Ofte vet ikke pasientene at de har kreft

Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten mener det under gitte omstendigheter bør innføres et nasjonalt screeningprogram for tykktarms- og endetarmskreft.

Rådet mener det er tilstrekkelig dokumentert at screening reduserer tarmkreftdødeligheten. Vedtaket om å anbefale et nasjonalt screeningprogram ble gjort etter et åpent møte i Oslo torsdag, der det ble sett på fordeler og ulemper ved en innføring.

I fire år har det pågått et pilotprosjekt i Helse sør-øst med deltakere fra Østfold, Akershus og Buskerud. Så langt har den rutinemessige undersøkelsen for tarmkreft avdekket over 1.900 avanserte forstadier, altså høyrisikopolypper, og mer enn 223 krefttilfeller.

De positive resultatene var utgangspunktet for et forslag til vedtak om at det innføres et nasjonalt screeningprogram. Det er imidlertid ikke bevist at prosjektet har redusert forekomsten av tarmkreft.

Må ha nok kapasitet

Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten anbefaler nå at Helsedirektoratet, i samarbeid med de regionale helseforetakene, Kreftregisteret og forskningsinstitusjonene, skal vurdere hvilke metoder som skal brukes i et nasjonalt program.

En av forutsetningene er at det er nok kapasitet ved oppstart, slik at andre pasienter som trenger undersøkelser og behandling ikke blir tilsidesatt, heter i vedtaket fra rådet.

Ressurser

I torsdagens debatt var det største spørsmålet hva som er riktig bruk av ressurser. Professor Bjørn Hofmann ved NTNU Gjøvik og Universitetet i Oslo har samlet de etiske aspektene ved nasjonal screening:

– Mye koker ned til det moralske spørsmålet om samfunnet skal bruke ressurser på å invitere 70.000 personer årlig for å undersøke 4.000 med koloskop, hvorav 8 personer får perforert tarmen, 640 får moderate eller alvorlige magesmerter, 0-1 dør og 2.000 får fjernet polypper uten å ha noen nytte av det for å forhindre 110 personer fra å dø av tarmkreft uten at den totale dødeligheten reduseres, skriver han.

Les også: Flere studier viser at immunterapi er effektivt mot aggressive kreftformer

Stadig flere under 50 år får tarmkreft

Nasjonalt Råd for Prioritering i Helse- og Omsorgssektoren ønsker å diskutere mulighetene for et nasjonalt program for tarmkreftscreening. Fjerning av alvorlige forstadier forebygger krefttilfeller, men da må kreft i tidlige stadier og alvorlige forstadier oppdages først. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Thomas de Lange leder det norske pilotprosjektet på tarmkreftscreening:

– I beste fall kan vi oppdage og behandle forstadier, altså polypper, før det i det hele tatt har blitt kreft. I tillegg er mye av kreften som vi oppdager, rundt 60-70 prosent, i et tidlig stadium, der prognosene er svært gode og behandlingen ofte er forholdsvis ukomplisert.

Ofte vet ikke pasientene at de har kreft før de har tydelige symptomer, noe som ofte først dukker opp når kreften er langt framskreden og har spredt seg.

Stor organisering

I pilotundersøkelsen brukes det to metoder: Det letes etter usynlig blod i avføringsprøver eller det brukes tarmkikkertundersøkelser. De Lange påpeker ulemper ved undersøkelsene:

– Det kan være psykisk stress forbundet med undersøkelsen. For noen få kan den generelle helsetilstanden og alvorlige andre sykdommer gjøre at en undersøkelse ikke er tilrådelig. Til sjuende og sist må det være opp til hver enkelt om de føler det er riktig å delta i screening, ut fra den enkeltes forutsetninger.

I torsdagens vedtak skriver rådet at det nøye må vurderes hvem som skal screenes og i hvilken alder det bør gjøres og ikke minst hvordan alt skal organiseres.

Les også: Mange liv kan reddes med tarmkreft-screening

WHO-rapport om kreftfremkallende kjøtt: Bacon i samme kategori som som sigaretter