mange av disse pasientene har dårlig livskvalitet fordi tennene deres er så dårlige, noen har ikke tenner igjen. De kan ikke smile og de kan også ha skamfølelse knyttet til tennene, som er hemmende både på jobb og sosialt, svarer Torper og fortsetter:

– I tillegg er det å gå rundt med fobi og skrekk for noe i seg selv en stor belastning. Ikke minst er det helsefarlig å gå rundt med mye betennelser i kjeven sin.

I region Øst har de hatt TOO-tilbudet i om lag fire år. I 2015 behandlet de 244 pasienter. Pågangen har vært så stor at det har vært lang ventetid for å få startet behandlingen, forklarer Torper.

– Det har vært opptil et halvt års venteliste for å komme inn til behandling hos oss. Men vi prøver å utnytte kapasiteten så godt vi kan.

– Når folk først har tatt mot til seg og henvendt seg så vil vi få dem så fort som mulig inn under vingene våre, så de blir ivaretatt. Det koster gjerne mye å ta kontakt, sier tannlegen.

Torper mener det er et enormt behov for tilbudet og at det er veldig viktig å få frem budskapet om at det er hjelp å få.

– Jo mer tilbudet blir kjent, jo flere pasienter kommer, men vi vil tilpasse kapasiteten i forhold til etterspørselen.

Les også: Unngå at barna får tannlegeskrekk

– Viktig at det offentlige tar regningen

I 2014 fikk 627 pasienter behandling gjennom TOO-tilbudet. Dette økte til over 900 i fjor, opplyser Helsedirektoratet.

– Pågangen øker og mange steder er det ventelister. Lange ventetider er ikke heldig. Når pasientene først tar kontakt, bør de komme raskt inn og komme i gang, sier seniorrådgiver Ragnhild Elin Nordengen i Helsedirektoratet til ABC Nyheter.

– Tilbudet skal bygges ut gradvis. Det har vært økte midler hvert år siden 2012. I 2016 ble det utbetalt om lag 30 millioner kroner, og det er foreslått 5 nye millioner i statsbudsjettet for 2017, totalt 35 millioner kroner, fortsetter hun.

Nordengen forklarer at tilskuddsordningen til TOO-tilbudet ble opprettet i 2012 etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Målet har vært å etablere et tilrettelagt behandlingstilbud, og lære mer om målgruppen, behandlingsmetoder og kostnader med tanke på å opprette et permanent tilbud og eventuell lovfesting av dette.

Erfaringer så langt viser at pasientene er svært glade for tilbudet som gjør at de kan klare å gjennomføre tannbehandling. I 2015 hadde 70 prosent av pasientene innen ordningen et middels eller stort tannbehandlingsbehov.

– Det er viktig med offentlig finansiering siden mange har et stort behov som er oppsamlet over lang tid, sier seniorrådgiveren til ABC Nyheter.

Les også: Tannpuss beskytter hjertet

Personvernpolicy